|
|
Min forskrudde Vålerengaverden
Ah…dæven. Hockeysesongen har startet!
Overganger med undergangstoner ?
Empati og apati, hånd i hånd
Unskyld at jeg spør…
Psyng spillerne gode!
Dr. Stockmanns betraktninger
Han elsker mat…
Ærede forsamling, mine damer og herrer!
Farvel
Hockey, hjernetrim og Håkan Södergren
Har vi kjøpt de spillerne vi skulle…
Nei til by - bygd derby!
Slagkraftig dialekt
Enga Tifo
Min forskrudde Vålerengaverden
Ah…dæven. Hockeysesongen har startet!
Overganger med undergangstoner ?
Empati og apati, hånd i hånd
Unskyld at jeg spør…
Psyng spillerne gode!
Dr. Stockmanns betraktninger
Han elsker mat…
Ærede forsamling, mine damer og herrer!
Farvel
Hockey, hjernetrim og Håkan Södergren
Har vi kjøpt de spillerne vi skulle…
Nei til by - bygd derby!
Alle har vi forskjellige måter å leve ut vår Vålerengaisme på. Noen bryr seg om alt og farer opp i sinne over all den urett som påføres vår kjære uskyldsrene klubb. Andre går på kamper, ser på dem med halvinteresserte blikk, og returnerer så hjem uten å helt ha tatt av enten det endte med seier eller tap. Noen ser alt gjennom et par intense år, for så å falle helt bort. Kanskje fikk dem seg ei ny dame, bikkje, oter eller kanskje ga dem rett og slett faen i hele dritten.
Det koster å leve med konstante skuffelser og tapte drømmer i år etter år. Mange følger klubben kun gjennom mediene, dvs at de aldri går på kamp selv, men føler at de veit så mye om klubb, spillere og kamputfall at de har all verdens rett til å synse om dette overfor venner, kjente og ikke minst ukjente. Svært mange stiller opp på hjemmekampene i år etter år, i tiår etter tiår, egentlig uten at noen andre har lagt merke til at de har vært til stede. De sitter der på sitt sete, sier ingenting, spiser pølser med sennep, drar hjem til kjerringa og blokkleiligheten , setter seg ned i stresslessen og venter på at nok en arbeidsuke skal begynne på lageret der de jobber. For disse er Vålerengas kamper det lille lyspunktet som hindrer dem i å tørne fullstendig. Selv om de alltid taper, selv om det sjelden er særlig underholdende. Husker du Ivers, Yngve og Pål Jacobsen?, pleier disse kara stadig å si. Når nåtida stinker hjelper det godt å mimre litt.
Noen supportere, ja de ynder å kalle seg det, må være møkk dritings for å i det hele tatt gidde å gå på kamp, hvis ikke promilla er inntakt kan det heller være det samme med hele VIF. Festen med resten av gutta er viktigst, seier og poeng betyr ikke så mye. Andre truer med ikke å møte opp til neste kamp hvis DEN spesielle spilleren er i lagoppstillinga, det hjelper ikke hvis laget vinner når den "kålabien" er der ute på matta.
Noen av oss prøvde med en enkel seremoni å begrave VIF som toppklubb etter at nok et tap var et faktum. Hvorfor ikke innse det som vi egentlig har visst siden 1986? Vi snakker om potensiale, sjel og tradisjoner. Vinner vi noe ved å stadig å nevne disse begrepene? Når vi i løpet av de tre siste sesongene har spilt over 70 seriekamper og at kanskje toppen 17-18 av dem er vunnet synes jeg det er på tide at vi kaller en spade for en spade. Hva er galt med å fortelle omverdenen at vi føler det er på tide at VIF først som sist kan begraves som toppklubb? En toppklubb sørger for å til enhver tid alltid ha spillere som faktisk er i stand til å vinne fotballkamper, både fysisk og psykisk. Har Vålerenga det? At vi uka etter dette henta inn tre nye spillere sier vel en del om at andre høyere opp i systemet følte det samme.
Kanskje vår litt "på kanten plan" var det som skulle til?
Alt for få engasjerer seg aktivt i det som skjer rundt og i klubben. Hvorfor ikke kle seg naken, løpe over Ullevål matta med "møkk lei" tagga rundt rasshølet? Hva med å klatre opp på taket på hovedtribuna og true med å hoppe ned, og samtidig ta med deg både kjerring og svigermor I fallet? Vi er alle forskjellige og godt er vel det. Det viktigste er tross alt å bry seg om klubben, på den måten man selv føler for. Gjør hva du vil, men svikt aldri. Da er du ingen supporter.
Så over til noe helt annet, nemlig våre kjære naboer fra byens bedre stilte områder, ski og fotballclubben Lyn. Gratulerer med opprykket venner. Helt ærlig. Det er mange år siden jeg slutta å bry meg med hva den klubben gjorde eller ikke gjorde. Problemet deres er at ingen andre i denne byen gjør det heller. Opprykkskamp mot Eik en solfylt søndag i september, 1001 tilskuere. Husker med ett Haug og Kaasas visdomsord fra i fjor. Lyn har et større potensiale enn Vålerenga hevda disse to staute karene.
Det er bare å bøye seg i støvet og innse at gutta hadde rett. Godt anvendte millioner, Atle Brynestad. En sikker investering. Neste år står hele fotballoslo bak dere. Greit at det er sløseri å skvette penger inn i VIFsluket, men Lyn? Ærlig talt Atle, jeg trodde du var SMART jeg.
Tida får vise om vi møtes til neste sesong. I cupen kanskje.
Publikumslagene Lsk og Stabæk møttes her om dagen, til et reint trepoengs oppgjør hvor begge hadde medaljer i sikte. 3000 trofaste møtte opp i fotballnorges høyborg. De fleste for å høre på Norges beste supportere som ingen går lei av å høre på. Hørte jeg 2000 syngende? 2300? 2500! Første, andre, 2700!, 2700. Første, andre og… 3100! 3100 syngende supportere. Takket være mannen i den gule hatten der borte. Trenger man å bruke mer tid på disse to "toppklubbene"? Nei.
VÅR nye mann fra Estland kommer til å bli en spiller vi får jævlig god nytta av i åra framover. Gi han litt tid, det er ikke lett å komme til en klubb proppfull av spillere uten selvtillit, det smitter fort over på en selv. Kristen er en klassespiller og han har fart i kroppen, noe som ellers stort sett er et fremmedord i Vålerenga. Disse linjer blir skrevet få dager før vi møter Rosenborg til mulig skjebnekamp på Ullevål. Etter å ha sett trønderne leke med Helsingborg skal det holde vel hardt å ta poeng fra dette fantastiske laget. Håpet er at de undervurderer oss og at de helst vil avgjøre gullkampen hjemme på Lerkendal om 14 dager. Faktum er at ingen av dagens VIF spillere hadde vært i nærheten av en plass i RBKs førsteoppstilling. Jeg er utrolig imponert over hva de får til der oppe.
Rune Bratseth er sportssjef. Forståelig med tanke på hva han har vært med på i norsk og i internasjonal fotball opp i gjennom årene. Vålerenga ansatte visstnok plutselig en sportssjef de også her i våres. En hyggelig mann, men hva veit han? Har han kontakter, har han respekt innad i fotballmiljøet? Hva var kriteriene for den ansettelsen? La aldri merke til at den stillinga ble "lyst ut" slik at tunge aktører kunne søke. Jan Åge Fjørtoft hadde helt sikkert tatt den jobben, eller Jostein Flo. Hva med Mini. Sier ikke at de er bedre egna enn den utvalgte, men……skal vi opp blant de beste må vi tilknytte oss de beste. For å si det sånn: det er vanskelig å drive en god fotballpub hvis du kun har 8 tommers tvskjermer.
Kan de som er ansvarlige for kontrakter og ansettelser i Vålerenga være så snille å rekke opp hånda?
Hvem har ansvaret for at de spillerne vi kunne og burde ha hatt ikke er her og motsatt? Hvem ga Levernes 3 års kontrakt i fjor sommer?
Riisnæs ny kontrakt etter den verdiløse fjorårssesongen? Musa? Lista er uendelig opp igjennom åra.
Skal vi nå ta hverandre i hendene alle sammen og love at vi skal prøve alt vi kan for å engang kunne bli noe å regne med her i landet? Skal vi være så kyniske at vi sier at kun de beste og det beste er godt nok for klubben vår?
Dette gjelder også i junioravdelinga. Oslos beste spillere skal spille for Vålerenga. Eliten møtes hos oss.
Alle kan ikke spille for Vålerenga, er du ikke god nok så spill for ditt lokale lag, det gjorde jeg og det blei da folk ut av meg også. Nå må vi slutte med å være så forbanna sosiale. Det er en fotballklubb vi skal være, ikke Oslo kommunes feilslåtte ungdomspolitikks gode samvittighet. For oss er det viktigere å redde tre gutter fra gata enn å vinne fotballkamper har et par av klubbens høyest profilerte skikkelser engang uttalt. Er det rart at ting ikke går som det skal der oppe når sånne folk sitter og bestemmer? Når du kommer til Vålerenga skal det være fordi at du er best, eller vil bli best, ikke for å ha et alternativ til livet på gata. Brakka er da faen meg ikke noe sosialkontor. Vålerenga mot rasisme kampanjen har vært utrolig viktig for klubben, den har gitt oss mange nye venner og brunskjortene har skjønt at det ikke er plass for lavpanner som dem i vår store familie. Men, og jeg sier men, det viktigste for klubbens tilhengere er tross alt det sportslige.
Ingen ting er viktigere. Hva er vi vel uten en cupfinale, uten en tur til London og Istanbul, uten ei bøtte å putte inn i skapet? Det er de sportslige resultatene som gjør oss til det vi er, eller for øyeblikket til det vi ikke er. Rosenborg har skjønt det og jeg tror ikke Eggen hadde vært særlig blid hvis du hadde kalt dem for usosiale og selvopptatte selv om de kjøper alt og alle. Enten så er du med eller så er du ikke med. Skal vi være med?
Når dere leser dette er Startkampen nær forestående. Nok en skjebnekamp, nok en prøvelse og nok en påkjenning for tynnslitte nerver. Møt opp, støtt klubben, støtt gutta, støtt deg selv og folket på tribunene. Rykker vi ned så rykker vi ned. Spillere forsvinner, de gir faen, begrepet lojalitet er ikke alltid så tilstedeværende hos alle. Vi derimot, vi forblir ved vår lest og lever i håpet om bedre tider. Tråkk på meg, spytt på meg, bank meg helseløs, drikk opp øllet mitt, gjør hva faen du vil mot meg. Svikte Vålerenga får du meg aldri til å gjøre. Vi sees i Manglerudhallen i kveld.
Kjell G,
Usensurert.
"Hockey???", sier du. Jada, selv om vi også nærmer oss de siste skjebneoppgjørene i det som står i hodet på alle, fotballsesongen, kan det kanskje være greit å få litt info om sesongen som kommer? Til og med undertegnede, som egentlig har en noe sterkere kjærlighet for hockeyen fremfor fotballen, har delvis store problemer med å fokusere på iskrigen som kommer. Men vi er allerede i gang med årets sesong..
I skrivende stund har vi hatt årets første kamp. Vi møtte medaljekandidat og hovedutfordrer Frisk/Asker på Jordal. Og hvilken pangstart det ble på sesongen! Vålerenga valset over silkerampen 9-1 foran mer enn 2800 tilskuere. Fullt på Klansfeltet, stor stemning i den gode gamle Amfien, gnistrende spill og trøkk fra våre iskrigere og på toppen av det hele: en bra dommer! En herlig start, håper at dette fortsetter slik. Da blir det bøtte, folkens!
Hva slags lag har vi og hva kan sesongen bringe? Skal prøve å gjøre det kort: Det er ti-lags serie i denne sesongen også. Og det vise
forbundet fant ut at denne gangen skal ingen rykke verken opp eller ned. Man vil ha mer kontinuitet og stabilitet, og i pressemeldingen fra Forbundet er det henvist til at "dette også er et system som gjelder i profesjonell Nord-amerikansk idrett". For det er jo helt klart at vi skal sammenligne norsk eliteserie med yankeenes idrett. Det kunne kanskje bare vært mongolsk kulestøting som er lenger ifra..... (eh). Uansett, dette betyr jo ingen ting som helst for oss, risken for at vi skal rykke ned er vel omtrent like høy som risken for at Vålerenga Fotball vinner Tippeligaen .Derimot kan vi le....eller sympatisere med Jimmern som er trener i Hasle/Løren i første divisjon, og fikk sine
opprykksdrømmer knust av denne pressemeldingen. Vi kan jo ellers nøye oss med å konstatere at denne avgjørelsen faller inn i den laaaaange rekken med idiotiske avgjørelser som taes av forbund og tinget. I og med at man ikke forandret på noen ting ellers måtte vi vel regne med at de smarte hoder fant på NOE rart. De har jo tradisjon for minst en bærturavgjørelse i løpet av sesongen. Gjerne flere. Å tro at dette vil bedre eliteserienivået er det samme som å tro at en 10-lagsserie vil bli jevnspilt på de nærmeste 5 årene.
Vi har beholdt bonusrundene som lissom skal bidra til å jevne ut tabellen. Yeah, right. Det hadde vært greit med mange kamper dersom motstanden var god nok. Eller færre kamper slik det er nå. Men 10 lags serie og bonuskamper er like dødfødt som Napoleons marsj inn i Russland. (!) Tenk dere hvor demoraliserende det er for spillerne på Furuset å tape 13-1. Ingen liker å tape. Og hvor vanskelig det kan være for våre gutter å motivere seg
til en slik kamp. Jeg stoler allikevel på at våre spillere gjør som i fjor og gir publikum brukbar underholdning, enten vi spiller mot Storhamar eller Lørenskog. (Eh, ja...med unntak av tapet mot sistnevnte klubb....)
Og med tanke på hva gutta viste mot Frisk i den første matchen ser det ganske lovende ut med tanke på hva våre spillere vil gjøre for publikummet denne sesongen.
Laget vårt ser ikke så ille ut, selv om vi har mistet en del spillere. Lubos Sikela og Jan Roar Fagerli har gitt seg både hos oss og med aktivt spill generelt. Åke Liljebjørn fikk ikke nok penger og dro tilbake til Italia. Tror ikke jeg er så lei meg for det, hvis vi ser helt ærlig på det syns jeg ikke han imponerte såååå stort, selv om han var ok. Vi har fått inn en ny back, Ørjan Nilsson fra
Frisk/Asker. Denne karen grisetakla Bård i forrige sesong, får håpe det ikke ligger noen bikkjer begravd
her... Tøff er han nok, kan bli enda en publikumsfavoritt. Vi har også fått en annen stor, svensk back; Henrik Bjørkman fra Västerås.
Begge ga meg et godt inntrykk i sin første match, tøffe og villige. Ellers fortsetter Atle Olsen, Sørlie, Gällstedt, Ryman og vår egen Andre Høybyhagen, en ekte Vålerengagutt som har spilt seg til fast plass. En back til skal visstnok hentes inn, hvem det blir er ikke sikkert.
Framover er det svært likt som i fjor. Det er faktisk bare Tommy Marthinsen som er ny. Og vi har beholdt tøffingen Barklund, slepne Brummer og goalgetteren Englund. For ikke å snakke om Engagutta Rune Fjeldstad, Kenneth Larsen og Ricky Nygård. Og Øystein Olsen. Alle vet hva sistnevnte står for. Hvis du ikke gjør det, burde du gå tilbake til tv`en og kikke videre på Antikviteter og Snurrepiperier......
Tveten, Abrahamsson, (i trening igjen etter å ha operert milten, velkommen Hasse!), Thompson og Morten Ask runder av det vi har av offensive krefter. Fra egne ungdomsrekker har vi også den meget lovende Christian Thygesen. Thygesen fikk masse istid i sesongåpningen og han så også frisk og sulten ut. Fra egen stall har vi også Kim Frydenberg.
På keeperplass har det skjedd ting. CASH-bjørn stakk som sagt, men vi har hentet inn to nye keepere: Alexander Betsinkokos, hentet fra M/S og finske Marko Rantanen som kommer fra Newcastle i engelsk serie. Betsinkokos har stått ganske bra i treningskamper, men Rantanen er et "større" navn og det var også han som åpnet i mål mot Frisk nettopp. Og han gjorde et glimrende kamp! Keepersituasjonen ser dermed ganske bra ut, vi har også Tommy Lund og Roger Bruvang i stallen. Lund har også gjort en bra jobb i treningskampene før sesongstart.
Av motstanderne våre er det kun to som kan true oss: Storhamar og Frisk. Egentlig kult at Frisk har hevet seg, da er det i hvert fall dobbelt så mange kamper hvor utfallet ikke er like gitt som i det andre kampene. Frisk var dessverre ganske svake mot oss i sesongstarten, men jeg tror bønda kan bedre. Vålerenga var nemlig ganske så heftige og jeg tror vi rett og slett sjokkerte Askerbøringene. Storhamar er nok noe svekket, Petter "Soprano" Salsten har nemlig lagt opp. Petter Thoresen er ute, Smirnov er nå deres spillende trener. Åssen kan han være trener når han visstnok ikke snakker så mye annet enn en litt kjip østuralsk russisk dialekt? De har fått en ny østeuropeer, Lavrentiev, mens laget
ellers ser ganske likt ut. Skulle kanskje tro at savnet etter Thoresen og Salsten kan merkes? Frisk/Asker har mistet en del spillere, men de har og fått en del nye og laget virker sterkere på papiret. Spillerne som har gått er nå å finne i kokosklubber som Furuset, Kongsvinger(!!) og Jutul, samt at ex-VIFer
Neka Bjørnstad og dvergen Høyem har slutta. Det ble vel for mye trening for Neka i Frisk også. Og jeg kommer ikke til å savne norsk hockeys svar på den onde dvergen Dennis Wise. Det største tapet for Frisk er vel nettopp Ørjan Nilsson som vi har fått. Bærumsklubben har hentet en finne fra eliteserielaget Ässät, en spiller fra junioravdelingen til Färjestad og sist, men ikke minst; Lars Håkon Andersen fra Stjernen. Og på toppen av det gjør vår gamle Vegar Barlie hockey-comebacket sitt hos Askerbønda. Hvorvidt han var tilbudt plass hos oss vet jeg ikke. Men ryktene kommer garantert til å fly...som de alltid gjør i Vålerengasammenheng.
Om de andre lagene kan det nevnes at Stjernen har signa to østeuropeere, (tsjekkere?), TIK har nå begynt å kalle seg Black Panthers, (herregud...), og at M/S ikke får lov av forbundet å bruke M/S-hallen. Hva er det med forbundet, kan man jo spørre seg. Greit at hallen deres suger store lyserøde elefanter, men
hvis de har kunnet bruke den de siste 3-4 årene så kan man jo spørre hva som er galt med den nå? Et adskillig viktigere poeng er at man (idiotisk nok, som sagt) har en 10-lags serie. Hvorfor prøver man da å slå beina under de klubbene som er med? Joda, vi skal på død og liv ha 10-lag, men hallene til alle 10 er ikke bra nok. Glupt. M/S fikk beskjed en måned før de skal levere sin spilleliste. Enda en god ide. Vel, det er jo ikke vårt problem i utgangspunktet, men i det store og hele så vitner dette nok en gang om inkompetansen som finnes blant "lederne" i hockey-Norge. Og vi vil nok merke den vi og. Så det er like greit å stå på barrikadene med en gang.
Sesongen da? Vel, Continental-cup er rett rundt hjørnet. 2.runde spilles i Fredrikshavn i slutten av oktober. DET er en skikkelig godtur som mange bør dra på. Høres bra ut, eller hva? Seriemesterskapet og Norgesmesterskapet kommer nok til å stå mellom oss og Mjøsbønda nok en gang, men Frisk er nok en sterkere utfordrer enn i fjor. Generelt sitter jeg med en følelse av at de andre lagene er som før, og kanskje til og med litt svakere? Stjernen, TIK og Sparta kan nok by på bittelitt motstand, M/S også til tider, men det er lissom ingen tvil: de ligger alle milevis bak oss og SIL, og noen kalkunkøllelengder bak Frisk.
Og nettopp det burde være noe som Forbundet og Serieforeningen burde snart skjønne. 10-lags seire har ikke bedret nivået i de andre klubbene. VIF og Storhamar er stort sett som før, mens det er Frisk som har tatt noen steg framover. De mindre klubbene må bruke ressurser på reisebudsjetter, utstyr, og alt som et hockeylag trenger. Og når de møter 9 andre lag blir det dyrere. De rike blir rikere, de fattige sliter. Sånn er det, og det burde man skjønne. Har alltid mast om 8-lagsserie. Jeg vil ha 6-lags nå. Kanskje det er som pruting...jeg sier 6, serieforeningen sier 10 og vi ender på 8. Eller kanskje ikke.....
Hva med de som følger Vålerenga året rundt da? Og det er HELT forståelig om noen syns at det forsatt er for mange kjedelige kamper. Det kan drepe interessen til alle andre enn de mest psykotiske. Man kan bare ikke kreve at folk skal komme til alle disse kampene. Allikevel vil jeg vanlig oppfordre dere til å besøke gamle gode Jordal Amfi. Jeg tror vi har et godt lag som vil gi valuta for inngangspengene, selv mot kokoslagene. Mest interesse kan det, og bør det, være mot SIL og Storhamar, men også Stjernen, TIK og Sparta kan være ålreite kamper. Borteturer til nevnte lag kan bli dritbra, vi kjører vel med Bohembussen, som er en suksess hver gang. Det er som regel ganske hyggelig å dra på hockeytur, alle kjenner alle og stemningen på bussen er bra den. Derimot bør vi i Klanen burde skjerpe oss på et par ting når matchen er i gang. Først og fremst mer synging og mer varierte sanger. De fleste av oss kan de lengre sangene også, ikke bare "Vål`enga min religion" og "Enga klapp klapp klapp". Også kanskje man kan finne tilbake til den gamle humoren og vittighetene som er ganske så fraværende nå? Vi kan helt klart forbedre oss......
Vel, da er det ikke mer å si enn at jeg gleder meg stort til å se våre hockeykrigere i aksjon igjen. Håper dere andre gjør det og. Sees på Amfien og Bohembussen....
HIPHOP
EU er en organisasjon bygd på diverse prinsipper, blant annet prinsippene om fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette er prinsipper også Norge har anerkjent og er bundet av i og med EØS-avtalen. Dette er knapt nok kontroversielt utenfor den engeste kretsen av byhatende EU motstandere, så hvorfor trekke dem frem her, i Klansropet av alle steder?
Stikkordet er Perugia: I sommer ville Serie-A klubben hente en belgisk spiller på tross av han var under kontrakt, men de ville ikke betale for ham. Isteden insisterte de på at de ovennevnte prinsippene om fri flyt av varer tjenester osv. osv. ble brutt når fotballspilleren ikke ble behandlet som enhver annen arbeidstager med tre måneders oppsigelse og ferdig med det.
EU er en organisasjon som tar prinsippene sine alvorlig og dermed var
det kanskje ingen bombe at EUs kommissær for fri konkurranse fant at dagens overgangsordning i fotball er ulovlig. UEFA og FIFA har i fellesskap jobbet først for redde dagens system og deretter med å komme fram til en kompromissløsning.
Uansett ser det ut til at lange kontrakter er en saga blott, og at klubbene kommer til å gå glipp av de inntektene - de enorme inntektene - de hittil har kunnet regne med gjennom handel med spillere. I praksis har overgangssystemet fungert som en slags sosialtjeneste: penger som har tilflytt de aller største klubbene gjennom Premier League avtalen med Sky Sports, Champions League inntektene og lignende har blitt fordelt ut over Europa (og for så vidt videre enn det) ned til de minste fillelag på landsbygda. Det sier seg selv at når et slikt system er truet vil det bli store omveltninger, ikke minst her i landet hvor fotballen har vokst seg forholdsvis fet de siste årene med penger som opprinnelig stammer annetsteds fra. (Og vi grøsser ved tanken på hvordan på hvordan de har det i Real Madrid, som
har en halv milliard i gjeld og all sin kapital bundet opp i spillere som kan være verdiløse om et par uker, f. eks kan Figo tenkes å dra tilbake til Barcelona uten at Real mottar en peseta i kompensasjon.)
Dette høres dramatisk ut, og avisartiklene vi har sett i løpet av den
siste måneden gir absolutt ingen grunn til å tro at EU har ombestemt seg. Men, er det ikke for vilt? Er det virkelig fare for at vi våkner en morgen og leser at det økonomiske grunnlaget mye av norsk tippligafotball er basert på plutselig blir borte? Vi spør klubbformann i Vålerenga Morten Grødahl, som svarer både lenge og vel bare avbrutt nå og da av noen tilleggspørsmål.
- Dette er absolutt alvor. Det kommer til å skje store endringer, nesten uansett hva slags kompromisser FIFA/UEFA kommer opp med. Flere land har innsett at de ikke kan hindre utviklingen og er kommet på glid. Blant de store er det vel Tyskland, Italia og Spania som har ytt størst motstand mot EUs pålegg, men det ser ikke ut til at de vinner frem. Og dette kan skje raskt! Vi kan i verste fall se på en tidshorisont av størrelsesorden 14 dager. Uten at jeg skjønner hvordan det skal kunne være mulig tatt i betraktning tilfeller som Real Madrid - EU og UEFA/FIFA må nok komme opp med overgangsordninger så ikke halvparten av klubbene går konkurs med en gang. Det er forøvrig faktisk NFFs Per Ravn Omdal som skal lede UEFA/FIFA forhandlingsråd.
- Og det kommer til å ha store konsekvenser for norsk fotball. Totalbudsjettet for tippeligalagene er på drøye 500 MNok, av disse har norske klubber hatt en nettoinntekt på 140 MNok eller altså en tredjedel. Dette er penger som blir borte. Rosenborg er den eneste klubben som bruker like mye på innkjøp som på salg, alle de andre klubbene må innse at de kan forvente tildels store inntektstap. For eksempel er klubber som Tromsø og Stabæk per dags dato svært avhengige av overgangsmarkedet.
Hva er UEFA/FIFAs strategi fremover?
- Selv om jeg synes UEFA har vært treige i denne saken har de foreslått et kompromissforslag basert på et system der spillere under 18 år ikke skal være "utsatt" for overganger i det hele tatt. Bytter spillere mellom 18 og 24 år klubb skal et overgangsbeløp som tar hensyn til de kostnadene som er forbundet med å utvikle spillere. Spillere over 24 år vil fritt kunne bytte klubb. Det UEFA kanskje kunna ha prøvd å gjøre noe med er oppfatningen av fotballspillere som arbeidstagere kunne man ha definert dem som artister i stedet hadde et helt annet regelverk kommet i spill.
Og hvordan ligger Vålerenga an i dette løpet? Tom Nordlie påsto under møtet han hadde med Klanen i september at Vålerenga egentlig ikke er så sårbar på grunn av at klubben har såpass mange andre inntektsmuligheter. Stemmer det?
- Det man må ha klart for seg er at nesten alle taper i denne saken her.
Heldigvis er Vålerenga en av de klubbene som taper minst. Riktignok viser budsjettet fra i fjor at vi hentet inn neste en tredjedel av inntektene fra spillerkjøp, men det er ekstraordinært og skyldes salget av en enkelt spiller, nemlig John Carew. Ellers har Vålerenga aldri vært en klubb som har solgt noe særlig spillere. Utenom John Carew er det vel bare Brynjar Bjørn og nå nylig Pascal Simpson, og beløpene der var jo ganske beskjedne. Men som sagt, Vålerenga er en klubb som har et stort potensial til å hente inn inntekter både på å kapre flere tilskuere og flere sponsorer. Klubber som Brann, Viking, Rosenborg og tildels Molde er i samme situasjon. For Vålerengas del ligger kimen til suksess i å få til litt bedre sportslige resultater....sier han og flirer litt galgenhumoristisk.
- Det som blir veldig viktig fremover, både sportslig og økonomisk er å
få til talentutviklingsarbeidet, både gjennom egen stall og gjennom samarbeidsavtaler med andre klubber i regionen. Det kan tenkes at det nye systemet fører til en regional konsentrasjon, der de klubbene som overlever er de som representerer gitte områder, som Oslo, Trøndelag, Bergen osv og trekker det de trenger av spillere, tilskuere og sponsorer fra derfra.
Så du har ikke noen tro på at EUs nye regelverk vil føre til et system
som ligner det amerikanske der det er forbundene som "eier" spillerne og prøver å fordele dem etter spesielle regler i et forsøk på holde lagene på omtrent samme sportslige nivå? For det er jo alt annet enn preget av "sterk regional tilknytning".
- Jeg håper utviklingen ikke går den veien. Jeg tror det amerikanske systemet vil oppfattes som veldig kunstig i Europa. Og et slikt system fordrer nok at man gir avkall på ned- og opp-rykks ordningen, som tross alt gjør gir sporten en ekstra spenning.
Men, for å pense over på et litt annet tema, hvis ikke disse 140 MNok kommer til tippeligaen hvor går de da? For det er vel ingen grunn til å tro at de store klubbene ikke vil fortsette å selge seg svært dyrt til TV selskaper og lignende.
- Vel, enten så kommer pengene til å gå til spillerne, eller så kommer de til å gå til agentene. Man kan vel selv tenke seg hva slags sirkus vi kan vente oss hvis man får et fullstendig fritt marked der agentene kan forvente å dra inn noen millioner hver gang en spiller bytter klubb - og det eneste som skal til er en oppsigelse med tre måneders frist fra spillerens side: "Er du ikke misfornøyd der du er?", "Jeg kan sikkert ordne mer lønn til deg hvis du
går til klubb X", osv osv. Derfor tror jeg at vi vil se begrensninger i overgangsmarkedet nesten med en gang det nye systemet er på plass. Og det vil være regler som vil være felles over hele Europa, muligens med litt merkelige utslag for Norge, som for eksempel at man bare kan bytte klubb en måned i året f.eks. i desember eller julí. Det som overrasker meg litt er at NISO med Morgan Andersen i spissen går inn for dette. Jeg tror ikke de helt har tatt innover seg at EU har insistert på at det er snakk om gjensidig oppsigelse. Det vil si at de nest beste spillere som ikke passer helt
inn under en bestemt trener eller har en dårlig sesong av andre grunner plutselig kan ende "på gaten" før de vet ord av det. Klart at i en overgangsfase er det noen spillere som kommer til å gjøre store penger før klubbene skjønner hvordan de skal håndtere det nye, men i det
lange løp er jeg ikke sikker på at NISO satser riktig her.
Hvordan tror det går for norsk fotball fremover?
- Sist gang det var store endring, i forbindelse med Bosman-dommen, fikk flere klubber panikk og tegnet alt for lange kontrakter med spillerne, Vålerenga var vel en av klubbene som syndet der. Jeg tror vi vil se noe lignende nå: de fleste vil fly i flokk og gjøre en del kostbare tabber til å begynne med mens noen få skjønner den riktige fremgangsmåten med en gang og trekker fordeler av det. Det gjelder bare å være en av de klubbene som gjør de riktige grepene først.
En ting vi ikke har vært inne på er ASAets syn på saken. Det må vel være et hardt slag for dem at fotball generelt og klubben spesielt kanskje ikke er den potensielle gullgruven den var når overgangssystemet var i funksjon. Hvordan tror du de vil reagere?
- Vi får først se hva slags forslag Omdals forhandlingsråd kommer frem til, deretter må det utarbeides en strategi som skal presenteres ovenfor klubben og ASAet. Man trenger ikke nødvendigvis ta det for gitt at ASAet vil se helt svart på situasjonen. De har ikke måttet sette inn penger i klubben siden høsten 1998 og det kan tenkes de kan hjelpe klubben med ting som kan avhjelpe situasjonen. som for eksempel opsjonsordninger på senere sesonger eller lignende. Det er jo nettopp slike avanserte finansielle redskap ASAets folk behersker.
Så du ser lyst på situasjonen?
- Det er å ta for hardt i. Perugia saken kommer til å ramme norsk fotball hardt, det er tross alt et beløp på 140 MNok som blir borte. For å kompensere det inntektstapet må vi satse på å endre fordelingen av midler. For eksempel burde klubbene få en større bit av de TV inntektene som går til forbundet i dag. Andre ting man kan lure på er om man på Europa basis burde sette opp fordelingsmekanismer som kan erstatte overgangsmarkedet, en slags skatt på de store klubbene om du vil. Det finnes jo allerede noen slike ordninger, selv om de er beskjedne, Vålerenga mottok for eksempel 400 tusen kroner fra Champions League i fjor, sier Morten Grødahl.
Vi avslutter praten med noen ord om betydningen av å bygge opp et
velfungerende junior og rekrutt system, og er begge enige at Valhall kommer til å være svært viktig i den sammenhengen.
Summa summarum ser det ut til at klubbformannen har et visst tak på de enorme utfordringene Vålerenga, sammen med alle de andre norske tippeligaklubbene står overfor som resultat av denne saken. Men alle må være forberedt på at norsk og europeisk fotballvirkelighet kommer til å være svært forskjellig kanskje allerede før jul.
Proffen 16-19/9 2000
Det går nedover med mitt kjære Vålerenga... eller gjør det egentlig det? Strengt tatt har vi vært et bunnlag siden slutten av åttitallet og vi er det fortsatt. Rammevilkårene til klubben har endret seg drastisk men resultatene står der uendret, tap på tap. En liten karamell å suge på av og til, akkurat nok til å gi oss håp om at nå, nå går det bedre, men ikke mer. Slik jeg ser det står vi på stedet hvil og har ikke beveget oss sportslig på 15 år.
Ikke rart at en del mennesker som har Vålerenga som sin klubb føler avmakt og glir inn i en apatisk tilstand som ikke er med på å gjøre stemningen på tribunene noe å hige etter. Tatt i betraktning av hva vi har gått gjennom de siste 15 år er jeg stolt av det vi har prestert på tribunen denne sesongen. Hva er så forskjellen på de tre siste sesongene og de foregående sesongene da vi på tross av en uendelig rekke med tap (97 og 1. divisjon er ikke tatt i betraktning) tok disse nederlagene på hælen og hadde humoren og sjølironien som trøstetår. Slik jeg ser det har det med rammebetingelsene klubben har og hva vi ikke hadde. Når vi tapte med spillere som Bård Haga, Are Christensen, Håvard Lunde og Jan Kokkim hadde vi ikke store forhåpninger fra børjan og det kunne leves med tap, vi var jo ræva uansett. Når du derimot ser et par bein med 800 000,- i grunnlønn entrer banen og resten av stallen med et lønnsbudsjett på mangfoldige millioner følger hakk i hæl når det skal kriges mot våre erkefiender, da krever jeg resultater, ja hvert fall innsats over det som er normalt for en gymtime i grunnskolen. Når man er vitne til spillere som skal ta et kollektivt løft svikter oss gang på gang, sesong etter sesong, da kommer apatien smygende blant klubbens tilhengere. Vi er ikke blitt slått i bakken, vi har blitt sparket mens vi ligger nede de siste tre sesongene og det gjør vondt. Kanossagang, gammel jomfru, skafott eller steining, som Vålerengasupporter har du et vist snev av hvordan det var i de hine hårde dager med fysisk avstraffelse for det minste feiltrinn.
Nå er vi ikke SM-fantaster og heller ikke tilhengere av utspekulerte former for selvplaging. Problemet vårt er at vi er stolte og vi nekter å bøye av, vi lar kanskje være å synge noen minutter når vi nok en gang får en i trynet av spillere uten klubbfølelse. Vi er ikke alltid like høyt oppe som de andre klubbenes supportere som plukker medaljer i ny og ne etter at Rosenborg har tatt sitt, det er ikke så lett å glise med store åpne sår i ryggen. Men vi vil aldri svikte vårt kjære Vålerenga, klubben i vårt hjerte vil få folket i Oslo tilbake på tribunen den dagen vi vinner kamper og har spillere som tar ansvar over hele linja. Ikke bare når enkeltspillere har dagen og tror det er nok til å forsvare en fast plass på laget gjennom en lang og hard sesong. Nå håper jeg vi får oppleve en knallsesong allerede neste år. Denne vinteren må det ryddes opp på Valle. Trenere, administrasjon og ikke minst spillere må se seg sjøl i speilet og stille seg sjøl spørsmålet, hva gjør jeg her og hva kan jeg bidra med ? Så må det bevises i praksis fram til seriestart og hører jeg meldinger som "det løsner snart" så er det på hue ut. Vi skal ha spillere som vil noe og veit hva som kreves i den øverste delen av norsk fotball. Spillere som presterer bra på trening må også bevise det i kamp. Når klubbens treninger holder samme intensitet som i en middels 1.divisjonskamp er det ikke rart at enkelte spillere glimter til på trening og faller helt igjennom når våre arvefiender med bein i nesa står på motsatt banehalvdel.
Når spillere har prestert over tid og gitt alt for klubben og går på et tap skal de få vår støtte, ikke når man tar seg en øl i Bogstadveien etter det femte tapet på rad og synes sjøl man har prestert sånn passe. Nå blir det galt å skjære hele spillerstallen til Vålerenga over en kam men at det er en god del "ugress" som må bort, det tror jeg det er bred enighet om Som nevnt ovenfor er det stoltheten min som gjør at jeg fremdeles er å finne på Ullevåls tribuner, det i kombinasjon med en kjærlighet til klubben og alt det den representerer for meg. Vålerenga er mer som en livsstil en et lag du kikker etter resultatene til i avisene mandag morgen. Det er denne kombinasjonen av stolthet og kjærlighet som jeg håper er faktoren som gjør at Klanens medlemmer fortsetter å bære klubbens farger og emblemer med løftet hode og bevarer glimtet i øyet. Vi er kanskje ikke Norges beste lag, men vi er faen så stolte av å følge Vålerenga, uansett resultater. Det er en livsstil som krever ryggrad å følge hovedstadens flaggskip, spesielt mandag etter at klubben nok en gang har tapt for heltene til rånerne på Romerike.
Det er jammen deilig å vite at hatet til Klanen og Vålerenga til de grader står i sentrum hos Kanari Fansen og Brann Supporter Team, uansett hvor ræva våre gutter er. Det virker som jo mer vi taper jo større blir de andre supporterklubbenes komplekser. Hver eneste mulighet som byr seg blir brukt til å slenge dritt om oss og i de siste kampene har Kanarifansen brukt like mye energi på å hetse Klanen som å støtte sine egne spillere. God bedring sier jeg, hos Klanen er det våre egne gutter som står i fokus.
Evig tro
Dette er et forsøk på å samle tankene etter gårsdagens forferdelige oppvisning mot Molde. Selv om jeg sitter inne med uendelig mye eder og galle skal jeg prøve å beherske meg, og presse ut av meg noen av mine tanker om hvorfor denne sesongen ser ut til å overgå hele 90-tallet (unntatt 97, da) hva angår begredelig innsats på fotballbanen. Dette er min subjektive mening om tingenes tilstand på Valle og er sikkert forenklet og bla-bla-bla, men jeg hiver meg uti det.
Sånn jeg ser det er det folka som sitter i styre og stell som må ta hovedansvaret for elendigheten. Etter opprykket i 97 så framtida lys ut, eller kanskje er det riktigere å si at den burde sett lys ut. Vi opplevde et trykk og en stemning rundt klubben som man sikkert må tilbake til 60-tallet for å finne maken til. Muligens var det stor halloi på 80-tallet også men det er jeg ikke gammel nok til å huske. Eller er jeg for gammel til å huske det?? Hmmm!! Tilbake til 97.
Man kan sikkert si mye rart om Vidar Davidsen som person, men som trener går han i mine øyne langt utapå Lars Tjærnås som styret i all sin uendelige visdom gjorde til trener foran 98-sesongen. Det mest negative jeg kan komme på i forbindelse med Davidsen og fotball er at fyren personlig klarte å drive Tommy Berntsen fra klubben og opp til Rånerriket, der han i dag har spilt seg inn i landslagsdiskusjonen. Så kan man jo spørre seg hvorfor ingen fra styret grep inn overfor Davidsen. Jeg mener; det var vel andre enn de to på treningene?? Åkke som; Vi vet alle hvordan det gikk med L.T. ved roret. Fullstendig planløst gikk han til verks og måtte reddes av Drillo. Rett nok en lojal handling å underordne seg på den måten. Tjærnås var en fin fyr han, men ubrukelig som trener. "Lojal" er derimot et ord som ikke går godt overens med gammelkommunisten fra Østfold. Han styrer dit penga er, og etter å han unnagjort diverse kommentatorjobber i vinterhalvåret stakk han innom noen treninger før Røkke & Co vifta med pundsedler under nesa hans. Og borte ble han, med styrets velsignelse.
Som etterfølger ble Kalle Løberg ansatt. Også det en trivelig fyr, med mange år i klubben. Men for en trener da gitt!! Jeg rusler oppom Valle rett som det er, og det jeg så på treningene der i fjor overgår det meste jeg har sett av sludder og vås på en fotballtrening. Spillera sto nærmest stille og sparka ballen til hverandre. For ordens skyld: det var , hvis man så veldig godt etter, faktisk mulig å se at det liksom skulle være five-a-side. Løberg selv løp å henta ballen når gutta ikke sendte presise pasninger eller noen klarte å stoppe ballen. Så kom Diallo og Morten Pettersen og plassen ble redda på håret nok en gang. Ryktene gikk om at Løberg ikke ville bli reengasjert som hovedtrener. I mine værste mareritt så jeg for meg hva det neste ville bli: Dan Børge Akerø, Tom A. Schanke, Ivar Hoff, kort sagt alle tenkelige tullinger som på en eller annen måte er sånn måtelig interessert i norsk fotball. Men så falt valget etter mye om og men på Tom Nordlie. Urutinert, ja vel, men med fersk erfaring i å trene et undervurdert lag. Med en hyperfarlig Diallo og et par ekstra forsterkninger skulle vi endelig slippe ydmykelsen det er å stå èn runde før serieslutt med oppspiste negler og skrantende lever. Men nei da! Gutteklubben Ugrei på Valle fant ut at nå var tida inne til å sette i gang med litt skikkelig faenskap. Jeg orker ikke å rippe opp i hele historien. Alle som er i stand til å lese en avis eller skru på Tv'en fikk med seg hver lille detalj likevel. At ikke Nordlie reiv i stykker kontrakten mens dette pågikk sier ikke så rent lite om hans pågangsmot og ambisjoner. Og så ble alle venner igjen. Men ingen gjorde en dritt for klubben. Så mens krangelen pågikk dreit man i å tenke på å forsterke det samme laget som to år på rad med nød og neppe hadde berget plassen. En god del var også med på nedrykket i 96. Pettersen ble etter hva jeg vet ikke engang tilbudt kontrakt, mens en eller annen luring fant ut at vi ikke trengte Diallo. Vi hadde jo spisser som til sammen putta noe sånn som 10 mål til sammen pr.sesong, så da så!!
Vinteren gikk og Tom Nordlie måtte selv bestille billetter til La Manga, men gutta i styret sikkert satt å finleste aviser for å få med seg hva de andre i styret hadde for seg. Men så kom et lite lysglimt: Rekdal skulle spille i hvert fall vårsesongen. "Så flinke vi er" tenkte de samme styrefolka, og tenkte ikke et sekund på at Rekdal er vant med medspillere som er i stand til å løpe, dempe ballen, legge tyngde i duellene etc. Våren gikk og sommer kom, Enga tapte og tapte. EM gikk i dass, høstsesongen kom og Enga tapte enda mer. Da våkner gutta på styrerommet: Her skal det handles!! Det er bare det at det er nå serien spisser seg til. Ingen ved sine fulle fem vil kvitte seg med de spillera vi kunne trengt for å redde oss opp på trygg grunn. Så vi tar til takke med andre lags reservespillere. Man kan jo ikke legge 5 eller 8 mill. på bordet for en spiller eller to som kunne redde oss unna et nedrykk som kanskje kan koste oss 20.mill. Forstå det den som kan. Vi har de dyreste billettene i landet. "Publikum betaler for å se god fotball" Yeah, right!! Er det derfor selv de forsiktigste publikumsanslag på budsjettet virker uoverkommelige ettersom sesongen halter av gårde? Hvis vi i tillegg tar med den meningsløse jakten på marokkanere og brasilianere (oj!! Han snakker portugisisk) mer enn aner jeg konturene av et styre som er fullstendig fri for kompetanse til å lede et lag i Tippeligaen. Unnskyld at jeg spør: Er det flere enn meg som mener at styret burde ta konsekvensene av de siste sesongene og frivillig gå av ved første anledning? Og som en gest til de av oss som gikk til innkjøp av sesongkort før sesongen kunne de betalt tilbake penga vi har lagt ut for å pådra oss magesår, konstant dårlig humør minst en gang i uka, for ikke å snakke om ydmykelsen det er å møte på jobb etter for eksempel Stabæk-kampen.
Sånn jeg ser det nytter det lite å skrike og hetse spillera. Du kan ikke kjefte på Musa sånn at han hopper høyere, du kan skrike til lungene lander et par rader foran deg uten at Aki blir bedre til å dempe ballen. Spillera er ikke bedre; så enkelt er det. Men det er ikke dem som kjøper seg sjøl til klubben, det er det styret som gjør. Og Tom Nordlie har sikkert gjort noe feil han også, men ærlig talt; Et lag som er så dårlig forspent med spillere at Ørni må spille ving, har bare ikke sjangs, om du så er Ferguson eller Trappatoni.
Nå har vi fire kamper igjen av serien. Start har 6. Jeg nekter å gi opp ennå, men jeg kan nesten ikke se hvor vi skal ta de nødvendige poenga. Vi er faktisk avhengige av andre lag for å klare oss. Kanskje en tur ned i første ville være et godt pusterom for klubben. Men da under den forutsetning at de som sitter i styret tar sin elendige innsats til etterretning og frivillig overlater plassene sine til mer kompetente personer.
Olav Svendsrud
Jeg synes det er litt patetisk å skrive om synginga vår. Egentlig burde glade toner komme spontant ut av våre struper uten at de var planlagte og gjennomdebatterte på forhånd.
Dessuten burde vi holde oss for gode til å sammenlikne oss med andre supportere. Det er en totalt uinteressant diskusjon som en misunnelig og furten bergenser med mindreverdighetskomplekser har funnet opp. Allikevel finner jeg det passende å ta opp ett lite aspekt ved synginga vår.
De siste to årene har jeg merket en drastisk endring i vårt syngemønster. Spesielt i '97 var vi ekstremt flinke til å synge de enkelte spillernes sanger. For eksempel gikk Dag Risnæs - sangen minst et par ganger hver match. Han har jo tross alt Norges fineste sang. Håvards H-H-H - sang gikk også støtt og stadig. Uavhengig om han var på banen eller ikke. Kaasa - sangen var kanskje den mest populære av alle.
Håvard spiller ikke lenger for Enga, og naturlig nok hyler vi ikke på en som spiller i Lyn. Men hvor har det blitt av sangene til de som faktisk er ute på banen og gjør jobben? Vi som er på tribunen har, synes jeg blitt alt for opptatte med å hylle Vålerenga som klubb. Enkeltspillere støttes ikke lenger på samme måten som før. Noen vil kanskje si at dette er feil: Pa synges det jo på hele tiden. Feilen ligger hos spillerne som ikke ofrer alt og derfor ikke fortjener å bli sunget til. De må bli publikumshelter før de fortjener noe som helst.
Dessverre tror jeg denne manglende synginga på spillerne er et resultat av at vi alle har utviklet et slags hatforhold til våre egne spillere. Det er jo de som er grunnen til at vi ikke er seriemestere for lenge siden! Når det går så dårlig som det har gjort de siste sesongene er det veldig lett å bruke spillerne som syndebukker, noe som igjen viser seg i form av usaklig syting (også fra undertegnede) på enkeltspillere i kampens hete. En spiller som på sitt spede vis forsøker å ofre helsa for at Enga ikke skal rykke ned blir antakelig ikke bedre av å høre et unisont "Neiiiii faaaaan!" fra vestbredden når han gjør en ørliten feil. Når dette unisone "neiiii faaaan!" så og si alltid etterfølges av et mindre unisont - men fult hørbart - "Jævla drittspeller ass hælvetes møkkamann klarer jo faaan ikke å dempe den føkkings drittballen sopern burde faanmeg henges på Sotahjørnet ved soloppgang overbetalte feite gris".
Nei, det var enklere å være positiv i '97. Sola skinte og jeg var så glad og Vålerenga sine spillere sparka bønda i ballene så det joma helt opp til St. Hanshaugen. Vi vant så og si alt, og vi supportere forgudet spillerne. Gjorde en spiller en feil var vi som oftest storsindige nok til å le av/med dem og tenke at faen heller, vi rykker jo opp uansett. Håvard ble jo til tider avkrevd noen kjempetabber sånn at vi kunne ha noe å le av. Hvis dere husker tilbake til Startkampen det året vil dere kanskje huske at Håvard kom alene med keeper 3 - 4 ganger, men blei vi sure for det, blei han noe mindre helt av den grunn? Nei, vi fikk oss en god latter. Det var lett å le når vi allikevel vant kampen 4 - 0.
Den stemningen burde vi kanskje finne tilbake til på vestbredden. Jeg er ikke i tvil om at spillerne hadde satt pris på å få litt mer ubetinget støtte. Erik Hagen, for eksempel, har vært en av våre beste spillere i år, putta sitt første mål mot Vidar i cupen og showa litt med noen dansetrinn. Klanen var helt stille - ingen taktfaste rop til en av våre nye helter. Det er mulig at spillerne driter i disse tingene og at de er proffe nok til å gjøre jobben sin uansett, men vi som står der og synger liker jo å tro at det faktisk hjelper.
Derfor må vi ta oss sammen, folkens! Ikke bare må vi støtte Vålerenga i tykt og tynt, vi må også støtte spillerne når det butter i mot. Dag har vært dårlig i år, men han blir sikkert ikke dårligere av at vi drar i gang sangen hans et par ganger. Musa ser også ut som om han trenger all den støtten han kan få; psyken hans kan vel ikke sies å være på topp om dagen. Jeg kunne ramsa opp i det vide og det breie, men poenget mitt er klart: Vi må synge mer til enkeltspillere!
Slaktern
I skrivende stund som det heter, ligger vårt lag lenger unna sikker plass enn en plass under den jævla streken. Men tross alt finnes det et mikrohåp om at Start slutter å ta poeng. I så måte kan det faktisk hende at vi har fått uventet hjelp fra NFF - eller Anti-Vålerenga-Dusteforbundet som det også kalles. Ikke direkte hjelp (Gud forby!), men indirekte i form av "Andresen-saken". Dette kan medføre at Start får såpass mye antipati at alle lag vil forsøke å slå sånne som prøver og komme videre i cupen pga. bagatellmessige feil hos andre. Dette er fullt på høyde med Kongsvinger og Bryne. Patetisk! Men altså: spillerne på Start kan føle dette såpass pinlig, at det går ut over innsats i kamper. Jeg er stygt redd for at dette bare gir seg utslag i semi'n og ikke i serien. I så fall er det Viking som har mest grunn til å være fornøyd. Vi klamrer oss til håpet om at kvalikplassen reddes, noe som i seg sjøl ligner mer en drøm enn realitet akkurat nå. Men la oss slippe de intelligente forslagene om å hente inn diverse trenerkapasiteter som Drillo, Hallvar Horesønn & co. Klubben vår har vært drevet ufattelig dårlig i utrolig mange år, og det siste vi trenger nå er flere handlinger begått i affekt/panikk.
Heller ned i 1. enn flere år med trenerbytte på høsten. Nå er vi drittlei alle mann. Som om det vi ser fram til hvert år er å feire at vi har beholdt plassen i Tippeligaen. Vi - som burde ligge der oppe hvor Stabææk, Viking og Brann er. Det finnes ikke argumenter for at de lagene skal være så mye bedre enn oss. Nå MÅ klubben bygges opp til å bli en veldrevet organisasjon. En organisasjon som andre betrakter som en mønsterbedrift på alle plan. En drøm? Ja, slik det ser ut nå. Umulig? Ikke faen! Men det skjer ikke over natta. Det vil ta tid. Lang tid. Har vi så tid til å vente? Har vi tid, vi i Klanen, spillerne, trenere, ledere og investorer? Jeg kan ikke snakke for andre, men det er bare å se på hva vi har oppnådd de siste åra. Etter nedrykket i 96 f. eks. Hvor har det brakt oss i dag? På stedet hvil! I beste fall. Derfor mener jeg vi godt kan vente flere år før vi kan forvente å befinne oss på øvre halvdel av tabellen. I toppserien… Kjedelig, selvsagt; men det er som Nordlie sier: vi vinner ikke kamper fordi vi er Vål'enga. Vårt såkalte "gode navn og rykte" er nærmest lagt i grus. Ikke for oss som elsker klubben, men ellers blant mange andre. Vi har sett tilfeller der spillere i andre klubber uttaler at de vegrer seg mot å gå til VIF pga. rot og faenskap. Dette er ikke tilfeldig. Media har alltid kretset rundt klubben vår, som har vært godt stoff bestandig. Etter div. trenerbytter og ikke minst Tom Nordlies ankomst er ikke oppmerksomheten blitt mindre. Pressa tørster etter uttalelser fra Nordlie, fordi de vet at han formulerer seg på en underholdende måte. Derfor vil selv de uskyldigste bagateller bli blåst opp til store saker i media. Dette betyr igjen at klubben må være best i klassen når det gjelder profesjonell drift. Rett og slett på grunn av den enorme oppmerksomheten klubben alltid får.
Se bare på TV2 og deres "fotballeksperter". Jeg har ikke laget statistikk over dette, men at VIF er den klubben som får mest oppmerksomhet er hevet over enhver tvil. I Haugesund får trener'n sparken uten at dette blir nevnt annet enn i en bisetning. Når det gjelder VIF diskuteres det i sending etter sending om hvor rævva alt er i klubben. I noe som jeg anser må være i ren desperasjon har enkelte sågar prestert å lansere Foss som ny VIF-trener (sic!). La gå, jeg innrømmer at jeg hyllet Foss som spiller i sin tid. Han var en kuul kis for mange år siden. Ustabil, men til tider morsom. Nå, 20 år etter, er det ikke mye humør å spore. Husker jeg så han i sommer som trener for et småguttelag eller noe sånt (må vel ha vært Kolbotn?). Husker også at jeg reagerte på den komplett usympatiske måten gubben oppførte seg på. Kjefta og smelte i eninga. Ikke ett oppmuntrende ord, ingen ros når noen gjorde det bra. Kun surmaga kritikk. Det sies at han er talentutvikler i Kolbotn. Mulig han jobber med talenter. Men klassiske teorier som sier at unge spillere trenger støtte og ros er tydeligvis helt ut. Nå er melodien at de unge skal kritiseres nord og ned, slik at de kan "utvikle" seg. Ingen fare for at Kolbotn blir noen ny talentfabrikk, med andre ord.
Håper Foss aldri mer får noe som helst med klubben vår å gjøre. La heller grinebitern tjene penger på å slenge dritt på TV. Tross alt. Nevner bare en klassisk uttalelse fra Erik IQ rævvFoss: "Hvis du tar bort Klanen æ're ikke så mange som er intressert i Vål'enga" Godt sagt Erik! Hvis du tar bort penga til Røkke, så æ'kke han så jævla rik heller…
© Dr. Stockmann
Denne heller tvilsomme "hyllesten" blei dikta ved bassengkanten da jeg var på Lanzarote i februar.
Ikke noe stort mesterverk, men atskillig bedre enn disse klapp, klapp, klapp greiene som 90 % av alle spillerne ser ut til å måtte nøye seg med.
Jeg liker Tom.
Han har en svær kjeft ( og kropp ), han har medietekke, og han har greie på fotball. Det siste velger jeg i hvert fall å tro. Tom Nordlie er ikke som alle andre trenere. Hvem inviterer sine egne supportere til et møte på et tidspunkt der klubben er inne i en sportslig kjempekrise?
Hvem legger så å si sitt eget hode på et fat og sier vær så god hør på meg? Hvem skravler høl i hue på 200 supportere og høres samtidig så overbevisende ut at samtlige av tilhørerne går hjem med positive tanker om VIF og om framtida? Hvem andre?
Tom Nordlie vil tydeligvis satse på en åpen lederstil, det lyder som musikk i en frustrert patriots ører.
Han vil gjerne høre på hva vi har å si, hva vi mener, for han veit så inderlig godt at uten supportere er en klubb ingenting. Vel har vi smått med trenerkurs og annen utdannelse, men vi lever med klubben i tykt og i tynt og føler at visse ting har vi litt greie på. Som innsats og offervilje. Tom Nordlie ber om tålmodighet, han ber om at folk må skjønne at ting tar tid. Er det noe vi har så er det nettopp tålmodighet, ellers hadde vi aldri vært her.
Noen spurte han om hvorfor han ikke hadde krevd å få betydelige forsterkninger allerede i vinter, med en gang han innså hva han hadde å jobbe med. Alle trodde at penga lå der klare, at ASA`et for lengst hadde gitt grønt lys for nye nødvendige spillerkjøp. Problemet var at det ikke lå et eneste rødt øre der på bordet, det fantes ikke penger til spillerkjøp. Hvorfor hadde da diverse ledere i aksjeselskapet gått ut tidligere og sagt at joda, det skulle ikke stå på penga hvis det var det som trengtes? Det er noe som ikke stemmer her, men det er i og for seg ingen stor nyhet. Penga dukka uansett opp og dermed blei Viikmae, Steffensen og Bjørkan handla inn. Alt for seint, men uten penger, ingen spillere.
Dommerne er også glade i Tom, spesielt Jeløyas store pipeblåsersønn, Mr. Arrogant. Det er farlig å være litt annerledes, det er ikke sunt å være ærlig, og det er direkte livstruende å vise følelser. Derfor blei det tribuneplass for den godeste Nordlie. Fy skam, hva skal den oppvoksende slekt tro? Oppføre seg sånn a gitt. Burde blitt bura inn. Nils Arne Eggen har slengt med leppa i alle år. Inne på banen selvfølgelig. Guder skal ikke sitte på tribunen skjønner dere. Vålerengatrenere SKAL være breiale, det bør ligge i stillingsinnstruksen. Bohemer sier ifra, krever å bli hørt og krever å ha rett. Vi veit alt som er verdt å vite på Vål`enga. Trenger ikke å høre på andre vi. Har vi rett så har vi rett.
Tom Nordlie har rett. Selv om vi rykker ned. I hvert fall til Dovre faller.
Kjell G.
Det er en ære, om ikke en glede, å kunne utpeke årets vinner i klassen for den mest usympatiske fotballklubben. Det var intet enkelt valg. Kandidaten jeg har kommet frem til møtte hard konkurranse helt til målstreken, men når sesongen nå snart er over, og alle poengene er talt opp, sitter jeg likevel igjen med en suveren vinner, og vinneren mine damer og herrer, det er: BRYNE!
Start må dessverre ta til takke med en andreplass i årets konkurranse, tett etterfulgt av Byåsen. De fortjener begge en stor applaus for sine iherdige, og gode forsøk, Kjelsås kom dessverre med for sent til at de har blitt vurdert i år, men søknaden for neste år anses nå som avlevert. Det var til slutt standhaftigheten og seigheten som gjorde at utfallet ble som det ble, Bryne har nemlig vist en stå-på-vilje vi sjelden ser i norsk idrett.
Jeg vil gjerne utbringe en skål for årets vinnere, og for en gangs skyld, mine damer og herrer, skal vi la champagnen få stå, i stedet hever vi glasset og drikker en skål i noe av det beste norsk landbruk kan frembringe, et stort glass lunken råmelk.
Så tilbake til selve konkurransen. Jeg har selv vært nominasjons-komitéens eneste medlem, i tillegg til at jeg var eneveldig i juryen. Det er med sorg jeg må melde at jeg dessverre ikke kan påta meg rollen som bøddel, noe som skyldes min milde natur. Det er likevel med overbevisning jeg sier at en god time kokos hadde vært på sin plass i dette tilfellet. Trofeet som i all fremtid vil stå som beviset på seieren i denne lite ærerike kåringen, et kujur i forgylt plast, samt en kassett med Vikingarne, kommer i posten. Trofeet gjør seg nok godt i et heller slunkent premieskap, kassetten kan spilles på grendefester i klubbhuset. Nå er det vel også hevet over en hver tvil at Bryne-ledelsen aldri vil få sjansen til å glemme det som skjedde, i dette herrens år 2000. Klansmenn og kvinner har hukommelse som elefanter. Og for syns skyld, sånne saker har en tendens til å slå tilbake på de involverte i år fremover. Det har nettopp kommet undertegnede for øret at Kongsvinger nå står i fare for å miste poeng, etter å ha brukt en spiller som ikke sto på dommerkortet, i sin kamp mot Kjelsås. Dessverre har dette ingen konsekvenser for klubben som i sin tid stjal poeng fra vårt kjære Vålerenga, ettersom de ligger og vaker midt på tabellen i første divisjon. Kjelsås på sin side har kommet med den dummeste av de dumme unnskyldninger for en oppførsel de tydeligvis ikke helt liker selv. De har nemlig uttrykt at de aldri hadde gjort det samme i en situasjon der Kongsvinger kjempet i opprykks- eller nedrykksstriden. At det er en helt uskyldig tredjepart her, en klubb som ikke har gjort noe som helst galt i forhold til NFFs rigide regelverk, synes å være dem revnende likegyldig. Den uskyldige tredjepart risikerer likevel å rykke ned i stedet for Kjelsås, som etter all sannsynlighet blir tilkjent seieren.
Jeg må kanskje si noe om kriteriene for denne kåringen. Det dreier seg om hvem som i løpet av sesongen har stått for den mest usportslige opptredenen, hvem som ikke skjønner at fotballkamper skal avgjøres på banen og at tapt er tapt, og spist er spist, og hvem som i ettertid retter baker for smed. Når Bryne hevder at Vålerenga jukset, så kan man spørre om hvem som jukser, en klubb som ved en feiltagelse gjør en feil på et dommerkort? Eller en klubb som vil ha tre poeng i en kamp der begge lag scoret to mål.
Bryne er ikke alene om å ville avgjøre fotballkamper på et kontor i Fotballforbundet, de er i godt selskap med Start, Byåsen og nå også, Kjelsås. Sogndal kjemper om opprykk og de tre poengene de mistet på at Byåsen ble tilkjent poengene kan koste dem dyrt, kampen vant de for øvrig 6-1, at Byåsen kan holde seg i første divisjon på bekostning av et tredjelag, ja se det, hvem bryr seg. Hvis alt går som det burde gå, så rykker Byåsen ned fordi Kjelsås får poengene fra Kongsvinger-kampen, og så får vi bare håpe at det kommer en eller annen dum protest, som fører til at Kjelsås lider samme skjebne. Av de syndende lag, så er det Molde som har måttet betale den høyeste prisen for all denne sutringen. De måtte gi fra seg plassen i semifinalen i cupen til Start, et lag de moste i løpet av 90 minutter på banen. Det som gjør at Start likevel ikke når opp i konkurransen er at flere spillere og trener Jan Halvor Halvorsen, i ettertid har gitt klart uttrykk for at de ikke likte rollen de hadde blitt pålagt av klubblederne, rollen som paragrafryttere i ordets rette forstand. Bryne derimot har fått alle signaler om at de satser på en tapende hest, en hest som i tillegg til at den taper blir sett på som et ekkelt, gammelt, illeluktende øk. Vålerenga har ikke jukset, de gjorde en formell feil og fikk sin straff. Nå kan man diskutere om 5000 kroner i bot svir tilstrekkelig, det gjør den etter all sannsynlighet ikke, men problemet er at Bryne ikke hadde vært fornøyd om boten hadde vært ti, eller for den saks skyld hundre ganger større. De vil ha poengene. De minner om det bortskjemte barnet i sandkassen som absolutt ville ha spaden din, og som begynte å gråte og rope på mamma da du sa nei. Det blir bare enda mer patetisk og dumt når de sier at de ikke vil ha poengene, at de er ute etter rettferdighet. Det vitner om at de selv ser galskapen i det de holder på med, men at det ikke betyr noe for dem at det er urettferdig. Det eneste de kan oppnå med denne evinnelige sippingen er nemlig poengene, der er NFFs regelverk klokkeklart.
Problemet er at om man skal ri regler så må man ri alle regler, og det samme regelverket sier at en klage skal legges frem innen 24 timer, Brynes klage kom ti dager etter kampdagen. Klubben krever med andre ord at reglene skal følges til punkt og prikke når de gagner dem, mens de selv skal kunne bryte de samme regler, igjen når det er til deres fordel. De er ikke ute etter rettferdighet, de vil ha poengene.
Så kan dere spørre, hvorfor ikke skyte på NFF? Det er faktisk ganske enkelt, det er riktig som det har blitt hevdet i denne saken, regelverket er klart. Ved feil av denne typen skal seieren tilkjennes det klagende lag. At reglene burde forandres er en annen sak. Dette er tydeligvis ting som skjer med jevne mellomrom, fortsetter vi på samme måte, risikerer vi at det etter noen år ikke er nødvendig å spille en eneste kamp. I sesong 2006, kan man bare levere inn dommerkortet, og den som har færrest feil vinner kampen. Egentlig en ganske god idé. Det hadde vært enklere, for ikke å snakke om billigere. Klubbene kunne da klare seg uten spillere, de er jo bare til besvær likevel, de er kravstore, vriene og ikke minst de skal ha lønn. Når spillerne skal ha lønn betyr det at det blir mindre penger igjen i kassa til å betale lønn og dyre seminarer til de som virkelig teller i fotballen, nemlig lederne. Det ville også blitt mer penger til avgifter og bøter til NFF, så kunne de øket antall byråkrater.
Her beveger vi oss egentlig over på et annet tema, men la oss ta en titt inn på kontorene til høye herrer med slips en liten stund, som fluer på veggen i maktens korridorer. Etter en stund som insekt kommer tvilen krypende. Hvem er egentlig til for hvem? Er det fotballspillere og supportere som er til for at de høye herrer skal ha en interessant jobb, eller er det omvendt, at herrene er til for å tjene fotballen? Det siste burde selvfølgelig være riktig, i hvert fall fra et supportersynspunkt, men ikke alle er enige.
Det er ingen vits med idrett hvis man kan avgjøre hvem som vinner på et kontor. Blir det jukset på banen, så hadde saken vært en annen, men ironisk nok, kan det aldri føre til at resultatet blir omgjort. Om Brynes sjarmerende spiller, Rune Medalen, filmer til seg fire straffespark på en kamp er det ingenting vi kan gjøre med det. Hvis jeg ikke husker helt feil scoret Medalen et mål etter å ha tatt i mot ballen med hånden tidligere i år, han innrømmet til og med at det var hands, men resultatet står. Det er det ingenting motstanderen kunne gjøre noe med, likevel vil Bryne ha poengene våre.
Mons
Advarsel: Dere som ikke liker patos, storslagne ord, hyllester eller Jokke - bla videre! Under her står det nemlig bare pene ting om Brann-spilleren Joachim Walltin.
De neste tre åra skal Joachim Walltin spille for Brann, og det er ingen grunn til å tro at vi kommer til å se ham spille for Enga igjen. Mange i Klanen kommer til å huske
Jokke for to ting:
1. Hans utrolig upresise pasninger.
2. Måten han ga Brann 1-0 på Ullevaal i år.
Ikke jeg.
Helt siden 96-sesongen, har han vært favorittspilleren min på Vålerenga. Jeg sliter litt med å forklare hvorfor. Det er ikke fordi han er så jævelig god - selv om han kunne ha blitt en anstendig midtbanespiller hvis han hadde fått sjansen i stedet for Riisnæs allerede da han
kom. Det er ikke pga. alle de flotte målene han scorer (selv om det på Alfheim i fjor ikke var så gæærnt), ei heller for alle de suverene gjennombruddspasningene (men
han var mannen bak Diallos mål på Lerkendal i fjor). Han har egentlig alt mot seg: han er ikke god, han er en fare for omgivelsene, han surmuler om hvor på banen han spiller.
Grunnen til at jeg liker Jokke er at jeg er helt overbevist om at han bryr seg like mye om hvordan det går som det jeg gjør. Hvis jeg hadde vært Tippeligaspiller, hadde jeg spilt akkurat sånn som Jokke gjør. Slemt! Da laget var på sitt aller svakeste innsatsmessig, sommeren
99 (2-2 mot Skeid, 1-3 for Tromsø, 0-4 for Kongsvinger osv...dere husker det vel alle sammen), og det så ut som om de på banen ikke kunne ha brydd seg mindre, var det én mann som prøvde å gjøre jobben sin i 90 minutter: Joachim Walltin.
Måten Joachim Walltin går inn i tacklinger på. Han prøver primært å treffe ballen, men er kompromissvillig nok til å synes at hvis han skulle brekke beinet til motstanderen i stedet, så er ikke det så ille. Når du har sånne spillere på laget ditt, må du bare bli glad i dem.
Når man stikker innom Vålerengas treninger legger man merke til at Jokke alltid er den som holder høyest intensitet. Han skulker aldri unna, han tar hver trening og hver kamp som om det skulle være hans siste. Jeg er overbevist om at hvis kjernen i laget vårt de siste sesongene - Kjølner, Riisnæs, Musæus, Levernes osv. - hadde hatt den samme innstillinga til det de driver med som Jokke, så hadde Vålerenga vært på øverste halvdel av
tabellen hver sesong.
Jeg har et noe idyllisk bilde av Jokke som en uovertruffen hverdagshelt. Jeg tipper at han gjennomsnittlig redder tre-fire kattunger ned fra trær i uka, han følger blinde over gata, han fakker veskenappere og banker opp grådige huseiere som vil kaste ut gamle damer. Garantert.
Kanskje Jokke egentlig skulle ha vært brannmann, eller hatt hovedrollen i en av seriene som går på Midt i Smørøyet. Når han en gang valgte å bli fotballspiller, synes hvertfall jeg det var et privilegium å få stå på tribunen i fem sesonger og se ham i aksjon. Det gikk ofte galt, men gud bedre som han prøvde. Jokke skal spille for Brann nå, og jeg veit allerede at jeg kommer til å savne ham. Vi har Aki, selvsagt, og Rekdal. Men det er bare én Joachim Walltin.
Takk for alt og lykke til videre, Jokke.
Colargol
Lørdag 23. september var det duket for en aldri så liten markering på Bohemen i anledning seriestarten i hockey. Når ikke Dagbladet og VG ofrer seriestarten i hockey så mye som en spaltemillimeter får hvertfall vi i Klanen gjøre noe.
Det ble ordnet med hockeyspill og en turnering med store sportslige utfordringer skulle utspille seg i Bohemens dunkle belysning, Spesielt etter at cidern begynte å få føling med styrespaken til min noe rufsete keeper ble utfordringene i drøyeste laget. Resultatet var at klokken 01.15 befant undertegnede seg i de utslåttes rekker. Noen vant jo turneringa men da var mine tanker helt andre steder, vinneren fikk hvertfall premie, hvem det nå enn var.
Hockeyturneringa begynte kl. 21.30 men kvelden hadde begynte med hockeyquiz tidligere på kvelden. Her hadde redaktøren av Vålerenga Hockey På Nett (VHPN) klart å få Håkan Södergren til å stille spørsmålene, underholdene og en fin gest fra Vålerenga Hockey til supporterne. Selve quizen ble vunnet av Bjørnar Thomassen & Co. At man skulle få se gründeren av Vålerenga på Nett (VPN) med en hockeydrakt, ja det er det vel ikke så mange som hadde trodd, snøball i helvete og alt det der hvis dere skjønner hva jeg mener. Spørsmålene gjengir vi i Ropet slik at dere som ikke var på Bohemen denne lørdagskvelden kan få litt å bryne seg på, skulle dere slumpe til å få mer en halvparten riktig kan dere angre, da hadde dere nå vært den stolte innehaver av en original spillerdrakt. Klubben hadde stilt opp med hele fire drakter slik at alle på quizlaget skulle få hver sin. Etter knallhard kamp og jevnt helt til det siste spørsmålet ble vinnerne kåret og to timers verbalt slagsmål mellom lagene fikk sin ende.
En stor takk til Håkan Södegren som stilte opp en lørdagskveld før seriestart, at klubben har slike personligheter i sin tjeneste er en fjær i hatten til Vålerenga Hockey.
At gutta gjorde jobben mot Frisk dagen etter veit de fleste, men med 9 svenske spillere er det godt å se at 14 av 17 "poeng" gikk til våre lokale helter. Ingen vonde ord om våre svenske spillere men det gleder en Oslogutt å se "våre" gutter hevde seg.
AR
eller kommer det flere?
Denne sesongen skulle Tom Nordli bygge opp et lag som i løpet av en tre års periode skulle kjempe i toppen av norsk fotball. Denne sesongen skulle vi bare konsolidere stillingen og være en av middelhavsfarerne i Tippeligaen. Ingen som maser og presser treneren til å iverksette ekstraordinære innkjøp og tiltak. Sånn har det jo ikke godt, noe vi alle har smertelig fått erfare siden slutten av april.
Det har blitt sagt at det å skaffe spillere til klubben ikke lenger er noe vi strever med i vintermånedene men at dette har blitt en prosess som strekker seg over alle årets tolv måneder. Før seriestart fikk klubben napp hos Kjetil Rekdal, spissen vi alle var klar over måtte komme på plass ble derimot et punkt det ble tatt litt for lett på og på grunn av diverse problemer med intern-kommunikasjonen i klubben gikk klubben glipp av en spiller som Elfsborgs Berglund. Nå har vi fått Kristen Vilkmae og det jeg har sett lover godt for neste sesong.
Men hva med alle de andre spillerne vi har hentet inn denne sesongen. Skulle de være en del av årets stall, var de egentlig tiltenkt en rolle i neste års første-ellver, kanskje vi ikke hadde tenkt oss disse spillerne i det hele tatt ? Hvis vi i sommer har hentet inn de spillerne vi hadde tenkt å forsterke neste års sesong med har vi med andre ord neste års tropp allerede i boks. Har vi klart å tenke langsiktig uten å egentlig ha tenkt i det hele tatt? Bjørkan og Steffensen er med på å sette fart på kantene våre, bare så synd at når vi endelig får to raske vinger og en spiss som stadig er i bevegelse på topp (Kristen) så selger vi Simpson som nettopp trengte denne typen medspillere for å få ut potensialet han nå viser danskene hos sin nye arbeidsgiver i FC København. Jeg mener vi må satse på å skaffe oss en robust spiss med bein i nesa som kan utfylle de egenskapene våre nyerhvervelser denne høsten innehar.
Ødegaard er nå på vei til Moss og jeg vil savne venstrefoten hans ved dødball, resten er det ikke mye å savne, dessverre men sant. Mange av de spillerne vi har hatt i stallen de seinere årene har ikke hatt gode nok kvaliteter, vi trenger spillere som er jevnt gode til det meste, ikke spesialister på ett felt men som faller helt igjennom på helt ordinære ting som å passere en motspiller med ball.
Når det gjelder keeperplassen bør våre keepere starte med blanke ark denne vinteren, best på trening blir neste års keeper, her holder jeg en knapp på Kaven, Bolthof har ikke den rekkevidden som er nødvendig hvis en klubb vil kjempe helt i toppen. Bolthof må gjerne motbevise meg, ingen ting hadde vært bedre, men dere som så nivåforskjellen mellom vår sisteskanse og f. eks Bakke hos Molde skjønner hva jeg sikter til, nøkkelordene her er "fast grep" og "autoritet".
Med Oslogutten Dos Santos tilbake i hovedstaden har vi fått en forsterkning som vil øke konkurransen om en plass i start-ellvern. Håper bare han slipper å møte Kjelsås neste år, vi får krysse fingrene å håpe det beste, Start må uansett slåss i dag skal vi ha noen tjangs. Når vi først er inne på Oslo er det ingen ting som gleder meg mer enn å få spillere med lokalforankring i troppen, hadde bare klubben kjent sin besøkelsestid kunne vi vært en klubb med mange flere Oslogutter. Ring styret i Skeid neste gang, de avler juniorspillere i fleng og Stabæk, Bærum og NTG i Bærum ligger heller ikke på latsiden. Vi må også være villige til å bruke juniorspillere i 2. divisjon i en langt større utstrekning en det som er tilfelle i dag, for ikke å snakke om at unggutta må gis bedre trenningsforhold. Betal det koster å gi juniorene det de fortjener, nemlig gress/kunstgress, og da helst i vater.
Resten av kabalen overlater vi til Nordlie og vår kommende sportssjef Kjetil Rekdal, måtte lykken stå de bi.
Ære Være
En kveld satt jeg på Bohemen. Som vanlig var stemninga god under den Japanske ettermiddagsunderholdningen på tysk (!) TV. Hovedmålet med turen til Norges beste sportspub var den TV - sendte kampen mellom Hammarby og AIK. For de som ikke vet det kan jeg fortelle at kampene mellom disse to lagene regnes som de to største oppgjørene i svensk fotball.
Det er til tross for at dette sjelden eller aldri er toppkamper. 36000 - trettiseks tusen - møtte opp på et stappfullt Råsunda denne kvelden. Tifo - showet de to lagene iscenesatte var mektig der de sto i hver sin sving og hvilken stemning de skapte! Samtidig ser man at Gøteborgsderbyene trekke haugevis av mennesker. Derbyene har vel blitt noe i nærheten av en institusjon i Svensk seriefotball og har vært med på å heve interessen for denne delen av den svenske fotballen betraktelig.
Noe tilsvarende dette har vi ikke i Norge pr dags dato. Kanskje er det noen besteforeldre der ute som kan fortelle fra gamledager da Vålerenga, Lyn, Skeid og Frigg var i toppserien. I sin tid trakk oppgjørene dem imellom mye folk, i dag er kamper mellom bylagene i Oslo en parentes. Mye av dette skyldes selvsagt at Oslofotballen ligger nede med en stor Trondheimskuk i rassen mens bergensere og romerikinger har stått og ronka ved siden av.
Nok er nok tenkte jeg på vei hjem den kvelden. Våre "hatoppgjør" blir som en liten catfight sammenliknet med den krigen de har der borte. Jeg vil ha Lyn på den andre siden av banen! Jeg vil ha et fullstappet Ullevål! Jeg vil ha 10000 Lyn - fans som nesten synger oss ut! Jeg vil ha overtente spillere som takler som om det skulle være det siste de gjorde i livet! Masochisten i meg ønsker å frykte laget fra Tåsen!
Jeg vil ha aviser som skriver i dagevis om "det store hatoppgjøret på Ullevål", TV kanaler som dekker treningene de siste dagene før kamp og som ivrig oppdaterer folket om skadesituasjonen i de respektive klubbene. "Aaah! Superspissen til Lyn er skada - hva skal de nå gjøre mot VIFs robuste forsvar, Ivar Hoff?" "Jeg vet ikke, kanskje Lyn bør sparke treneren sin, for han kan jo umulig gjøre jobben når spillere blir skada!", svarer Ivar Hoff, mens Ernst A. Lersveen spekulerer i om Enga kommer til å starte med høyt eller lavt press.
Ett eller annet sa meg - da jeg gikk på vei hjem fra Bohemen den kvelden - at dette aldri kommer til å skje. Lyn har ingen supportere, Oslo har ingen fotballinteresse og TV2 interesserer seg kun for Bergen og Brann. Men, hva med å starte med det enkleste; Lyn og VIF i samme divisjon! Da er vi i hvert fall et stykke på vei, for oppgjørene mot lsk og stabææk kommer aldri til å bli noe mer enn det er i dag, la oss bare godta det. lsk og stabææk er to relativt små klubber som det ikke er så interessant - i hvert fall for meg - å hate. De kommer fra bygdenorge på lik linje med Sogndal, Moss, og Bryne. Lyn derimot er det perfekte hatlaget for oss. Lyn er fra vestkanten og Enga er fra østkanten. De har tradisjonelt stått for helt andre verdier enn Enga og mer eller mindre den rake motsetningen.
Slaktern
|
|