|
|
Fotball i fritt fossefall
Idiotene i NFF
En avstikker til Malmö
Euro 2000
Den store øltesten
Slush vs pils
Nordmenns anstrengte forhold til Brann
Ikke mer, vær så snill
En pidestall
TV Brann
Av bønder, for bønder
Ingen redningsmann. Intervju med Kjetil Rekdal
Drømmeserien
Ingen A-4 trener…
Non grata
Nye drakter neste sesong!
Fotball i fritt fossefall
supportercup er et fortreffelig arrangement, der alle Norges supportere møtes i fred og fordragelighet rundt en ball, et beger eller begge deler. Årets vertskap for begivenheten, som var det syvende i rekken, var Klanen. Hva galt vertene hadde gjort for å fortjene en slik nedbørsmengde himmelen raust overøste dem med, vites ikke. Det sies at selv østlendinger, så smått skarret på r`en denne dagen.
Ekebergsletta ble et naturlig sted å legge en slik begivenhet, som samlet 46 supporterlag fra 12 respektive moderklubber. To hadde meldt forfall. Grundig forarbeid var gjort og alt tilsa at dette skulle bli det beste arrangementet så langt. Det var leid inn flere dasser enn strengt tatt nødvendig, det var gatekjøkkentelt, med grandiose pølser og burgere og det var et stort pub telt med skjenkebevilling - og Fritz bak baren!
Regnet ble ikke tillagt annen oppmerksomhet, enn at det ble spøkt med fordelen bergenserne måtte ha av det.
Ved ankomst Ekeberg, gikk turen innom sekretariatets telt for å motta info og program. To småfrosne medarbeidere holdt folk à jour med resultater og annet turneringsrelatert nytt, og var nok de første til å ane konturene av hvor ille den grønne vinteren kan være, der de satt i det veggløse teltet.
I ølteltet var det godt med folk og stemningen var stor. Her kunne man nyte sine lunkne pils rundt langbordene, i ly for vær og vind, før pliktene kalte til dyst på banen.
(Nå hadde det seg slik at det var ikke mangel på kald pils. Den sto på en henger ved siden av teltet, men noen hadde naturligvis rotet bort nøkkelen…. )
For noen var det fullt alvor, mens andre mente dommeren pent måtte vente med å blåse kampen i gang til ølen var tømt. Her kunne man se Brann, Lillestrøm og Vålerengasupportere i lystig passiar med dommeren, hvis i ett tilfelle, hadde oversett det ene lags scoring - som må ha vært det eneste soleklare den dagen. Men også han hadde forsynt seg godt av det utsalget bød på, muligens var han minst sober av alle.
Ikke alle var barflys i pausen og valset rundt på banen i lett alkoholrus. Blant supporterne på Brannstadioen finnes det en tverrkirkelig kristen klikk. Disse hadde dannet ARG (Apostlenes røde gærninger) og kommet over langfjellene for å delta i dette rølpete sportsevenementet. Bernt Erik Haaland, Mosesen til gutta, mente det ikke spilte noen rolle for dem at turneringen hadde skjenkerett eller at enkelte sikkert så flere fotballer enn godt var. De mente det var artig å delta og kom sikkert til å gjenta det neste år. Å havne i pulje med ARG var for øvrig ikke videre populært, da disse hadde fordel av nettopp å være nyktre. Kjernen fra Trondheim søyt fælt over dette.
Etter hvert som dagen gikk og været ble stadig verre, med kraftig vind i tillegg til ennå mer regn, begynte det å tynnes ut med folk på sletta. Sekretariatet hadde forflyttet seg inn i en varm, komfortabel van, der undertegnede smått om senn ble innvilget asyl. Walkoverene ble stadig flere, folk begynte å miste lysten på heder og ære og ville rett og slett ikke avansere. I bronsefinalen var det to lag fra VIF, begge ga blaffen. Før finalen, mellom Kanarifansen og Bohemen, skulle det være 20 min. pause - ikke faen, rett på banen. Teltene var jo nedblåst, det fantes ikke lenger ly! Kanarifansen vant, Bohemene forsvant. De tok seg ikke engang tid til å motta sølvpokalen, som visstnok befinner seg på klanskontoret pr. dags dato.
Helt til slutt sto vi en håndfull personer igjen, som var sjeleglade det hele var over. Endelig kunne vi få en pust i bakken og tørre klær. Visjonene var store. Det skulle vært dartskiver, ølstafett og alskens forlystelser. Men alt som ikke fikk plass i ølteltet måtte skrinlegges. Det kunne blitt en heidundrende fest, men endte med bare fest - når vi fikk tilbake varmen. Det eneste jeg stusser over og som ikke virket så gjennomtenkt, men som rammet hovedpersonen selv: Hvordan kunne Jørund løpe rundt på sletta i 10 timer uten et eneste vanntett plagg - uten å bli syk.
Seppo Giske
Idiotene i NFF
En avstikker til Malmö
Euro 2000
Den store øltesten
Slush (det må være jordbær) vs pils
Nordmenns anstrengte forhold til Brann
Ikke mer, vær så snill
En pidestall
TV Brann
Av bønder, for bønder
Ingen redningsmann. Intervju med Kjetil Rekdal
Drømmeserien
Ingen A-4 trener…
Alle har sannsynligvis fått med seg at det i forbindelse med "store" kamper ofte blir markert med et tifoshow.
Tifoshowene ble startet i Klanens regi som et ekstra kick før kampen blåses i gang. Hva som kan benyttes som tifo setter egentlig bare fantasien og Norges Fotball Forbund begrensningene for. At fantasien og kreativiteten i Klanen er langt mer utviklet enn hos NFF er vel et udiskutabelt faktum. I Klanens budsjetter har det bare i år blitt satt av over 200 000 kroner til benyttelse i forbindelse med tifoarrangementer. Nesten hver eneste supporterklubb i Norge med respekt for seg selv har i dag flere tifoshow gjennom sesongen. Uansett hva NFF måtte tro så har dette kommet for å bli!
Det er en kjensgjerning at når vi først skal gjennomføre et tifoshow så skal det være av en viss dimensjon slik at det blir lagt merke til og ser flott ut! Det er bedre å arrangere få store som er bra, enn mange små med en heller puslete fremføring. Dette har vi sett nok av eksempler på hvor man kaster 100 kasteruller istedenfor 1000. Arbeidet som blir lagt ned av deltagerne i tifogruppa er ganske formidabelt gjennom en hel sesong. Derfor er også kravet til kreativitet høyt. Man kan ikke ha ballongtifo eller kasteruller hver eneste gang. Det må tross alt være litt variasjon.
At Klanen tross alt har hatt en del uvanlige tifoshow som f.eks. da gummistøvler i ulike farger og fasonger fløy igjennom lufta når Drillo ankom til Bislett. Bartetifo mot RBK med 2000 løsbarter som prydet hele klansfeltet eller når 3000 frisbees i rødt og blått fylte lufta og deretter gressteppet. Etter hvert som det ble mer vanlig med tifoarrangementer på norske arenaer ble man fra NFF sin side oppmerksom på at det var noen små hull i regelverket som ikke forbød bruk av bluss og andre pyrotekniske elementer. Dette ble derfor umiddelbart forbudt uten at det var mulig å komme i noen nærmere dialog om dette.
Som kjent er alt som er forbudt ekstra morsomt å prøve! Resultatet er at det i 98 og 99 sesongen ble blåst av diverse røykbomber og bluss. Med påfølgende bøtelegging fra våre kjekke forbundsfeller i NFF. Bøtene går selvfølgelig ikke til supporterforeningene, men blir sendt direkte til klubben. Å ta oppgjør direkte med supporterne vil de ikke nedverdige seg til. NFF er mer interessert i å ha kjekke bedriftsledere med dress og slips som drikker seg drita i VIP-losjene, enn fotballsupportere som lager liv og stemning på norske arenaer . Ankefristen på bøtene er på et par dager og klagefristen har sannsynligvis gått ut når man endelig mottar den famøse boten i posten (Postgangen fra NFF er jo sensasjonelt god! Var det ikke noe med at alle fikk EM-billettene sine i tide?).
I Sverige har man derimot klart å snu denne vanvittige holdningen ved at man får brannvesenet og politiet til å godkjenne det pyrotekniske opplegget. Fotballforbundet argumenterer med at folk har blitt skadet ved bruk av pyrotekniske produkter. Det er helt sikker riktig! Det skjer forøvrig hver eneste nyttårsaften også. Det har gjerne med at det er fulle familiefedre med en sjarmerende støttepromille som fyrer opp raketter i alle verdens himmelretninger. De skadene som har oppstått på norske fotballbaner er når en eller annen luring fyrer opp ett bluss midt inni en folkemengde. Eller skyter raketter mot motstanderne. Men å få forbundet til å forstå at det er forskjell på et organisert opplegg hvor sikkerheten blir satt i høysetet mot det at bluss blir smuglet inn for å blåses av midt blant tilskuerne. Nei, det må man selvfølgelig ha IQ høyere en skonummeret for å forstå.
For Klanen har det derfor hvert viktig å ha en god sikkerhet når vi først begir oss inn på vår "kriminelle" løpebane. Pyroteknikk blir benyttet på felter hvor det ikke er tilskuere og man prøver å begrense bruken slik at ikke folk blir kvælt av røyken (det har vel hvert tilfeller av litt for mange bluss eller røykbomber fra tid til annen). Men dette kan vel også sammenlignes med andre kriminelle løpebaner som f. eks skapsprengere. Det krever en viss erfaring for å legge den riktige ladningen uten å blåse hele minibanken ut på E6.
Det mest vellykkede tifoshowet må vel således sies å være mot LSK på Ullevål i April. Blussene som ble innkjøpt var av en kvalitet som gjorde at de lyste mer enn de røk. Et stort antall bluss ble således plassert på tribuneseksjonen over Klansfeltet. Dette er et felt som er stengt for vanlige tilskuere og skaper således ikke noe ubehag for andre enn politiet i videobua (Noe vi dessverre hadde glemt!)
Det ble et formidabelt skue. I ettertid dukker bildene stadig opp på diverse nettsteder og i fanziner rundt omkring i Europa. At showet ble godt mottatt av tilskuerne er vel kampinspektøren fra NFF et godt sannhetsvitne på. Når den samme kampinspektøren i rosende ordelag beskriver det flotte tifoshowet, får han hele kamprapporten i retur sammen med en skarp korreks om å skrive en ny. Hvis ikke dette er et godt eksempel hvilket regime senilgeriljaen i NFF driver så vet ikke jeg. Showet blir belønnet med en bot på 25 000 kroner fra NFF.
Saken blir ikke mindre tragikomisk når vi i juli får tips om at noen har sett bilder av tifoshowet på NFF sine egne internettsider. Joda, ganske riktig har åndseliten klart kunststykke å legge bildet i et "banner" på supportersidene sine. Hadde NFF hatt noen som helst ryggrad burde de ha sendt tilbake de 25 000 kronene som de har "stjålet" fra oss .
Dette var bare et lite bevis på den inkompetansen som eksisterer hos "ledereliten" i NFF. Hvis vi kjenner dem rett har vi allerede nok til å lage en oppfølger til neste Klansrop.
Heia NFF !!!!
Don Simon
(henvendelser/bøter fra NFF kan rettes direkte til min advokat: Trond Elling Straff)
Søndag 16. juli hentet Vålerenga 1 poeng i Tromsø og Klanen var sin vante tro på plass. Dessverre er det ikke alle som har råd til å ta turen til Alfheim. Da var valget enkelt når vi hadde blitt invitert av Malmö Support til deres årlige supporterturnering i nettopp Malmö. Selv om det er 60 mil til bestemmelsesstedet blir det ikke så store utgifter når man dytter fem mann, telt, soveposer og annet utstyr i en liten Hyundai, trangt var fornavnet og billig var etternavnet.
Her skulle det spilles 7-manns fotball og de fleste supporterklubbene i Sverige og noen fra dansk Superliga var representert. Siden det var full runde i Tippeligaen var vi eneste representanter fra Norge. Når valget var å sitte på Bohemen og høre på telefonoverføring med Jørn Tysnes i hovedrollen eller reise til Malmö følte vi ikke akkurat at vi var noen svikere. Greit at Tysnes begynner å få kullstatus og Bohemen fikk mindre omsetning men det var ikke nok til å hindre oss i å representere klubben og Klanen i det store utland.
Som sagt var det 7- manns fotball og med fem i bilen gikk ikke det regnestykket opp, men med god hjelp fra Peking Fanz fra Norrkõping fikk vi stilt fullt lag til den første kampen som var mot Ãnglarna fra IFK Gøteborg. Med scoring av super spiss Trond etter 10 sekunder la vi grunnlaget for en solid 6 - 1 seier mot et lag som de fleste ville slått. En av våre Bosman spillere på kortidskontrakt fra Peking Fanz mente han ikke hadde trengt å ta på seg keeperhanskene, det ene målet han slapp inn var vel også Ãnglarnas eneste avslutning på mål. Christopher som vår "målvakt" het hadde pådratt seg en skade i kneet og kunne ikke spille for Peking Fanz så han stilte opp som keeper for Vålerenga også i de neste kampene. Vi fikk også tak på to spillere til som hjalp oss mot henholdsvis Lyngby fra Danmark og vertene Malmö Support. Danskene slo vi 3 - 2 etter å ha ligget under 2 - 0 ved pause og hadde fått en spiller utvist i 5 minutter (vi spilte kamper på 2 x 12 min). Med en sluttspurt som hverken vi eller danskene helt kunne fatte snudde vi kampen og sure drenger fra Tuborgens hjemland gikk av banen uten å takke for kampen, dem om det. Kanskje ikke noe stas og bli slått av nordmenn med bakrus og en snittalder på godt over 30.
I vår tredje kamp holdt vi Malmö Support til 2 - 2 nesten helt ut, kraftige luftveisproblemer over hele linja førte til at det ikke holdt helt inn. Malmö Support puttet det avgjørende 3 - 2 målet helt på tampen og med det resultatet ble de stående som puljevinnerne. Hadde vi klart uavgjort hadde vi noe overraskende lagt oss øverst på tabellen i pulje fire etter at innledende kamper var unnagjort. Kanskje det var et utslag av høflighet ovenfor vertene at vi ikke lot vårt spill basert på "langpasninger" og uthaling av tiden "krossa" skåningenes tekniske småspill. Alle var hvert fall fornøyde og vi fikk overrakt en del flasker med MFF Supports eget øl. En av flaskene står på en hylle på Bohemen sammen med et deltagerbevis i plast. Ikke rør, det var en grunn til at vi ikke drakk opp den siste flaska, etiketten er fin, ølet var dessverre ikke fullt på høyden.
Den siste kampen vi skulle spille i pulja var mot In Hammarby Veritas men de hadde trukket laget sitt og dermed fikk vi "walk over" og endte opp som toer i pulja med to seire og ett knepent tap. Ikke helt håpløst med tanke på at vi måtte klare oss uten innbyttere (alle lag kunne stille med 10 spillere).
Dermed var lørdagens kamper unnagjort og med knallvær og solbrente kropper som resultat inntok vi serveringsteltet og seinere på kvelden Malmös nattklubber. For å gjøre en kort historie ennå kortere resulterte denne utflukten i at kun to av fem møtte til 8 delsfinalen klokken 09.00 søndag morgen. Dette førte til at "70/70" som var et av de svakere Malmölagene gikk videre med "walk over" til kvartfinalen der de senere ble utslått med kalassifre. Ingen sure miner fra oss to som hadde klart å stå opp, vi hadde representert Vålerenga i turneringa og hadde prestert over all forventning. Vi som var redde vi ikke skulle klare å stille lag engang.
Undertegnede og Trond som hadde klart å karre seg opp klokka 08.30 en søndagsmorra i fellesferien tok dermed å stilte kroppene våre til disposisjon for et nokså redusert Peking Fanz lag som hadde gått videre i turneringa med et nødskrik som beste firer og dermed skulle møte puljevinnerne fra vår gruppe, nemlig MFF Support. Malmö- boerne var nok overbevist om at dette skulle bli lett match, men med 6 svensker og to nordmenn holdt Peking Fanz unna og med 0 - 0 etter ordinær tid var det duket for straffer. Her puttet vi begge "våre" straffer og meget overraskende var MFF Support slått ut av sin egen turnering etter å ha tapt 6 - 7 på straffekonk. Kan jo nevne at skulle noen fra Klanen ta en tur til Norrkõping har vi en stående innbydelse hos Peking Fanz. I kvartfinalen hadde piffen gått ut av alle inkludert Trond som på tross av å putte ett mål ikke kunne gjøre noe med sluttresultatet. Et eller annet svensk lag slo Norrkõping 3 - 1 og turneringa var over for de to siste fra Klanen... takk og pris. Teltet ble pakket på ureglementert vis og etter å ha takket for oss og overlevert en del Vålerenga fanziner var vi klare for 60 mil, lange køer ved svenskegrensa og til sammen 10 timer i en bil som ikke akkurat kunne by på komfort når fem stykker og bagasje skal tilbake til trygge omgivelser i Oslogryta. Som nordmenn flest må også vi kommentere været og hvis jeg sier at det piper i ryggskinnet når jeg krøller tærne er det å være solbrent en mild karakteristikk.
Skulle det være spillefri i Tippeligaen neste år håper jeg vi kan stille med Bohembussen og to lag. De som var i Malmö med Blåbussen og Bohemlaget i 98 kan nok godt tenke seg en gjentagelse og vi som var der i år skal hvert fall dra hvis Vålerenga ikke spiller samme helgen. Fem er i minste laget men vi deltok og det er det viktigste. Det er forskjellen på A- laget og oss. Synd ikke alle på Valle har skjønt det.
Til slutt en stor takk til Malmö Support for et strøkent arrangement og Peking Fanz for at dere stilte opp når vi manglet et par mann. Kan også nevne at turneringa ble erklært åpnet av "ordførande" i Svergies Fotbollsforbund. Kanskje NFF kunne stikke hodet opp av sanden og begynne å se på supporterklubbenes aktiviteter som noe av det viktigste norsk fotball kan skilte med. Uten en genuin "supporterkultur" på supporternes premisser dør fotballen. NFF bør legge mest mulig til rette for supporterne, ikke bare gjøre seg bemerket når bøter skal utdeles og spillere og klubber skal stå skolerett.
For resultater fra øvrige kamper i turneringa henviser vi til MFF Supports hjemmeside: www.mffsupport.com
AR
Norge var klare for EM sluttspillet, og da Schlafenreiser i samarbeid med supporterunionen hadde skreddersydd et idiotsikkert (??) reiseopplegg var det bare å melde seg på.
I motsetning til de fleste andre seriøse turoperatører satser reisefører Jerman på sentrums- vennlige hoteller til rimelige priser. Ikke faen om jeg reiser med blodsugerfirmaer som f. eks Sport og spesialikkevalutafor- pengareiser. Med Schlafenreiser veit vi hva vi får og selvfølgelig hva vi absolutt ikke får…..
Tog er et greit og rimelig alternativ, sosialt er det også, og når 72 stykker reiser sammen blir det ofte riktig så trivelig. Turen nedover gikk greit, men det tar på å ha to overnattinger på rad i en trang og småstinkende liggekupe`, mens kadunk kadunk lyden driver deg til vannvidd. Første matchen gikk mot Spania i Rotterdam, derfor bodde vi i Delft, byen Allah glemte, like utenfor Rotter. På formiddagen ankom vi Rotterdam sentrum og fant fort veien til gågata opp mot Rådhusplassen. Av erfaring visste jeg at det var der det ville skje. Klokka 12 virka det som hele byen var full av halvfulle nordmenn dressa opp i rødt, hvitt og blått. Spanjolene glimra som vanlig med sitt fravær.
Man treffer utrolig mange kjente på slike turer og et øyeblikk følte jeg at halve Klanen befant seg der nede, det var bukking, nikking, klemming, kyssing (??) og annen form for hilsing over en lav sko. Mange rare individer møter opp når Norge når et eller annet viktig sluttspill. Det var også tilfelle denne gangen. Men i stedet for å gå å irritere meg over enkeltes totale mangel på supporterskolering så valgte jeg heller å ta del i festen, faen heller, vi er da alle nordmenn og inni er vi like osv. At folk ifører seg ansiktsmaling og diverse former for hodepryd bekymrer meg svært lite. Poenget er at de er der. De møter opp og støtter sitt lag og sitt land så godt de kan. Kall dem bønder, gjør gjerne det, men moro har de fleste av dem det konstant.
Andre derimot, som f. eks ikke navngitte VIF supportere, sitter for seg selv og prøver å spille halvharde og halvkule og gidder ikke engang å hilse på sine marginalt skrålende landsmenn. Uttrykket å heve seg over andre er vel passende her. Greit at jeg veit at jeg ser mer fotball og kan flere sanger enn husmødrene fra Årdal og stallkaren fra Otta som ligger halvt forvrengt av fyll over bardisken, mens han høyt, men dog så utydelig skriker etter mer brennevin, men hva faen, man skal da ikke kimse av folk som veit å more seg, skal man? Når en fyr i Vålerengadrakt, på landskamp, i Arnhem står og viser fingeren til landsmenn Iført vikinghjelmer så lurer jeg egentlig på hvem som er bønder. Er vi VIF fans malen på hvordan fotballsupportere skal være. Veit vi alltid svaret? Blir nordmenn gang på gang ønska velkomne tilbake hvor hen de har vært hvis de har oppført seg så forbanna tullete? Hadde alle nordmenn i grupperinger på 10 og 10 funnet seg egne pubber hvor de i sin fortreffelighet kunne frekventert aleine, uten å synge, uten å tilsynelatende se ut som de har det moro, uten å iføre seg sitt lands farger og effekter, hadde det da vært like staselig med de norske supporterne? Det hadde utvilsomt ikke vært det samme.
En klansmann jeg kjenner godt stod utenfor en av uteserveringsstedene med trynet fullt av ansiktsmaling. Ikke spesielt vakkert, men jeg ga han da ikke fingeren og kalte han en bonde for det. Så lenge folk oppfører seg bra og ikke fysisk plager andre så gir jeg da blanke i utseende og dialekt. Og hvorfor bruke VIF drakt på landskamp forresten? Jeg så en bøffel i gul Lsk trøye og det passa liksom ikke helt inn det heller. På landskamper støtter vi Norge og ifører oss vårt lands effekter, det mener nå i hvert fall jeg. Selve matchen vant vi 1-0 og festen tok usannsynlig av på rådhusplassen og dens tilstøtende gågater utover kvelden. Der og da var vi europamestere. Kjedelig spill, selvfølgelig! Hva så, vi var Norge og vi hadde slått hovne spanjoler i åpningsmatchen. Vi er bønda i fra nord...... Ja, vi er faktisk det, skal vi være ærlige.
Resten av turen gikk som smurt, været var bra og øllet ganske billig. Norge gikk på trynet og hjem dro vi. Visst spilte vi sinnsykt elendig mot Slovenia og ditto mot Jugoslavia, men kan vi ikke bare innse at vi for øyeblikket ikke er bedre? Hadde vi egentlig hatt noe som helst i en kvartfinale å gjøre? Nei. Vi er en nasjon med 4,5 millioner innbyggere. Landet består hovedsakelig av fjell og fjorder og halve året er det snø og kulde. La oss være stolte over det vi tross alt får til, vi er ikke brasilianere, ei portugisere, vi er nordmenn, født med ski på beina og nisselua tredd godt nedover øra. Vi er blant Europas 10 beste nasjoner. I fotball! Til høsten starter VM kvalifiseringa med kamp mot Wales i Cardiff i begynnelsen av oktober. Da er jeg der. Og hvem veit, kanskje jeg debuterer med ansiktsmaling og kuhjelm. KUN for å irritere trendsetterne fra Klanen selvfølgelig! Ole`, ole`
- Kjell G.
Som noen sikkert husker var det en streik i våres, hvor bla. (til vår store skrekk!) Ringnes ble rammet. Enga-folket skalv, på tross av at Grønningen hamstret fat til den store gullmedaljen. Redningen ble Vålerenga Bryggerier AS og den nye Vålerengapilsen.
Tørste representanter for Klansstyret hadde i slutten av april vært ute hos Vålerenga Bryggerier en vakker vårdag og prøvesmakt brygget, og vi konstaterte med stor jubel at dette holdt mål som et godt alternativ til Ringnes pils. Grønningen hadde ikke noe valg; her var det bare å installere tappetårn på Bohemen. Bryggeriet kom - skrudde - koblet til - og gikk, og Bohemen kunne stolt peke på et tappetårn med "ekte" Vålerengapils.
Så en fredag var tiden inne til å teste brygget. En ting var at det smakte godt på en relativt uskyldig tirsdagstest, noe annet var om det holdt mål i en god fuktig Klanssammenheng. Vi blinka ut fredagen før hjemmekampen mot Lillestrøm som en god testdag, en bedre ramme rundt testen var knapt nok
mulig å oppdrive; fredag, quiz på Bohemen, dagen før årets hatkamp mot (livs-)taperne fra Rånerrike.
Testpanelet ble kalt sammen; Sjappe-sjef Veie, VPN-reaktør og meningsbærer Reklev, tribunemastodont Gullbekk samt Don Simon og undertegnede fra Klansstyret. Grønningen var innkalt også, men ble ekskludert etter avsløringen om at han var utro med et beger Ringens (eller 3) tidligere på ettermiddagen. Siden dette skulle være en "real life" test hadde Grønningen rigga oss til i et hjørne med kjøleskap og fylt dette med flaskeutgaven av brygget.
Testen skulle starte 17:30 og undertegnede entret etablissementet ganske nøyaktig på tiden. Da satt allerede den tørste butikksjefen der, godt nedi
den andre flaska. Som sagt ble Grønningen avslørt og kjeppjaget vekk fra testsonen. For å gjøre testen mer spredt for et bredere publikum hadde vi på forhånd valgt å kalle inn forsøkskaninene til forskjellige tidspunkter slik at vi på den måten kunne studere virkningen både i seig, normal og hurtig fortæring. Redaktøren og Don Simon ble valgt inn på utforlaget med oppmøte etter Norge Rundt.
Gullbekk entra lokalet og vi sparka testen offisielt i gang omtrent da quizen starta og butikksjefen skrek på sin femte. Brygget passet godt til ganen, og arbeidet med å tømme beholdningen gikk jevnt og trutt fremover mens quizmaster øste ut mer eller mindre virkelighetsnære spørsmål. På tross av at fyren var plassert rett inntill oss og KUNNE nydt godt av flerfoldige bestikkelsesforsøk havna "Panelet" et godt stykke nedi kjellern på resultatlista. Greit, brygget var i hvert fall ikke tankestimulerende i den retningen. Så veit vi det.
Dog er det ikke noe å utsette på lystighetsoppbyggende faktoren til brygget, og da Redaktøren og Don Simon entra lokalet på rekke og rad er det vel ingen hemmelighet at humøret var på topp, dette på tross av quizsresultatet. Tørst er som tørst gjør (fritt etter Forrest Gump) - og gutta skred til verket med å bygge opp formen. Det var vel omtrent på den tia at betjeninga bak disken på Bohemen begynte å kikke en smule bekymret bort på panelet med eget kjøleskap... Etter en imponerende innhenting av de sentkommende, et par tirader seriøst paranoide utgreiinger fra Gullbekk og haugevis med avvisninger til folk som villig stilte seg til rådighet som deltagere i panelet var butikksjefen plutselig borte.
Etter en raskt organisert leteaksjon (Røde Kors har mye å lære!) kunne vi konstatere at butikksjefen var forsvunnet som dugg for solen. Kanskje like greit siden vi tross alt har judaser som skjenkekontrollen, samt det fakta at mannen, da han sist ble sett, var i fase 4. Det straffer seg å tjuvstarte! Dette skremte dog ikke panelet, og det fortsatte ufortrødent videre med sin misjon å teste dette fullt ut.
Etter hvert begynte duften fra den rullende kebabbrakka utenfor å rive hardt i neseborene til de (ikke lengre fullt så) tørste forsøkskaninene. Alle forsøk på å etablere en ekspedisjon over gata ble torpedert da man til slutt kom frem til at det potensielt ville skade smaksløkene og dermed ha en uønsket effekt på testens utfall. Øl er mat ble det konstatert, og inndrukne kalorier ble forbrukt til å påse at integriteten til kjøleskap var på topp (les: inneholdt nok).
Det er noe med klokka når man fukter strupen slik. Den går fort, og tia ble plutselig inne (eller ute?) til å rømme lokalet da timevisern ubønnhørlig nærma seg formynderstatens deadline for når folk skal hjem. Brygget hadde hatt sin virkning, animasjonsfaktoren var på topp, så av klasse at betjeningen på Bohemen etter hvert (helt korrekt og med stil) avskar ethvert angrep fra panelet rettet mot kjøleskapet. Kvelden hadde vist at brygget virker, og det godt. Det skal dog nevnes at Don Simon på et tidspunkt byttet ut testbrygget mot noe dårlig ildvann han rekvirerte fra baren for "å klarne sikten". Så var det bare å vente på morgenen...
...og den kom, med et BRAK! Don Simon og undertegnede hadde optimistisk lovt å stille på Ullevaal kl. 10 for å gre stadion klar til kamp mot avskummet fra Rånerrike. 10:30 stod mobilen og hylte rett inni øret, som for dagen var plassert på siden av (det føltes i hvert fall sånn) verdens største hode. I det andre øret hadde trommeslagerne til Vålerenga Veterankorps flyttet inn for anledningen. En rask dusj, den sedvanlige seremonien for å ikle seg kampuniformen, og en hastig transport bort til Ullevaal senere landa føttene på Ullevaal-gresset i påtatt kjekk form et steinkast over klokka 11. Don Simon var allerede tilstede, fysisk i hvert fall, og 10 minutters beinhard jobbing og et raskt krigsråd senere gikk vi i bresjen for en redningsaksjon i retning ICA i stadionbygget. Aksjonen var en delt suksess, vi fikk tak i medisin, men kun av Dansk opprinnelse, hvilket var helt ok når det kom til stykket - Carlsberg ble utnevnt til Gud der og da. Man kan si hva man vil, men varm Ringnes på en varm dag er ikke helt tingen. Etter litt rask medisinering kom formen snikende inn av kjøreporten og da kampen var i gang var formen atter upåklagelig. Kampen veit alle hvordan gikk, den er glemt og gjemt.
Rapporter kom også om at det visstnok ikke bare var arbeiderne på Ullevaal som lot seg prege av testbrygget dagen derpå; Redaktøren og Gullbekk hadde etter sigende begge problemer med kommunikasjonen med seg selv, og gloser som "djevelbrygg" skal visst ha vært fremmet.
Panelets konklusjon må derfor bli: Brygget har en myk bouquet og en virkning som hjelper til at bevare (og stimulere) sindets munterhed. Brygget egner seg like godt til langvaring (mis)bruk som til eksplosjonsartet inntak. Brygget har dog visse bivirkninger, og panelet anbefaler en på forhånd
klarert rekonvalesensperiode i ettertid ved høyt volum.
G. trEnersen
Klanen, da tenker folk øl og røykfylte busser når vi kommer inn på bortetur. Dette er nok en sannhet med moderasjoner. Det er nemlig ikke alle som lenger har mulighet eller behov for å ta`n helt ut når dem vil følge Vålerenga på bortebane.
Grunnene kan være så mangt men et ungt sinn i en sliten kropp og unger er hver fall to argumenter jeg kjenner godt. Det er nemlig flere og flere som ønsker å se Vålerenga som har begynt å tilrettelegge den lille familieutflukten til samme sted som Vålerenga spiller. Nå senest hadde undertegnede med seg tre unger til Kristiansand og da var det så klart Dyreparken som var det "offisielle" midtpunkt familien skulle samle seg rundt. At far forsvinner noen timer på søndag er det ikke så mange som bryr seg om. Det er flere og flere som tenker slik, da jeg strevde med å ikke se altfor sur og lei ut der vi trasket rundt Kaptein Sabeltann og loppebefengte Juliusser møtte jeg fire andre "familier" på utflukt og alle var ikledd supporterutstyr for klubben i vårt hjerte. At alle skulle på kampen kommer vel ikke som noen overraskelse.
Når nå flere og flere av de gamle traverne i Klanen begynner å få unger er det kanskje på tide å sette opp en buss med litt mer "familiepreg" på de mest populære turene. Ikke alle har tilgang på bil eller er fristet til å ha baksetet fullt av unger som går lei etter å ha passert bomringen. Å ha en buss med totalt alkoholforbud som en del andre supporterklubber kan skilte med er ikke noen god løsning synes jeg. Hva med å ha en buss der fedre kan ta seg ett par pils og ta med unger uten fare for overstadig berusede førstereis og slitne travere som bommer småpenger. Det å måtte fortelle minstemann at mannen som ligger i midtgangen er et reklameskilt for Polet og ikke noe å bry seg om, det er noe man gjør kun en gang og så reiser man ikke flere ganger med buss.
Så spørs det da, er det stor nok interesse for et slikt opplegg fra Klanens side? Håper de som kunne tenke seg et slikt alternativ tar kontakt med styret i Klanen (reiseansvarlig Jerman). Om det ikke blir et slikt alternativ allerede denne sesongen er det fint og få kartlagt hvor stor interessen er og dermed kan man tilrettelegge noen skreddersydde "familie- turer" til neste sesong.
Hilsen nybakt far.
Uansett hvor hen du drar rundt i vårt langstrakte land er folk fiendtlig innstilte til Brann og deres sympatiske supportere. Dra til Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Trondheim, Molde, ja dra hvor faen du vil. Ingen liker disse merkelige individene som oppfører seg som de kom fra verdens, og ikke minst Norges navle.
Hva er det som får relativt voksne folk til å oppføre seg som komplette tullinger? Greit at man har sine fiender og har det litt "hobby hooligant" med dem, men når man får en hel nasjon mot seg burde bjellene begynne å ringe selv hos en middels selvopptatt bergenser. Det virker som det finnes en gruppe på 20-30 mann som turer fram som de vil både før og etter klubbens kamper.
Hva blir egentlig gjort med dem? På meg så virker det som BST ledelsen er delt i to grupper:
A. De som er redde for smartingene og
B. De som er kompiser med dem. Vi har også våre "russiske fotballsupportere", men her er folk blitt innkalt til møter med klubben og Klanen hvor dem har fått forklart seg og deretter blitt ilagt forskjellige former for straffer, hvis det viste seg at de hadde gått over streken. Nazier og annet avskum er selvfølgelig totalt nekta, sånne folk gidder man ikke engang ha møter med. Det finnes ingen unnskyldning for å hylle en liten feit gnom fra Østerrike.
I år har det vært litt smågruff før en av våre kamper. Mot Brann selvfølgelig. Overalt hvor vi ferdes blir vi møtt av hyggelige folk, bare ikke i Bergen. Der er det om å gjøre å forsvare byen og Branns ære. Hvilken ære? Da vi tapte 0-1 hjemme mot Lillestrøm i mai, og det på en lørdag var det fred og fordragelighet selv etter kampen. Det sier litt om VIF fansens lite aggressive oppførsel. Det er harry og lage kvalm, det er harry og ødelegge for sin egen klubb. Det var kanskje tøft før, men vi har lært av gamle feil og lite intelligente bravader. I hvert fall noen av oss. Verden går framover for de fleste av landets forskjellige supportergrupper. Dessverre ser utviklinga til å stå stille I Bergen.
Så lenge klubben og supporterne ikke synes å være interesserte i å rydde opp i egne rekker, så vil dette problemet fortsette å forfølge dem. Greit at det er et lite sted og at alle kjenner alle, men hva er egentlig viktigst, klubben du elsker eller en eller annen tulling du knapt nok kjenner?
Den 20. august spiller Brann mot VIF her i hovedstaden. Hva kommer til å skje da? Forhåpentligvis ingen verdens ting. Våre folk har fått gult kort og har lange utestengelser foran seg hvis de er innblanda i noe som helst bråk. Vålerengas tilhengere er opptatt av å få tre poeng, ta noen øl og lage trøkk på tribunen. La oss håpe at Branns bortefølge har de samme interessene. Stridsøksa bør begraves, og det nå. Livet er for kort til å kaste bort tida på å gå rundt og hate bergensere. Barnslig er det også. Julekort gidder jeg imidlertid ikke å sende dem.
KG (ex-con.)
Pepper Comunications er navnet på de som har fått i oppdrag av Vålerenga Fotball å skape blest om klubben og pirre befolkningen i Oslo til å trekke mot Ullevål. Jeg må dessverre konstatere at denne satsningen fra klubbens side har mistet helt fotfestet og er skandaløs dårlig, til tider direkte smakløs.
Greit nok at klubbledelsen prøver å holde på den gamle "imagen" hvor Vålerenga blir oppfattet som store i kjeften og med et direkte språk som kommer rett fra levra. Det er bare det at dette fungerer bare når det er med et glimt i øyet og man kan fleipe like mye med egne prestasjoner som motstanderens. Det må være ekte. Når Pepper skal prøve å være talerøret til Vålerenga blir det bare plumpt og pinlig. Ja direkte flaut er det å lese det som kommer i postkassa når alle i oppgangen veit jeg holder med Vålerenga og slikt søppel havner hos den ikke altfor fotballinteresserte naboen. Jeg blir jo indirekte koblet opp mot det som står i "reklamen" og føler meg latterliggjort. Helmut Steffens var en pioner når det gjelder PR og hadde han sett det klubben nå sender hjem til Oslos innbyggere hadde han snudd seg i grava.
Det nytter ikke å gi folk som aldri har vært en del av et supportermiljø jobben med å selge klubben når de prøver å gjøre det med stemmen til supporterne. Klubben prøver nemlig å selge klubben ved å ordlegge seg som Klanen, eller rettere sagt hvordan reklamefolkene tror Klanen ytrer seg. Det er en myte at vi løper rundt å skriker fisketryner og jævla bønder til alle og enhver som ikke er tapetsert med supporterutstyr fra Vålerenga. En myte vi ikke trenger Pepper og klubben til å ytterligere nøre opp under. Adjektivene som blir brukt i Vålerengas reklamekampanjer er så fulle av negativt ladede ord at man skulle tro vi var født og oppvokst i en container hele gjengen. Hva med å henvende seg i høflige og nøkterne ordlag når man prøver å be folk hjem til seg og sine, det er jo det Vålerenga vil når de ber folk komme på Ullevål for å se de blå og røde kjempe om poeng. Når man da allerede i innbydelsen utelukker alle som har aner utenfor bomringen med å kalle folk bondejævler, fisketryner og andre lite heldige merkelapper skaper man ikke en samlende kraft i Oslos befolkning rundt klubben. Man ekskluderer jo storparten av innbyggerne enten ved å direkte sette merkelapper på de eller med den direkte blodharry sjargongen de har lagt seg på.
Når Klanens styre antydet en litt mer Oslovennlig vinkling med f. eks å bruke klanens slagord for denne sesongen i reklamekampanjen ble det avfeid av de på Pepper. De hadde da ikke fått i oppdrag i å selge Oslo ! Det kan så være tilfelle men vi ser på Oslo og Vålerenga som en symbiose og prøver å samle mangfoldet i Oslo rundt klubben, en klubb for alle som vil se fotball i Oslo uansett opprinnelsessted. Klanens slagord for i år er foresten "En by Ett lag" og "St. Halvards menn rider igjen" som vi synes fungerte bra. Ikke noen hentydninger om bondejævler og fisketryner men en spore til bypatriotisme som vi dessverre ikke er bortskjemt med i Oslo.
Nå er det ikke bare hos Pepper det er et problem, de har bokstavlig talt fått pepper så det holder. Det er hos klubbens ledelse det må ligge en død hest, et par griser og noen marsvin begravet for det stinker virkelig av måten de håndterer noe så viktig som hvordan de vil profilere Vålerenga. De prøver å selge klubben ved å bruke Klanen, ordlegge seg slik de tror vi gjør. Det blir jo helt feil og resultatet er etter min mening mer til skade en til gunst. Når da Klanen og VPN gang på gang har kritisert annonsetekstene til Pepper bør man lytte. Snart tror jo alle som ikke går på Vålerengas kamper at vi løper rundt og roper bondejævler til alt og alle, men slik er det jo ikke. Jeg har ikke lyst til å bli sett på som en blodharry og vulgær framtoning fordi klubben tror at de har funnet ut hvordan de skal henvende seg til Oslos befolkning.
Som forslag til årets annonser kom styret i Klanen opp med flere forslag og trodde klubben hadde skjønt at Pepper er på jordet, hvertfall når det gjelder å få folk til å gå på kamp. Kanskje Pepper er veldig flinke til å argumentere ovenfor klubben når det gjelder virkemidlene de bruker i annonsene, enten det eller så er klubbens ansvarlige blinde og lite egnet til å ta slike avgjørelser. Hva er det så som gjør Klanens styre bedre egnet?. Vi har i hvertfall ikke noe behov for å presentere Vålerengas supportere som ultraharry kasuser som fornærmer alt og alle. Vi kan faktisk utrykke oss i høflige ordlag og samtidig ha en liten snert av selvironi og en dose humor. Å være breial er et kjent utrykk i Oslo for å være stor i kjeften og samtidig ha et glimt i øyet. Peppers annonsetekster er definitivt ikke breiale og morsomme. De gjør meg bare veldig sint og frustrert.
Til neste sesong, eller helst så fort som mulig krever vi at klubben kontakter folk i Klanen, eventuelt andre folk utenfor Pepper for innspill til hvordan klubben vil presentere seg for Oslos befolkning i fremtiden. Hva med å utlyse en konkurranse der man ber byens reklame og kunstskoler om å delta. Det kan jo ikke bli verre, eller som en venn av meg sa forleden "det er faen meg ille når Joffa til RBK blir noe å hige etter".
Ære Være Vålerenga og Amen
Klanen har vært lokomotivet i Norge når det gjelder supporterklubber men noe av dampen og "nybyggerånden" er blitt borte på veien.
Dette kommer ikke som noen overraskelse på undertegnede, jeg bare konstaterer det som skjer og veit at det samme også skjer i andre supporterklubber av en viss størrelse både i våre naboland og resten av Europa. Alt går i bølgedaler, dermed ikke sagt at vi har nådd bunnen slik en del andre supporterklubber elsker å framstille oss når vi har gjort en heller laber innsats på tribunen. Faktorene som gjør at stemningen ikke er den samme i Klanen i dag slik den var i opprykksåret 97 med påfølgende cupfinale kan diskuteres men på vårt beste er vi fremdeles der vi var i 97. Gode eksempler på bra stemning er hjemme mot Viking i år og borte mot Start var det rundt 1000 Vålerengasupportere på plass i Kristiansand.
Sammenligner vi oss f.eks. med Kanarifansen, BST, Kjernen og Bærget det Blaa er disse hverken bedre eller flere en Klanen men når de møter oss kommer lillebrorkomplekset fram og de overgår seg sjøl for oss skal de faen meg ta. Skulle Klanen da ha en dårlig dag har Klanen blitt drit dårlig og bønda kan briske seg med at de sang ut Klanen osv. osv. Hvis vi nå har blitt så dårlig som alle skal ha til kan det vel ikke være slik stas og overgå Klanen på tribunen, nok om det. De andre supporterklubbene har på en måte satt Klanen på en pidestall med god hjelp fra en del skribenter med Vålerengasympatier som herjer gjestebøker og fanziner med usammenhengende tøv og navlebeskuende sjøldigging. Disse Vålerengasupporterne som synser vilt på vegne av klubben og Klanen blir da gjerne brukt som sannhetsgestalt for hva Klanen mener om ditt og datt og da så klart i negativt henseende viss noen skulle være i tvil. Gamle uttalelser i flere år gamle Vålerengafanziner blir gravd fram ustanselig, blant annet det å være negativ til tifo blir brukt for å latterliggjøre Klanens tifosatsing, ikke akkurat relevant med snøen som falt for fem-seks år siden.
Det er ikke bare ellers i samfunnet ting forandrer seg, også Klanen følger tiden. Nye folk overtar sentrale posisjoner i styre og stell og folk bringer med seg impulser fra andre land og miljøer. Kanarifansen mener sjøl de har gjort en kjempejobb når de har synget ut Klanen, trykker t-skjorter om bedriften og ellers brisker seg i månedsvis for ikke å si år. Det er lov å være høyt oppe men hvis vi er så dårlige som de sjøl skal ha det til kan det vel ikke væres så stort? Hva med å bruke litt krefter på andre supporterrelaterte ting som å få med seg nærmere 1000 stykker til Kristiansand, gi ut fanziner som er med på gi supportermiljøet en identitet, oppdatere hjemmesidene på Internett mer en to ganger i måneden og ellers opprettholde kontakten med andre supporterklubber når de henvender seg til Kanarifansen?
At Klanen opplever nedturer både på banen og på tribunen er ikke noe nytt og vil også skje i framtiden men vi har et fundament som de andre supporterklubbene mangler i mine øyne.
Hos LSK er graden av frivillig arbeid og innsats hos enkeltmedlemmene ikke akkurat lysende.
Hos bergenserne er lysten stor og pågangsmot og fanziner florerer, men innholdet gutter, hva med innholdet.
Kjernen veit ikke hva det vil si og tape år etter år og uten motgang blir ikke supporterkulturen formet på samme måte. Man vil oppleve store svingninger når det gjelder engasjement og ser vi hva Kjernen presterer av oppmøte og synging på så vel hjemme- og bortebane er vel formuleringer som "gedigen nedtur" ganske illustrerende.
Hos Bærget det Blaa finner vi et utrolig engasjement blant de som brenner (bokstavelig talt ?) for tifo og tribunekultur men de er så få, så altfor få. Her er minibuss mest benyttede framkomstmiddel og det er heller ingen ting som skulle tilsi at de blir flere. Resten av supporterklubbene i Norge bør uttale seg med stor varsomhet når det gjelder andre supporteres innsats på tribunene for ikke å sjøl bli latterliggjort.
Vi kan vel si det slik at Klanen er inne i et generasjonsskiftet og jeg synes faktisk vi klarer oss ganske så bra. At det i det hele tatt er flere generasjoner i våre rekker som er mer en passive medlemmer er en av våre store styrker og gjenspeiler det mangfoldet Klanen står for, navnet vårt betyr også da "stor familie". Når nye folk har funnet seg til rette i nye posisjoner er vi igjen en slagkraftig supporterklubb...hele tiden. Ikke bare når vi har dagen slik som nå. Når de som leder an med synginga nærmer seg 40 er det på tide med utskiftninger og nye krefter må komme til. Dette er ikke noe jeg er redd for at ikke skal skje, alle supporterklubber som har mer en ti år på beina og av vår størrelse vil oppleve bølgedaler. Men bunnen, den treffer vi aldri. Vi vil aldri komme i den situasjonen at plutselig sportslig stagnasjon vil være den utslagsgivende faktoren for om vi har god eller dårlig stemning på tribunene. Det spiller så klart en rolle men Klanen har blitt en så komplekst sammensatt supporterklubb med en tribunekultur som alltid vil ha mer en en årsak til laber stemning. I år er det en sammenheng mellom dårlige sportslige resultater, flytting til ny stadion, nye tribunefasiliteter og et generasjonsskifte blant ildsjelene som drar det meste av lasset. Med andre ord ingen krise, bare ting som vi allerede tar grep om og viser at Klanen er lokomotivet blant norske supporterklubber, med eller uten damp.
AR
Nei da, at TV2 eier aksjer i Brann er ikke noe problem for den redaksjonelle kvaliteten. Det er heller ikke et tegn på sviktende dømmekraft at TV2 sender tre Brannkamper før EM - pausen. Det er også helt OK at Brann får tonnevis med gratis markedsføring av det hylekoret TV2 har ansatt i sportsredaksjonen.
Dette er noe resten av fotballnorge ikke kan sitte rolig å se på. Etter en litt lite vitenskapelig gjennomgang av TV2s dekning av Tippeligaen tør jag å påstå at Brann har fått langt over halvparten av sendetiden norsk fotball har fått tilgang på i dette makkverket av en kringkaster.
Denne eksponeringen er selvsagt verdt ganske store summer. Dersom Brann kan gå til sponsorer og garantere mye mer tid på skjermen enn de andre klubbene i Norge, sier det seg selv at det er mer penger å hente. Videre er det betimelig å anta at klubbens popularitet ikke akkurat blir mindre over det ganske land når Hoff, Wathne og Wilborn hauser opp klubben og dens spillere hver jævla gang de har muligheten til det.
I følge Hoff og Wathne burde minst hele startoppstillingen til Brann vært med i EM troppen. Roy Wassberg er jo en spiller av internasjonalt format. Det har han jo vist i tiden som proff i Balleyoughurtiakos eller hva den greske klubben het. Også Mål Nons, da, selvfølgelig. Og Raymond "landslaget-trenger-jo-en-humørspreder-nå-som-Mini-er-borte-da" Kvisvik. Han er så fryktelig morsom med alle de rare hårfargene. Du er ikke nødvendigvis humørspreder selv om alle ler av hårsveisen din.
(Jeg husker en gang jeg var liten; mamma hadde klippet meg og alle på skolen lo av den utrolig kjipe bolleklippen min. Jeg hadde ikke sittet helt stille, for å si det sånn. Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg følte meg som noen humørspreder av den grunn. Jeg følte meg bare....ja, det kan dere jo forestille dere selv.)
Men, tilbake til saken. Når Ivar Hoff mfl. sitter og messer om hvor fantastisk gode Brann er i hvert eneste forballekstra, får jeg kalde gysninger nedover ryggen. Valebrokk, som virker som en fornuftig mann, kan ikke sitte med hendene i fanget og se på at Davy Wathne & co opptrer som markedsførere på vegne av Brann.
Brann utpekte på årsmøtet i 1999 Davy Wathne som sin verste fiende. Etter mitt syn framstår han som klubbens aller, aller beste venn. Det har aldri vært noen tvil om hvilken klubb som står Davy'ens hjerte nærmest. Og lederne i Sportsklubben Brann burde være klar over at denne mannen driver en meget god PR-kampanje i beste sendetid.
Hvilken klubb heier Arne Scheie på? Det har vært rykter som sier at det er Lsk og Manchester Utd, men de har egentlig aldri blitt bekreftet. Arne heier selvsagt på Norge, og da Kjetil Rekdal satte den avgjørende straffen i målet mot Brasil i '98 kan man vel ikke akkurat kalle utsagnene som kom fra hans munn for objektive. Men det teller ikke med landslaget. Når man på en riksdekkende kanal skal dekke den hjemlige serien, er det rett og slett ikke lov til å være partisk. Da sitter det nemlig supportere fra hele landet og fra forskjellige klubber og ser på.
Supportere fra, la oss si Trondheim, liker nødvendigvis ikke at Davy slenger dritt om deres hjemkommune i hytt og pine. Det sitter også spillere og dommere og ser på (i hvert fall i opptak) og hører på Ivar Hoffs til tider rabiate påstander om dommeravgjørelser og keepertabber og faens oldemor. Det er greit at TV2 skal selge et produkt, men trenger det å gå på bekostning av den redaksjonelle objektiviteten og sakligheten?
Det er generell enighet om at Ivar Hoff ikke har det grann peiling på fotball blant fotballkyndige i Norge. Hver gang en spiller blir konfrontert med påstander fra Hoff om deres udugelighet svarer de bare med at Hoff ikke har peiling på hva han snakker om. At TV2 ansetter en slik mann som "ekspertkommentator" sier alt. De driter i seriøsiteten bare folk gidder å se på sendingene og de håver inn reklamepenger.
Til slutt vil jeg bruke kampen mellom Start og Brann som et eksempel. TV2 sendte kampen direkte. Det er greit at Start er en klar nedrykkskandidat og alt det der, Start har kanskje heller ikke appell i Bergen, som jo er TV2s kjerneområde. Men man kunne kanskje tenke litt på de mange fra Sørlandet som satt og så på kampen og som ikke er mest interessert i hvor fantastisk god Azar Karadas (som forøvrig burde vært i EM - troppen) er og hvor god Helstad er når han er rettvendt etc, etc. I tillegg burde man ofre de nøytrale TV titterne en tanke. De er som oftest helt fornøyde med god, saklig og objektiv kommentering av kampene.
Derfor sverger jeg til gode gamle NRK, også Sky Sports om vinteren, da.
Slaktern
Hva er det som gjør at en person holder med det laget og ikke det andre laget, eller hva med det tredje laget som ligger på den andre siden av elva?
Når de fra stasjonsbyen Lillestrøm roper "Lillestrøm" noen hundre ganger er det da tettstedet Lillestrøm de roper på eller Sportsklubben Lillestrøm? Er
stedet og sportsklubben det samme. Er Norge så homogent at alle er like og det bare er navnet på laget som setter skillene?
I Hans Geelmuydens debutroman "Centrum og periferi" fra 1937 er hovedpersonen, en fjollete Berti Wooster- aktig fyr i ferd med å gi en vittig karakteristikk av familiens hushjelp, en viss Mathilde. Han viser til en situasjon der han spør henne om det ikke finnes noen lekre små matrester igjen fra siste selskap. Hvorpå hun svarer:
"Finst ikke. Døm iter det døm setter øya på. Antingen så får frua regglere innkjøpa oppetter, hellså..."
Riktig et gudsord fra landet, med andre ord; det er iallfall det Geelmuyden ønsker å fortelle oss. Så husker vi at hun er fra Lillestrøm. Lillestrøm! Her er det åpenbart skjedd en dialektal nedhøvling de siste femti år.
Forskjellene mellom fylker, folk og dialekter blir mindre og mindre. Samtidig blir jakten på å finne særpreg i sitt nærmiljø viktigere. Man leter etter en identitet og da er den lokale idrettsforeningen et halmstrå å ta tak i og identifisere seg med. Folket på Lillestrøm har nærmet seg det strømlinjede "Norge" mer og mer de siste femti år og til og med tresko er snart utryddet. Olavester er det bare "hardcore gutta" som bruker og snart er de helt identitetsløse. Med tog som flyr forbi og etterlater seg en tom stasjon er det godt å få den etterlengtede bystatusen de har jaktet på i årtier. Endelig kan de passere jordene på vei til Åråsen uten å måtte tenke
på fjøs og kuer. Nå er de en by og Lillestrøm Sportsklubb skal slå de jævla oppblåste blånesene fra Vålerenga. Nå er de bygutter på Lillestrøm og jammen skal dem ikke vise gutta fra nabobyen hvem som er best, synger høyest og er tøffest. Tenk om de ikke hadde hatt sportsklubben, hvem skulle de da identifisert seg med? Kulturinstitusjonen "Martins" kanskje, eller kinoen, det er kino der ute, er det ikke?
Sjøl er det godt å se folk som misliker meg og mine omgivelser har de samme omgivelsene som et ideal og har brukt de siste femti årene på å følge trender som skal gjøre de til en del av det såkalte homogene Norge. Det er bare det at det homogene Norge er en illusjon. Det vil alltid være en forskjell mellom oss og "de". Bare spør bergenseren, nordlendingen eller møringen. I Oslo finner man det flerkulturelle, fjernkulturelle (takk Carl for at du
beriker vårt språk), nordlendingen, bergenseren, frossen pizza og kebabkiosken. Alt i vår by er en refleksjon av vårt vidstrakte land og vi er alle sønner av bønder i et bondeland med identitetsproblemer. Det norske er
et påstått homogent begrep som vi alle går å tyller oss inn i.
Da er det godt å kunne vite at Vålerenga er laget i mitt hjerte og at Klanen er en stor familie på godt og vondt. Jeg er en bonde i et bondeland, vik fra meg bønder.
AR
Vi møtte Kjetil Rekdal etter en trening på Valle. Etter en 20-minutters prat gikk vi ut derfra med viten om at han ikke ser på seg selv som noen redningsmann, han elsker Formel 1 og han mener (som alle andre) at gutta i Sjappa er de dårligste tipperne i landet…..
- Trives du i Vålerenga, Kjetil?
- Ja, jeg gjør det. Har fått leid et hus i ett år, men er på utkikk etter noe å kjøpe
- Du har jo uttalt at du ønsker en trenerkarriere etter at du legger opp som aktiv fotballspiller. Hvilken filosofi vil du sverge til da?
- Jeg er offensiv av legning, men man kan ikke bestemme seg for et system før man ser hvilke type spillere som finnes i laget. Det viktigste er et lag som fungerer og å få frem det beste i det laget. Samtidig er det viktig å underholde og på den måten få folk på tribunen, men man må også ha et øye på resultatene. Folk kommer ikke dersom vi spiller offensivt, men taper 4-3 hver eneste kamp. Når det gjelder spillesystemer er det ganske mye likt i Norge nå. De fleste spiller veldig offensivt.
For vår del er det første året som Tom er her nå, og han har tatt en spillestil som det tar tid å sette inn. Men samtidig er det enklere å leite etter forsterkninger på den måten, når man skal ha dem på en spesiell plass i et system. For å hevde oss i Eliteserien i Norge må vi ha en 16-17 mann som kniver om plass i startelleveren + yngre talenter som fyller opp.
- Kan en spiss løse problemene i Vålerenga?
- Nei, det blir for dumt. Det blir mer fokus på at spissene ikke scorer for lite. Det er kanskje riktig det, men hele laget har her et ansvar. Vi må alle skape sjanser og trøkk, og få ballen og folk inn i motstandernes 16-meter. Når vi slipper inn mål er det forsvaret som får skylda, mens vi egentlig har et kollektivt ansvar alle sammen. Men det er klart vi har brent avgjørende sjanser som kunne gitt oss poeng vi egentlig hadde fortjent. Fotball går på små marginer. Et eksempel på det er skuddet mitt sist bortekamp i Tromsø, som gikk i tverrliggeren. Hadde den gått inn ville vi ledet 2-0 og vunnet kampen. Men dette jevnes ut i lengden og det kan rettes ut mye under høstsesongen nå. Nå har vi også cupen som en gulrot.
- Tror du Vålerenga kan bli cupmestere i år?
- Ja, det tror jeg er absolutt mulig. Vi har stort sett hatt jevne kamper i hele år og ingen lag har utspilt oss så langt. Det kommer også litt an på trekningen. Vi er i kvartfinalen nå, og får vel den på bortebane. Det betyr hjemmebane i semifinalen, med et potensiale på 15.000-20.000 tilskuere på tribunen. Vi er to kamper fra finale og det er absolutt mulig.
- I Vålerenga har du fått tittelen som redningsmann, bindeledd og den som skal være en slags mentor i laget. Hva mener du om dette selv? Er det slik du er ment å være?
- Jeg har ganske stor erfaring og prøver å ta tak i de tingene jeg kan. Jeg blir spurt til råds om en del andre ting og forsøker å svare og hjelpe til etter beste evne. Men punkt én er å gjøre det best mulig sammen med laget. Jeg er en blant flere som har en viktig rolle, men det er nok gode spillere her. Jeg ser ikke på meg selv som noen redningsmann, sier Kjetil, og sporer av videre:
- Vi begynner å vinne kamper nå. Vi har hatt en brukbar rekke etter Vikingkampen med bare ett tap på syv kamper. Det er blitt mer stabilt bakover på banen, og vi er virkelig inne i en god periode. Men det går ikke av seg selv, advarer han.
- En tøff periode med kamper mot lagene nærmest på tabellen venter oss. Hva er ditt syn på den saken?
- Kommer vi ut av de neste fire kampene med mye poeng så har vi nesten sikra plassen. Og fortsatt har vi en 7-8 kamper til å sikre ytterligere. Dette laget kom på en 11. Plass i fjor og har mistet flere spillere så en 6-7 plass er bra. De to neste kampene kan gjøre mye for oss, sier Kjetil, mens en liten unge på rulleskøyter suser gjennom døra og lurer på hvor mye Audi`en hans koster. Faren hans har nemlig sagt at den bilen er drit-dyr.
- EM i fotball er over for lengst over. For din del ble det en turnering uten spilleminutter. Skuffa over det?
- Ja, jeg dro til EM med forhåpninger om å få spille. Kanskje ikke åpningskampen, men jeg var i form og gjorde det bra på treningene der nede. Hadde vi gått videre til kvartfinale ville jeg fått spille den. Det er selvfølgelig surt å ikke får spille i et Europamesterskap, men jeg er ikke utgått med tanke på landslagsspill enda.
- Så du kommer ikke til å gi deg som landslagsspiller?
- Nei, jeg ser ingen grunn til å gi meg så lenge jeg er aktuell, kroppen er i orden og de fysiske forutsetningene er tilstede. Dessuten hadde det vært artig å nå 100 landskamper. Jeg har 83 nå, og med en god høstsesong og tillit i landskamper er det mulig å spille seg inn igjen. Men forutsetningen er da å spille opp i mot max.
- Det sies at "alle har et forhold til VIF, enten hat eller kjærlighet". Hvordan ser du på klubben din utenom A-laget?
- Jeg har ikke vært her så veldig lenge, så jeg har ikke fått sett så mye på hva som rører seg nedover i klubben. Men jeg kommer til å engasjere meg mer og mer i dette. Jeg skal være her tre år til som spiller og etter det to år som sportssjef så jeg kommer som sagt til å engasjere meg mer og mer, og hjelpe til med å gjøre det som skal til for å skape en toppklubb av Vålerenga igjen.
- Er det et godt miljø i Vål'enga?
- Ja, miljøet er bra. Jeg har aldri vært i en klubb med dårlig miljø. Det er et ansvar alle som er her har; og være med på å skape et godt miljø. Hvis ikke folk trives der de er får du aldri noe ut av de. Samtidig som vi må kreve at folk står på og gjør sitt beste, må vi også ta hensyn til at alle individer er forskjellige.
- Var det et kultursjokk for deg å komme fra europeisk toppfotball til brakka på Valle?
- Nei, alt kommer an på innstillinga. Men det var kanskje et lite kultursjokk. Jeg spilte mot Sparta Praha i Champions League og dro rett fra utsolgt stadion med 75.000 på tribunen i kamp mot Bayern München til en forblåst bane på Torshov. Men alt går som sagt på innstillingen. Den dagen jeg ikke synes det er artig med fotball så slutter jeg.
- Så det er det er det som driver deg; at fotball er moro?
- Ja, det er det som er drivkraften. Jeg skal i hvert fall holde på til "Jonne" scorer med høyrebeinet, flirer Kjetil, med klar adresse til Jon Eirik Ødegaard, som myser over bilder av seg selv på utklippstavlen i brakka.
- Kanskje jeg skal prøve å få pirka inn en med høyra snart, da, fnyser "Jonne" sarkastisk tilbake.
- I løpet av din karriere har du vært innom flere land og klubber. Hvordan er deres supportere sammenlignet med Klanen?
- Klanen er veldig lik den utenlandske fansen. De gir og ofrer alt for klubben sin, og støtter alltid opp. Man har en fast gruppe som alltid følger laget på alle kamper. De er selvfølgelig veldig viktig for klubben.
- Den siste tiden har arbeidet rundt TIFO-arrangementer bokstavelig talt blusset opp i Norge. Et eksempel er kampen mot Lillestrøm, da Enga Tifo fyrte av ca. 90 bluss. Hva synes du om dette?
- Eeh…vi spillerne har et ansvar når vi går ut på banen, og det har publikum også. De skal følge reglementet sikke er lov til å utføre enkelte aktiviteter på tribunen, så bør reglementet følges, uansett hvor sikkert det er, mener Kjetil, og prater så lit om hva han generelt mener om tribunekultur.
- Jeg hører ting overalt som bare er for dumt. Sanger fra fans som ikke burde vært der. Man bør tenke på at det også går mindreårige på kampene.
- Hvilke supportere er de verste du har møtt i Norge?
- Norge er ganske greit, men jeg har vært i en del land der det er skikkelig hat. Tyrkia er jo veldig…….utsatt.
- Frykter du slike tilstander i Norge?
- Nei, Norge er et for lite land, så jeg trur ikke noe slikt vil skje her. Dessuten er det norske folket generelt mer fornuftig.
- Over til en annen gate; deg utenom fotballen. Hva gjør du da?
- Ingenting, egentlig. Jeg har jo to små unger, og har nok med de. Jeg kommer til å begynne med trenerkurs sånn at den utdanninga er ferdig når jeg gir meg som spiller sjøl.
- Vi har hørt at du liker å tippe en del. Er du en gamblertype?
- Nja, nei……..
- Nei, jo, nei, jo, si det som det er nå, Kjetil! Ler "Jonne" Ødegaard, som dukker opp som troll fra eske bak sofaen.
- Ææh…jeg tar en tur på kasino når sjansen byr seg, men jeg tipper ikke daglig på oddsen. Bare hvis jeg har lyst. Etter at jeg kom til Oslo har jeg forresten blitt kjent med Norges to dårligste travtippere. Herr Sandem og herr Veie i Vålerenga Sjappa er elendige til å tippe trav, konstaterer Kjetil.
- Men jeg er Formel-1 frelst. Den sporten følger jeg mest utenom fotball. Jeg hadde interessen tidlig, men etter at jeg kom til Tyskland ble jeg virkelig bitt av basillen, avslutter Rekdal.
- i samtale med Kyrre Merg
Disse lagene ville eliteserien bestått av dersom jeg hadde fått bestemme. Etter min mening hadde de 12 øverste laga på denne uhøytidelige lista skapt tidenes eliteserie i hvert fall publikumsmessig. Er du uenig? Skriv din egen liste.
I særklasse
1. Rosenborg
Rosenborg er i særklasse det beste laget i Norge pr. dags dato. De får førsteplassen utelukkende fordi de har vist til strålende resultater nasjonalt og internasjonalt på hele 90 - tallet. Uten disse resultatene ville de etter mine kriterier ha kjempet med Viking om tredjeplassen. Størrelsen på byen er i minste laget; den har lite annet enn selve fotballen å by på. Stadion skal bygges ut, men er pr. dags dato nesten like ubrukelig som Stavanger stadion. Intet tre vokser inn i himmelen, og jeg spår laget en vanskelig fremtid. Selv om Eggen er seigliva lever han ikke evig. Heldigvis røyker han, så vi får håpe at helseproblemer setter en litt tidlig stopper for hans trenerkarriere. Hva er Rosenborg uten Eggen? Mye mindre enn de er i dag, er mitt svar. Nedturen kommer. For hvert år som går er vi ett år nærmere troneskifte.
2. Vålerenga
Egentlig burde vi tronet øverst på min uhøytidelige tabell. I toppen av norsk eliteserie er vi det eneste laget i Norge med potensiale til å trekke mer 20000 tilskuere i snitt. I enkeltkamper burde Vålerenga være i stand til å trekke over 30000 til Ullevål stadion. Historien vår er det bare få lag som kan matche. På den positive siden har vi er rekke sportslige triumfer, bohemer og trøkk på tribunen. Den negative delen av vår historie er det flere som nikker gjenkjennende til. De stadige bortforklaringene om pølsepapir, rot, og elendige sportslige resultater har blitt en klassiker i fotballnorge. Selv -høytidelige karer som krangler seg i mellom for å få bilder av seg selv i avisene. Når skal gutta på Valle vokse opp og ta de avgjørelsene som trengs for at vi skal bli et topplag i Norge?
3. Brann
Brann, jeg hater det laget av hele mitt hjerte. Dessverre er vi nesten nødt til å ha dem i eliteserien. Det ideelle hadde vært å holde Brann på et nivå som gjør at de hvert år kjemper i teten men bare nesten greier å vinne. Det ville tirre de dumme Bergenserne til å gå å se på fotball i hopetall, og det å se på fotball er de faktisk ganske gode til i Bergen.
Mellomsjiktet
1. Viking
Ingen overraskelse her heller. De velges med knapp margin foran Start. De bør snarest gjøre noe med stadionanlegget sitt, alt bortsett fra hovedtribunen er patetisk. Laget har tradisjon og har det navnet som klinger best i folks ører etter Rosenborg, Enga og Brann.
2. Start
Noen vil kanskje synes at dette laget kommer ufortjent høyt opp på min ranking. De tar helt feil. Faktum er at interessen for fotball på Sørlandet er enorm. Laget ligger i dag på nedrykningsplass, men har allikevel 6000 tilskuere på kampene sine. Elendig spill og to poeng har så langt ikke klart å skremme vekk sørlendingene og det er særdeles imponerende. Stabæk har et snitt på ca 3000 og at nesten dobbelt så mange besøker Starts kamper er intet mindre enn imponerende. På vegne av fotballnorge håper jeg at de i fremtiden vil være ett fast innslag i toppen av norsk eliteserie.
3. Molde
I Molde bor det vel en 12-13000 mennesker, noe som ikke skulle tilsi at det var nødvendig med en fotballstadion med kapasitet på 13000. Men som i fiskevær flest er det lite å ta seg til, så (innbyggertallet tatt i betraktning) reiser folk i hopetall til Røkkeløkka for å se på fotball. Sportslig har de prestert i overkant av hva som burde være mulig i et så kupert område av landet vårt, og de fortjener derfor sin gode ranking
4. Lyn
Mange lar seg sikkert provosere av at jeg setter disse opp på øvre halvdel av tabellen. Dette er mest av egoistiske hensyn. Dersom Lyn hadde klart å etablere seg på et høyt nivå ville interessen for fotball i Oslo vært en helt annen, det er jeg overbevist om. Se bare til Sverige: etter at IFK Gøteborg abdiserte har tilskuertallene gått til himmels, og byderbyene har blitt de største hitene i svensk idrett. Personlig tror jeg at Lyn har en relativt stor "sovende" potensiell supporter -skare som vil vise seg dersom de spiller attraktiv fotball på et høyt nivå. Dessuten mener jeg at Lyn vil kunne stjele endel fans fra Stabæk dersom Inger & co forsvinner fra toppserien. Stabæk sine fans kan ikke akkurat kalles trofaste i og med at ingen av dem har holdt med laget i mer enn 2 år. Kjære Lyn- & Engaspillere: Kan vi vær så snill få lov til å oppleve dere i en heftig klinsj på øvre halvdel av eliteserien?!
5. Fredrikstad
Upps, dette laget har ingen hørt om siden før krigen, men hva så. I Østfold er det ingen lag som kan måle seg med Fredrikstad hva popularitet og tradisjoner angår. Når kampen FFK - Sarp i 2. divisjon har flere tilskuere enn det er på en gjennomsnittlig eliteseriekamp i Moss, sier det alt om hvilket lag fra Østfold som egentlig burde vært i eliteserien. Dessverre bærer FFKs stadionanlegg preg av at det er endel år siden de var i toppen, enn det går det sikkert an å rette på rimelig kjapt. Plassproblemene er ikke like store i Fredrikstad som i Oslo.
6. Odd Grenland
Jeg synes dette laget fortjener en sikker plass i eliten. Grenland og Telemark fortjener det. Odd er vel det laget som har flest cupmesterskap, eller noe sånt, så tradisjonene er det ikke noe å si på. Stadion fylles regelmessig opp, og har meget bra utviklingspotensial.
7. Tromsø
Man kan vel nesten ikke nekte fiskera i nord ett lag i Tippeligaen. Dessuten er Tromsø en kul by å reise til. Som hovedstad i nord har Tromsø mer å by på enn defleste andre byer i Norge. Ett aspekt av dette er jo at Rosenborg må ha ett lag i eliteserien som de kan finne alle de gode spillerne i Nord - Norge før de blir kjøpt av Trondheimslaget. Dessuten ville hovedstadens nordlendinger lide dersom de ble tvunget til å se oppgjør som Kjelsås - Tromsø og Ullern - Tromsø.
8. Lillestrøm
Mange på Romerike irriterer seg nok over at jeg plasserer Lsk så langt nede på tabellen. problemet er bare at de kommer fra Norges minste "by". At de våger å kalle det veikrysset for by er en belastning for alle steder i Norge med bystatus. De siste årene har Lsk opplevd synkende tilskuertall, og det hjelper ikke at de tvinger klanen til å boikotte det ene oppgjøret i året som kunne trukket over 10000. Allikevel vil jeg si at Lsk er et lag vi trenger i eliteserien. Den ville blitt fattig dersom det ikke var noen lag igjen å hate.
9. Strømsgodset
Av de lagene som jeg mener burde vært fast inventar i Tippeligaen rangerer jeg Strømsgodset på sisteplass. De kommer fra Norges 6. største by og det er i seg selv grunn god nok for meg. Generelt vil jeg si at Eliteserien i alt for stor grad har blitt plaget av lag fra de aller minste plassene dette landet har å by på. I så måte var det en befrielse å bli kvitt Kongsvinger. At Hødd er borte i all overskuelig framtid anser jeg som helt nødvendig for at ligaen ikke skal bli helt kokkos.
I vannskorpen
1. Haugesund
Kun ett lag får plass her, og det er Haugesund. Grunnen er utelukkende at de kommer fra en av de største byene i Norge. Stadion suger, og tradisjon er et fremmedord blant fiskera fra Rogaland.
Heislagene
1. Eik - Tønsberg, Tønsberg FK, Larvik Turn, Sandefjord BK eller Ørn Horten
Som ett av de mest folketette fylkene bør Vestfold huse ett lag som i hvert fall jevnlig besøker tippeligaen. Eik kjenner de fleste til, vi har sågar besøkt Tønsberg gressbane ved en rekke anledninger de siste årene. De legendariske bortekampene i 1992 og 1993 gjør at denne stadion for alltid vil stå med "gullskrift" i våre historiebøker. Når det gjelder Tønsberg FK har jeg dem med utelukkende fordi det er dem som faktisk eier banen som forøvrig vil kreve store utbedringer for den blir en verdig Tippeligaarena. Larvik Turn og Sandefjord er lag med lange tradisjoner, og ikke minst befolkningsgrunnlag til å kunne forsvare en plass på øverste hylle. Torbjørn Svendsen fra Sandefjord er ikke glemt av den eldre garde, 104 landskamper har satt sine spor. Ørn Horten har vel også en og annen tittel fra mellomkrigstiden, men dette er min svakeste kandidat fra Vestfold.
2. Skeid
At dønkera har tradisjoner er det ingen som kan betvile. Problemet er bare at spillere og supportere forlengst har gått dukken, med filla i hånda under ei bru ikke så langt fra Schous bryggeri. Ungdoms- avdelingen sies å være bra, men jeg har mine tvil, når halve tida går med på å fortelle ungdommen om hvordan de skal unngå å sette overdoser i sommer - Oslo. Dersom Oslo kommune satser skikkelig på avrusning er det mulig at Skeid om noen år kan mønstre endel sobre, men faen så senile, syngende supportere. Og kanskje noen tusen fra Torshævv, Sagene, Sinsen og Grefsen, bydeler som alene er større enn en middels norsk by.
3. Stabæk/ Bærum
Den eneste grunnen til at Stabekk i det hele tatt er på denne lista heter Inger Britt Stein - Jensen. Det har vært påpekt til det kjedsommelige hvor bandylaget hadde vært hvis homoseksualitet hadde vært mer akseptert i etterkrigsnorge. (Hadde faren hans kommet ut av skapet, hadde Inger aldri sett dagens lys). I så fall hadde Stabekk vært i 5. - 6. divisjon i dag. Dersom Lyn går opp og Stabekk ned, antar jeg at Lyn vil kunne overta (det som knapt kan kalles) hegemoniet i Oslo vest/Bærum og derfor gjøre Stabekk til et unødvendig element i norsk fotball. Bærum SK har muligens livets rett. Jeg har en følelse av at de kunne trukket flere folk på kampene sine enn rivalen fra Bekkestua. Med Bærum i toppen kan Stabekk strykes. Dette er veldig usannsynlig ettersom Stabekk henter alle de talentene og etablerte spillere Bærum har. Nå sier imidlertid ryktene at de fleste av unggutta i Bærum SK går på Engamatcher, så hvorfor kan ikke vi få dem i stedet? Stabæk: hold dere til bandy!
4. Hamarkammeratene
Det er en stund siden Mjøsdistriktet hadde et lag i eliten, jeg mener siste gangen var i 1987. Noen husker kanskje også kvalikkampen på Hamar i 1989 hvor vi var en hårsbredd fra å rykke ned. På det sentrale østlandsområde har det oppstått ett hull etter at Kongsvinger og Hamkam forsvant. Rally er vel fleste andre byer i Norge. Ett aspekt av dette er jo at Rosenborg må ha ett lag i eliteserien som de kan finne alle de gode spillerne i Nord - Norge før de blir kjøpt av Trondheimslaget. Dessuten ville hovedstadens nordlendinger lide dersom de ble tvunget til å se oppgjør som Kjelsås - Tromsø og Ullern - Tromsø.
Tom Nordlie kom til klubben for mindre enn 8 måneder siden. Allikevel har han vel prestert å skaffe seg og klubben flere presseoppslag enn herrene Davidsen/Tjernås/Løberg gjorde til sammen under deres årelange virke.
All PR er god PR sa engang VIFs nå avdøde, men akk så legendariske leder gjennom en årrekke, Helmuth Steffens. Vi har mer enn noen annen klubb fått merke at dette kanskje ikke alltid helt stemmer, men det at klubben og folk i og rundt klubben til stadighet nevnes i media -sammenheng er selvfølgelig gull verdt.
Folk får følelser for VIF ettersom de føler at de veit så mye om klubben . Elsk eller hat oss, uansett er folk aldri likegyldige overfor Vålerenga. Vi er på en måte blitt et allemannseie. Alle mener noe om oss. Hvor mange andre klubber har den posisjonen i Norge? Kun RBK og Brann.
Ser man på de siste 15 års sportslige prestasjoner er denne interessen temmelig oppsiktsvekkende.
Hvorfor gidder media egentlig å bry seg om oss i det hele tatt? På gressmatta har vi ikke prestert noe som helst siden Jørn Andersen pøsa inn mål i 85-sesongen. Etter det har VIF blitt holdt kunstig i live media interessemessig sett, hovedsakelig p. g. a. supporternes bravader.
Profiler har vært en skrikende mangelvare opp gjennom disse årene og det er temmelig utrolig at vi tross alt har fortsatt å være en av landets tre mest omskrevne klubber.
Tom Nordlie er kontroversiell, han tør si ting som de er, han viser følelser og engasjement, samtidig som han opptrer på en måte som folk flest forbinder som litt Våler-engelsk. Galskap satt i system kanskje?
Her har vi fått en mann som fører gamle tradisjoner videre, en mann som til og med mora mi har sans for, folk får litt sympati for en som til de grader lever seg inn i det han driver med. Det er litt Eggen takter over treneren vår. Det er gode nyheter for oss som har sansen for skrika fra Orkdal.
At alle ikke alltid er enig i hva fyren sier eller mener får så være, Tom Nordlie skaper debatt og interesse ene og alene med sin væremåte og dette er selvfølgelig gull verdt for VIF.
Når de sportslige framgangene kommer, og det gjør de før eller siden, vil denne mannen stå fram som landets mest interessante fotball- og mediepersonlighet. Sann mine ord.
Jeg har tro på at fotballfilosofien hans holder mål, gi han bare nok penger slik at han kan få den ut i livet.
I mellomtida får han fortsette med på skape overskrifter som riksklovn. Fotballnorge trenger sånne personligheter. Vålerenga også. Eller lengter dere tilbake til Drillo og Tjernås?
Helt til slutt. Tom ække feit. Bare litt kraftig.
Kjell G.
|
|