|
|
ØKONOMIEN ETTER 1945
At det er skjedd en strukturendring på det økonomiske område i idrettsarbeidet etter 1945 er det ingen tvil om. "Basartiden" i VIF er forhåpentligvis for alltid slutt, og det er utvilsomt at grunnlaget for å kunne drive en storklubb i våre dager er å ha en velordnet økonomi. La oss se på klubbregnskapene for årene 1945-1960.
(her kommer en tabell med økonomisk oversikt)
Det mest iøyenfallende ved regnskapsoversiktene er at etter 1945 er det fotballavdelingen som har vært den sikre og faktisk eneste inntektskilde klubben har hatt. Ja, helt fram til 1960 er det kun medlemskontingenten som ved siden av fotballavdelingens overskudd, har måttet dekke underskuddene på de øvrige av klubbens avdelinger. Når vi så vet at medlemskntingenten i årene etter 1945 har innbragt fra kr. 2000,- til kr. 4000,- pr. år, er det lett å forstå at fotballavdelingen har fått navnet "klubbens melkeku". I 1960 skjedde for øvrig det meget hyggelige at klubbens ishockeyavdeling for første gang kunne operere med et driftsoverskudd på kr. 237,-. I 1962 hadde avdelingen et overskudd på kr. 3500,-, og det er å håpe at denne tendensen vil fortsette i årene fremover. Mange av ishockeyens forkjempere i klubben har sikkert gjennom årene fått mange "vondord" fordi avdelingen var så kostbar for klubben. Ishockeyens tilhengere har imidlertid alltid hevdet at man satse for å vinne, og i dag har ishockeyavdelingen fått en grunnsolid plass innen klubben, og den er ikke lenger noe underskuddsforetagende.
Selv om fotballavdelingen i alle år etter krigen har kunnet operere med solide overskuddstall i regnskapet, har ikke klubbens samlede regnskap vært like stabilt i alle år. Det har regnskapsmessig vært magre og rike år i skjønn forening. De største vanskelighetene hadde nok klubben i årene 1955 - 1958, da regnskapene hvert år viste store underskudd. Hadde ikke klubben i de "rike" år hatt fremsynte menn i ledelsen som plaserte en del av overskuddene i fonds, ville vi sikkert hatt store vanskeligheter med å kunne følge med i dansen når de "magre" årene kom. I dag kan det sies at klubben har en solid økonomi som sikkert vil hjelpe godt dersom inntektene igjen skulle svikte.
I 1958 - 1959 skjedde for øvrig det for mange oppsiktsvekkende, at klubben satset sine fonds i et eget baneanlegg på Valle Hovin. Iløpet av en 3 års periode satset klubben av egne midler kr. 100 000,- i et nytt treningsanlegg og i dag eier klubben et anlegg som sikkert vil bli taksert til mer enn de kr. 150 000,- som er satt inn i anlegget.
Undertegnede vil ikke innlate seg på noen lengre analysering av klubbens økonomi etter 1945, men bare fastslå at også idrettsforeningenes arbeid stadig får mer preg av at det må arbeides også ut fra et forretningsmessig syn. Skal man i dag kunne hevde seg blant storklubbene er man helt avhengig av en solid økonomi. Man må ha midler til å satse på de yngre medlemmer, og man må være villig til å satse på de idrettsgrener som vel aldri vil bli noe overskuddsforetagende, men som allikevel har sin aller største misjon innen en idrettsforening.
Man kan ikke slutte omtalen av klubbens økonomi etter krigen uten å nevne ham som til daglig har stelt med penger og regnskaper i klubben i de fleste av disse årene.
Jørgen W. Jensen ble valgt til klubbens kasserer høsten 1948. Siden har han sittet i jobben, og står det til klubbens medlemmer blir han sikkert sittende der til han ikke lenger kan legge sammen to og to. Noe eksakt tall over hvor mange kroner som er gått gjennom Jørgens fingre i disse årene, skal ikke sies, men vi tar ikke for hardt i når vi tror at det ligger godt over 3 millioner kroner. Ja, er det noen innen klubben som har grunn til å synge "Ja, de penga" , så må det være Jørgen W. Jensen.
Odd Skaug [an error occurred while processing this directive]