|
|
VÅLERENGGUTTENE LAGET DET FØRSTE "FLOMLYSRENN"
Tanken om å benytte skibakkene til aftenskirenn er slett ikke så "moderne" som man skulle tro. Allerede i tiden før århundreskiftet begynte man å sysle med dette. Flere av skiløperne på Vålerengen var således blant de pionerer som laget vårt første "flomlysrenn".
En dag i midten av desember 1899 da sneen falt i store mengder over byen og omegn, sendte skiløperne Harald Smidt, Jørgen Borg, Johan Ødegård og Johan Aarnæs en søknad til stasjonsbetjenten på Vålerengens politistasjon om tillatelse til å benytte belysning om kvelden i Smidt-bakkene og den store Himmelbakken nede ved Kværner Brug, forutsatt at Oslo Skiklubb interesserte seg for saken.
Stasjonsbetjenten, som var meget skiinteressert, ga straks søkerne tillatelse, men på den betingelse at rennet var ferdig før kl. 10 om kvelden. Befolkningen måtte ikke forstyrres i sin nattesøvn. Noen penger ble skrapt sammen, og det kom inn i alt kr. 10,- ved direkte gave. Pengene ble overrakt lyktetender Petter Hovind, mot at denne satte opp to gammeldagse tranlykter på stolper nederst ved foten av Himmelbakken, slik at unnarennet ble tilstrekkelig belyst. Deretter plasserte Hovind to andre lykter på hver sin side av hoppet, slik at de kastet et svakt skjær mot tilløpet i bakken. Aller øverst i tilløpet var det plassert en enslig lyktestolpe. Herfra fikk alle veifarende se at det skulle være "aftenskirenn i Himmelbakken"!
Det er vel unødvendig å fortelle at skihopperenes prestasjoner tok seg eventyrlig ut i en slik belysning, og det skulle også et visst mot til under slike forhold å sette utfor bakken. Det merkelige var at disse lyktestolpene fikk lov å stå i fred uten at noen øvet hærverk. De var i bruk i 1899-1900 og 1901. Bare selve lyktene ble tatt vare på hvert år. Men i 1902 var stolpene forsvunnet etter sigende fjernet av noen medlemmer av Østre Aker Skiløberforening, som samme vinter var nektet adgang til Himmelbakken. Bakken disponeres av Oslo Skiklubb og Vaalerengens Idrætsforening i fellesskap. (Dette var altså den Vaalerengens Idrætsforening som kom forut for den nåværende.) De var "moderne" i tankegangen de gamle vålerengguttene, og de har dermed også skrevet skihistorie.
DE VAR PIONERER DER OGSÅ
Følgende oppsett er noe av et historisk dokument for vår bydels idrett. Ja for flere bydeler- hvorfor det bør ha sin plass i vår klubbs jubileumsberettning. Skrivelsen danner nemlig opptakten til de idrettsanlegg som Kristiania etter hvert kom til å bli beriket med. Bemerkelsesverdig er det også å se hvor "moderne" man var i oppfatningen av gressletters betydning for idrettsøvelser.
Til Kristiania Magistrat og Bystyre
Undertegnede komite bestaaende av representanter fra 11 idrætsforeninger fra de østre og nordre bydeler, ansøker herved ærbødigst om, at det snarest maa blive anlagt sportspladse (idræts og lekepladse) for disse deler av byen. Komiteen skal henvise til en fra "Centralforeningen for utbrædelse av idræt" under 10. Sept d. aa. Til magistrat og bystyre indsendte henstilling angaaende denne sak.
Som anført i ovenstaaende henstilling er det et stort savn av idrætspladse i nævnte bydele. Det er or tiden ingen saadanne. Frogner og Bislets idrætspladse ligger paa byens vestkant, hvorhen idrætsinteressert ungdom maa søke, mens den lange vei fra nord- og østkanten er hindrende. Disse distrikter beboes vesentlig av kropsarbeiderklassen, der har forholdsvis lang arbeidsdag. Naar dertil kommer, at man maa skifte klær og gaa eller trikke den lange vei til idrætspladsen, er det ikke at vente at lysten og interessen er saa stor, at der kan bli almen deltagelse. Dessuten er Bislet som oftest saa opptatt, at det er vanskelig for foreninger at faa plads til sine øvelser paa beleilige tider. Det kan ogsaa være tvilsomt om idrætsøvelsene under sådanne forhold altid drives rasjonelt. Lysten og interessen hos de unge til at drive idrætsøvelser, tør maaske holdes oppe mer av haabet om at oppnaa belønning og berømmelse, end av tanken paa at utvikle sit legeme til sundhet og kraft. Derved stilles idræten I fare for at blive ensidig og skadelig.
Skal idræten naa sit maal, at vække lyst og interesse hos alle til at utvikle og styrke sit legeme saaledes at idræten kan bli almen til gavn for den enkelte og samfundet, da maa det gives det enkelte individ let adgang til at drive idrætsøvelser. Eftersom det gaar ind i folks bevissthet, at idræt er et nødvendig middel i utviklingen, vil den ogsaa bli anset som et absolutt nødvendig ledd i samfundsoppdragelsen. I henhold til denne betraktning er det et naturlig og fuldt berettiget krav vi fremkommer med, naar vi ansøker kommunen om anlæg av leke og idrætspladser I de østre og nordre bydeler.
Inden komiteen har det vært drøftet forskjellige projekter til løsning av denne oppgave. Det ideelle set fra idrætsforeningernes standpunkt, vilde være en større hensiktsmessig anlagt idrætsplads paa løkken nordøst for den botaniske have ved Tøien. Den vilde bli centralt beliggende og kunde benyttes av idrætsforeninger baade fra øst- og nordkanten. Der kunde drives baade øvelser og arrangeres konkurranser m. v.
Med velvilje er komiteen blevet bekjendt med Kristiania reguleringsvæsns plan for anlæg av sportspladse I de forskjellige bydele. Prinsippet i denne plan er at give let adgang til sportspladsen med særlig hensyn tillatt bruke disse som leke og idrætspladse for barn.
Forutsetningen maa være at pladsene anlægges saa store, at der paa disse kan drives øvelser I al slags "fri idræt" og at de en tid om aftenen kan disponeres udelukkende av idrætsforeninger. Komiteen anser det for at være av den største betydning, at der ved anlæg av sportspladse gives skolerne let adgang til at komme paa gymnastikk og idrætsøvelser og lek. Øvelsene bør om sommeren drives mest mulig I fri luft på lekepladsene. Komiteen skal til Kristiania reguleringsvæsens plan bemerke, at den anser det for heldig om den paa Grünerløkken projekterede plads blev anlagt længere oppe, mellom Københavns og Christiesgt. Pladsen vilde da bli mere centralt beliggende for de store skoler Lilleborg, Sagene, Foss og Grünerløkken. Savnet av leke- og idrætspladse paa Grünerløkken, Rodeløkken og Sagene kunde saaledes blive tidligere avhjulpet. Dette areal er nogenlunde plant. Paa det projekterede sted ligger for tiden et teglverk, og der maa foretas en stor oppfylding av dalen.
Omkring Vahls plads ligger Sofienberg, Lakkegaden, Sarsgaden, Vahlsgaden, Tøien og Grønlands skole, hvis barn trænger en hensiktsmessig lek og idrætsplads. Denne plads er saa stor, at den ogsaa kan benyttes som øvelsessted for foreninger fra det nærmeste distrikt. Her eier kommunen grund og pladsen er planeret. Det trengs kun indhegning, saa idrætsmænd og lekende barn kan faa drive sine øvelser uforstyrret.
Kravet paa en større lek og idrætsplads for de østre bydeler vil best tilfredsstilles ved at anlægge en saadan paa kommunens eiendom mellom nordbaneskjæringen Vaalerengen. Dette stykke har ogsaa I mange aar været benyttet til lek og idrætsplads. Indtil siste sommer har saaledes sommerferienes lekekurser for østkantens folkeskolebarn drevet sine øvelser her. Paa dette areal kan der anlægges en I enhver henseende hensigtsmessig lek og idrætsplads. Det er en kjendsgjerning, at græsgrodde leke og idrætspladser har store fordeler i estetisk og sanitær henseende. Etterstads faste jordbund, der trodser kavallerihestenes skarpskodde hov, maa kunne motstaa idrætsmænds og lekende barns traak og spark. Her vilde det være udmerket god anledning til at anstille forsøk med, hvilke græsarter der har mest motstandsevne og egner seg bedst til dette bruk. Grunden der bestaar av dyp muldjord, er nu ved anlæg av smaahaver gjødslet. En liten erstatning til havebrukerne for deres formaalstjenlige gjødsling vi derfor være billig.
Forøvrig har denne plads mange fordeler fremfor den av reguleringsvæsenet antydede ved Hedemarkensgade. Lille Etterstad er kommunens eiendom, er plan og indhegnet. Utgiftene til en vervelse av grund, planering og indhegning kan saaledes spares. Hertil kommer, at det stærke og berettigede krav paa lek og idrætspladse for byens østkant, derved kan blive tilfredsstillet.
For komiteen, har hensynet til at det store krav paa lek og idrætspladse for de østre bydelers vedkommende, snarest kan blive avhjulpet paa en tilfredsstillende maate uten for store utgifter for kommunen været det bestemmende. Ansøkningen er enstemmende.
I et representantmøte bestaaende av 1 representant pr. 10 medlemmer for de foreninger arbeidskomiteen er nedsat av, blev komiteens ansøkning av 6te ds. Enstemig vedtat besluttet oversendt magistrat og bystyre.
Kristiania I desember 1908.
"Sport"
Johan Skau, formann
Halvdan Wigaard, sekretær
Anders Mikkelsen (Mjølner), Victor Jensen (Falken), T. A. Høie (Skjold)
Ivar Engebretsen (Staalsat), Harald Nielsen (Thor), Adolf Olsen (Kampens I. F.)
Peder Olsen (Gnist), Alfred Heksum (Torodd), Trygve Pedersen (Vaalerengens I. F.)
DET GÅR I RETNING AV NÅVÆRENDE VÅLERENGENS IDRETTSFORENING
Behovet for en større idrettsforening på Vålerengen var etter hvert blitt påtrengende. Fotballspillere hadde inntil nå dominert - men interessen for andre idretter var i økning. Guttene i "Spark" mente at visse andre grener burde komme til - f. eks. skisport og friidrett som vel var drevet på Vålerengen, men aldri i særlig organiserte former.
Bak det hele lå den synkende tilslutning på treningskveldene fordi klubben ikke hadde annet enn fotball på programmet. Tidens store emigrasjon og en stadig flytning fra Vålerengen lammet også virksomheten. Tilstandene var med andre ord slik at en oppløsning så ut til å bli følgen i 1911. Det var faktisk bare et par mann som ennå var like ivrige - Hjalmar Christensen og Hermod Olsen (Skjersåker). Kluss med banen ute på Hovedøya hadde klubben også - idet Kristiania Turnforening prøvet å fortrenge "Spark". Men de klarte det ikke da "Spark" fra gammel tid hadde skriftlig tillatelse fra kommandanten på Akershus til å bruke Hovedøya som "plads for fotbaldspill og annen fornøyelse og dertil haver førsteretten til den" Styret i Vålerengens Ynglingeforening - som "Spark" var underlagt - tok opp saken med en idrettsforening. Man ventilerte spørsmålet om å stille "Spark" fritt, og besluttet endelig at den kunne få lov å anse seg som selvstendig.
Pastor Gasmann føyet til at Sparkguttene aldri måtte opphøre med å holde fotballens tradisjoner på Vålerengen høyt - selv om det kunne se mørkt ut.
Hermod Skjersåker fikk utlevert fotballpartiets referatprotokoll, hvor lovene fantes. Disse lovene skulle også være gyldige for idrettsforeningen, bortsett fra noen få endringer som Skjersåker avfattet i samråd med guttene.
Den gjenværende klikken av fotballpartiet (som bodde i Odalsgaten) fortsatte sine sammenkomster utover vinterkveldene i 1912 og diskuterte den kommende begivenhet som man ventet skulle finne sted utpå sommeren neste år.
Alle var oppsatt på å føre fotballspillets tradisjoner videre. Skjersåkers barndomshjem - Rosendal-løkka - ble et yndet samlingssted for guttene. En stor oppgave hadde de tatt på seg: Åskape en Vålerengens Idrettsforening!
Slik så lovene ut den gang:
§ 1. Fotboldpartiet spiller i 1912 under navnet Vaalerengens Fotboldklub og staar ikke lenger i nogen avhængighetsforhold til Ynglingeforeningen. Da en større idrætsforening av forskjellige grunder ikke kan konstitueres før næste aar, er det vedtagne navn bare midlertidig.
§ 2. Der er i aar valgt en matchkaptein og en materialforvalter til at varetage klubbens drift til næste aar.
§ 3. Første generalforsamling i 1913 skal avholdes om våren. Da forandrer klubben de to forannævnte paragrafer.
§ 4. Kontigenten er 50 øre pr. måned og indbetales til matchkapteinen.
§ 5. Er det nogen merkbar og beklagelsesværdig optræden at spore hos klubbens medlemmer, vil dette blive paatalt og finder matchkapteinen det rimelig at udvise disse, haver han ret deri.
§ 6. Matcher bliver anskaffede av matchkapteinen, der tillige bestemmer sted, tid og dato og hvem der skal spille paa laget.
Disse foreløpige lover bevidnes av
Hermod Skjersåker blåste nytt liv i idretten og fikk virkelig stablet på bena lag som kunne gå igang med trening. Første mann som var fri for dagen hentet ballen hos materialforvalteren, og på veivesentomten ved Solørgaten eller Etterstad ble det sparket fra tidlig på ettermiddagen til langt på kveld. At en slik "trening" ikke sto i samsvar med den oppfatning man har idag av rasjonell forberedelse, er klart - men guttene var glad i fotballspillet og tok det ikke så nøye med formene. Men etter hvert ble det mer orden på tingene - og faste klokkeslett på fastsatte dager ble et faktum. I året 1913 fikk klubben et tilsig av nye gutter. Man kan nevne karer som drammenseren Thoralf Haug, svenskene Arvid Øberg og Birger Wallenstrøm, stavangeren Trygve Skjeveland m. fl.
Skjersåker var mannen som skapte disiplin innen rekkene - og dette gjorde utvilsomt sitt til den markante framgang. Problemet disiplin er i det hele tatt av så stor viktighet for en klubb at man også i våre dager tør etterlyse den "sterke mann".
Alle Vålerengens beboere - gamle som unge - sluttet etter hvert opp om klubbens kamper. En mur av patriotiske mennesker sto alltid rundt banen på Etterstadtoppen når klubben la i vei med sine oppgjør mot "Bryn" eller "Tordenskjold". Man kunne samle opptil 2000 mennesker på slike kvelder - tall som etter datidens forhold var kolossale i Kristiania. Gamle fotballklubber som Lyn og Mercantile kunne ikke vise til slike masser på sine kamper!
Det er kanskje ikke så lett å sette seg inn i det "vårbrus" eller den frigjøring som idretten på Vålerengen sto overfor. Her lå det nemlig noe mer enn dette å stifte forening - noe mer enn å bringe fritidshobbyer under kontroll. Et fast holdepunkt var i ferd med å danne seg for en bydel - hva stedets beboere forsto var en del av dem selv. Det var derfor ikke til å undres over at det hele fikk et patriotisk tilsnitt som den dag i dag er litt av et særkjenne her i hovedstadens innflytter-befolkning. Skal man være ærlig så har denne vår by så altfor lite av bystoltheten. På mange måter kan Oslo-befolkningen fortsatt lære av vålerengguttenes troskap mot sin bydel.
Se bare hvor stoltheten lyser ut av etterfølgende åpne brev som Styret i Vaalerengens Fotboldklub rettet til Fotboldpartiet Sparks gutter:
I taknemelig erkjendelse av den store betydning fotboldpartiet som banebrytende haver betydd for fotboldsporten paa Vaalerengen, tilader bestyrelsen sig herved at fremføre sin anerkjendelse i anledning av partiets initiativtagen til en for distriktet speciel idrætsforening.
Det var dette kjære fotboldpartiet vort, som utpaa høsten 1898 begyndte sin virksomhet, samt at arrangere de første fotboldkamper med andre klubber på Lille Ettterstad, det var dette parti som med varm interesse for fotboldens trivsel og med den rette forstaaelse av, hvor man skulde søge forbillede og læremestere, først fik lag nedenifra byen her paa besøg. Hvilken betydning for fotboldens fremgang paa Vaalerengen haver ikke dette havt?
Det var gutter av dette fotboldparti som iaar opfordret til at gjennemføre partiets løsrivelse fra Vaalerengens Ynglingeforening, for helt at gaa ind for idrætens sag. Det var fotboldpartiets mening med hensyn til "den utvidede forening" at denne skulde samle opp de mange smaa klubbene rundt omkring i distriktet vort som nu haver set dagens lys. Et grundsyn som vi nu skal arbeide for.
Det var med "Fotboldpartiet Spark" som forbillede, at der i aaarenes løp opstod en række gateklubber i vort distrikt, klubber hvorav flere nu haver bestaaet i nogen aar. Det friske fotboldspill som utfoldes paa Etterstadsletten, som alle disse gateklubbene nød i Vaalerengens herlige omegn, haver visselig været av den største betydning saavel for den enkelte som for distriktets ungdom i det hele. Men for idrætens sag utad var ikke denne store opdelingen av distriktets idræt særlig heldig, det er kun en slagkraftig idrætsforening som kan makte noget utover det almindelige!
Og det er fotboldpartiet som haver givet os de sunde prinsiper, sund tankegang og god helse, takket være lektor Gasmann, fotboldpioneren som tok os med på sine fodturer til Asker, til Alunsjøen, til Sarabraaten og Elvaaga, eller der blev foretaget romantiske udflukter til Brunskowsæteren og mange andre steder. Det smittede over paa partiets gutter i den grad at de blev typiske friluftsgutter og naar saa mange av partiets daværende gutter samledes lørdagskveldene om peisen i de gamle stuene på Ulsrud og Sarabraaten i kameratselig hygge, saa bør det med taknemelighet erindres, at fotboldpartiet haver skapt den sunde og djerve friluftsungdommen paa Vaalerengen.
Til en hjertelig og ærbødig takk for arbeidet i de 13 aar, som er gaaet, vil alle partiets medlemmer huske de gode minder som fotboldpartiet ogsaa haver givet os paa fotboldspladsen - og mange fagre solskinsdager paasjøen med "Vioma", samt mange gode minder fra kampene med de utenlandske orlogsmænd av forskjellige nasjonalitet. Gid gotboldpartiet Spark og dets pionér alltid maa blive husket av Vaalerengens idrætsungdom!
Th. Hansen, Hermod Skjersåker, Alf Andresen
Wilhelm Sparre, Morten Welle
OPPTAKTEN KOM VED GENERALFORSAMLING 2. MAI 1913
Vaalerengens Fotboldklub innkalte til generalforsamling søndag formiddag den 4. mai 1913 i "Kassesnekkeriet", Vålerenggt. 29. Her fant valgene sted først - før man tok standpunkt til det innkomne forslag om opprettelse av en idrettforening. 30 gutter var møtt frem. "Ulv" Hansen ble valgt til formann, Hermod Skjersåker til sekretær, Alf Andresen kasserer, Morten Welle materialforvalter og Wilhelm Sparre Styremedlem.
Forslaget om å gå i gang med de nye idretter (friidrett og bryting) ble diskutert, men et utsettelsesforslag fra Alf Andresen ble vedtatt, da man ikke hadde midler til å anskaffe det materiell som var nødvendig.
Et annet forslag om at foreningen skulle sette opp goalstenger på Etterstad og oppmerke banen - ble vedtatt. Hvem som var forslagstiller, eller hvordan midlene ble skaffet til veie har man ikke kjennskap til. Videre ble et forslag vedtatt om å anmode lærer Johan Skau om å stille seg om klubbens beskytter.
Dagen etter generalforsamlingen var Hermod Skjersåker hos Johan Skau, og fikk til svar: "Jeg stiller meg som beskytter for klubben fra i dag. Hils guttene og fortell dem det."
I begynnelsen av juli måned fikk klubben en del friidrettsmateriell fra Vålerenggutten Olaf Kristiansen - og øvelsene tok med en gang fart på Nygaard, hvor Guttorm Johansen bl. a. hadde laget et fint høydehopp - stativ.
Interessen var med andre ord i sterk stigning - og styret besluttet derfor å innkalle til ekstra-ordinær generalforsamling, da man jo var nødt til å velge folk til å ta seg av de nye idrettsgrener, friidrett, ski og bryting. Videre var jo navnespørsmålet aktuelt, ordet fotboldklub var ikke egnet lenger.
NYETTABLERINGEN
Den 29. juli 1913 ble det innkalt til en ekstraordinær generalforsamling i Vålerenggaten 29 - i "Kassesnekkeriet". Medlemmene møtte mannsterke frem, de man var vant til å finne på tidligere møter, og endel nye. Sekretær Skjersåker ble valgt til dirigent, og skjøttet vervet rolig og veloverveiet. Han fikk forsamlingen inn på foronlighetens linje ved å referere "Vaalerengens Fotboldklub"s ønske om å få en forening som kunne oppta flere idretter, selv om man fortsatt håpet at de gode fotballtradisjoner skulle bevares. For å nå et slikt mål måtte man skaffe flere medlemmer - hva vel ikke skulle være så vanskelig med den fremragende patriotisme bydelen alltid hadde vist. Et brev fra kaptein Johan Skau ble lest opp- og den gamle "kriger" tilkjennega der at han gjerne ville stille seg som den nye forenings beskytter. At dette var populært var det var det ikke vanskelig å forstå - så å si de fleste av forsamlingen hadde kapt. Skau som gymnastikklærer og forstått å verdsette hans flotte innstilling til all idrett.
Thoralf Hansen (Ulv) fortalte at han hadde snakket med mange av medlemmene og det hersket stort sett enighet om at navnet på den nye forening burde være "Spring". Skjersåker la ikke særlig vekt på navnet, men fremhevet på denannen side at den nye forening ville bli forskjellig fra den tidligere og at det da ville være mer formålstjenelig om den bar distriktets navn. Ikke minst ville dette befordre patriotismen som helhet. Noen debatt oppsto ikke om navnesaken, og ved voteringen fikk Idrettsforeningen "Spring" flest stemmer. Dette ble altså navnet foreløpig.
Det "gamle" styret som var valgt den 2. mai ble gjenvalgt.
En skrivelse fra Arvid Andersen ble lest opp - den var formet som et opprop til guttene og konkluderte med ønske om å slutte helt opp om den nye forening. I de dager eksisterte det ytterligere 3 fotballklubber på Vålerengen - med navnene Tordenskjold, Storm og Trompeten. For å gi innblikk i forholdene for 50 år siden kan det være morsomt å få skrivelsen gjengitt, særlig når man tenker på hvilket oppstyr gamle klubbnavn lager når de skal byttes ut med et annnet i våre dager.
"Naar vi idag, gutter, haver givet avkald paa vort gamle klubnavn og erstattet det med et nyt - kan vi konstatere at vi mere end noen gang tidligere kommer til at møte megen motstand og misundelse hos vore naboklubber. For det er en kjendt sag at vore motstandere ikke tænker paa at holde op med at underkjende vor energi, ihærdighet og vore udviklingsmuligheder og de kommer nok ikke til at holde op med sin fordømmelse at vore bestræbelser paa endnu en god stund. Derfor er det vi idag, paa klubbens første ekstra-ordinære generalforsamling, med taknæmlighed slaar fast at arbeidet med klubben vor hidtil ikke haver været forgjæves; tvertimod viser det sig at arbeidet blandt vore unge medlemmer haver baaret rige frugter og sat spor efter sig paa Vaalerengen og i klubben. Dette haver væretmuligt takket vore mange interesserte medlemmer, den gode viljen de udviste og et administrasjons- og idrætssamhold ikke at forglemme. Ikke i en eneste bydel i vor hovedstad er fotboldspillet saa alvorlig ment som netop her oppe paa Vaalerengen. Dog er det alikevel enkelte klubber som vi forøvrigt har et godt idrætssamarbeide med, som med al sin list forsøger sig paa at trække enkelte av vore gutter bort fra os - fra den klubb som de selv haver anset for at være deres rette forum. Man kan stille sig det spørgsmaal, kommer disse klubber som haver en saadan hensigt at tjene paa det i lengden? Vi tror det ikke, vi tror foresten ingen i vor klub med ansvarsfølelse vil føle nogen umidelbar glæde ved slike overløpninger; for dertil liker de sig saa altfor godt hos os. Og det beror meget paa os selv om vi vil fortsætte med at ønske at tolerance og vidsynhet i størst mulig udstrækning faar gjøre sig gjældene blandt "Spring"s medlemmer. Vi bliver vel aldrig færdige med at ivaretage vore klubinteresser i trængsmaal, nu som tidligere sigter vi mod høiere maal, ti altid gives der nye udviklingsmuligheder, nye problemer og nye formaal at arbeide for. Maa saa vor klub blive den idrætsforening som i august ifjor blev antydet av dens stiftere; en stor samlingsorganisation for distriktet, som en formidler av al vor stræven, tro og haab paa klubbens mænd, og det skulde heller ikke være os det mindste imod om vi kunne magte at opfostre klubbens medlemmer til kamp og strid for dens mærke og initialer og til arbeide og glæde for dem selv. Det vilde være hyggeligt om de som skal udføre sit arbeide og glæde for dem selv. Det vilde være hyggeligt om de som skal udføre sit arbeide for idrætssagen inden klubben vor, vil vedvære at blive lige trivelige og fulde av arbeidsglæde, som de hidtil haver været, og maa de beslutninger som for fremtiden maate blive foreningen vor værdig, ligesom det er en hovedbetingelse at saglighed og flid maa præge administrationens virksomhed."
Mange vil nok i sitt stille sinn tenke litt over den glød som ligger bak disse ordene, selv om deres språkdrakt vil virke fremmed for de fleste idag. Overført til vår tids ordbruk vil vi ganske sikkert ha den samme manende virkning som dengang.
Forfatteren av oppropet, Arvid Andersen, er forlengst borte, men han var i foreningens første tid en av de drivende krefter - selv om han ikke var av den typen som sto frem i første rekke.
Utkast til lover forelå også, de var skrevet ned av Hermod Skjersåker fra referent- protokollen i "Spark", og ble vedtatt i denne form:
§ 1. Vaalerengens Fotboldklub er nu gaaet over til at blive idrætsforening, efter vedtagelse paa en extraordinær generalforsamling, avholdt 29. juli 1913. Formaalet skal være at arbeide for saavel ski-idræten som fotboldens fremgang paa Vaalerengen. Fri-idrættens forskjellige øvelser og brydning skal dyrkes hvor der findes høve til det og konkurranser i disse sidstnævnte idrætsgrener avholdes mindst en gang om aaret. Foreningen skal bære navnet: "Idrætsforeningen Spring".
§ 2. Styret skal bestaa av formand, sekretær, kasserer, styremedlem og materialforvalter. Desuden vælges to matchkapteiner, henholdsvis for A- og B-lagert samt en skiopmand. De tre sidstnævnte deltager ike i styremøter og haver ingen dispositionsret uden at samtykke er indhæntet av styret.
§ 3. Der skal avholdes en generalforsamling hvert aar. Bestyrelsen kan selv bestæmme hvorvidt det er nødvændig at sammenkalde en extra generalforsamling om vaaren - isaafald maa medlemerne gjøres opmærksomme paa dette i god tid.
§ 4. Kontigenten er som før, 50 øre pr. maaned og indbetales forskudsvis til kassereren.
§ 5. Er der nogen mærkbar og beklagelsesværdig optræden at spore hos foreningens medlemmer, saa vil dette blive paatalt og er det nogen der med forsætlig vilje begaar extra grove forseelser mod vor forening, saa foreningens anseelse kan tage skade herav, saa haver bestyrelsen fuld bemyndigelse til at benytte sin exclutionsræt.
§ 6. For at blive optaget i foreningen maa enhver der søger om optagelse være fyldt mindst 15 aar.
§ 7. Skal foreningen opløses kræves mindst 2/3 flertal.
Lovenes riktighed erkjendes av
Toralf Hansen
Formand
Alf Andersen
Kasserer
Wilhelm Sparre
St. medlem
Hermod Olsen (Skjersåker)
Mat. forvalter
Morten Welle
Sekretær
Generalforsamlingen var besøkt av 23 gutter. 4 av "gamlekarene" hadde allerede tegnet seg som passive medlemmer, og de er avmerket med en stjerne i den følgende fortegnelse. De fleste av dem er i dag borte.
Klubbens Stiftere:
Thoralf Hansen
Arvid Andersen
Alf Andersen
Peary Andresen
Emil Larssen
Sverre Jørgensen
Gustav Svendsen*
Petter Sørensen
Paul Kalin
Hermod Olsen (Skjersåker)
Anon Johnsen
Ludvig Larsen
Morten Welle
Erling Dahl
Johan Ruud
Ragnvald Ringstad
Sigurd Berg*
Thoralf Haug
Guttorm Johansen
Johannes Østby
Johan Larsen
Olaf Halvorsen*
Ivar Bakke
Erling Knudsen
Ellef Ramnæs*
Oscar Wikerholmen
Som man ser ble den reorganiserte forening døpt med navnet "Spring". Ny protokoll ble besluttet innkjøpt, til erstatning for "Sparks" gamle møteprotokoll. Videre ble en ny fotball kjøpt for den smukke sum av kr. 7,00 - som formanens far, snekkermester Thorvald Hansen, gladelig betalte. Dermed var fotballsporten i full gang i den nye forening.
Klubben fikk innmeldelse fra en trio som vel må gis mye av æren for den fotballkunnskap som guttene var i besittelse av, nemlig de to svensker Arvid Øberg og Birger Wallenstrøm, samt stavangergutten Trygve Skjevland.
Den 23. august 1913 sammenkalte "Spring" flere representanter for østkantklubbene, og stiftet en kvalifiseringscup, som for øvrig hadde til hensikt å oppta klubber i den påtgenkte Kristiania og Omegn Sammensluttede Fotboldklubber. En komite ble valgt med Toralf Hansen som forman, med stud. teol. Johannes Østby som viseformann og K. Gisledahl fra "Ganger Rolf" som medlem. Denne kvalifiseringscup fikk stor tilslutning. Hele 26 klubber meldte seg. I oktober var turneringen over. "Spring" gikk ut av kampene som seierherre og beseiret i finaleoppgjøret Ørn med 3-2. Kampen foregikk på Fetningsplassen! Kampene gik etter utslagsmetoden og "Spring"s seire var følgende: Over Royal 3-1, over Union 2-1, over Ulf 3-1, over Greif 3-0, og til slutt Ørn 3-2. Mesterne: Georg E. Larsen, Ragnvald Ringstad, Toralf Hansen, Morten Olsen, Erling Dahl, Alf Andresen, Birger Wallenstrøm, Arvid Øberg, Trygve Skjevland og Arvid Andersen.
Det første styremøte.
Klubbens første styremøte fant sted 11. september 1913, etterat generalforsamlingen den 29. juli 1913 hadde bestemt at "bestyrelsesmøte skal avholdes hver 1ste lørdag i måneden".
Dette første styremøte førte til følgende notat i styreprotokollen: "Det er besluttet at bestyrelsen skal betale kr. 1,00 pr. stk. og par til festen! Som bryggere på festen 13/9 1913 er valgt: Herr Emil Larssen og Herr Oscar Wikerholmen. Festkomite: Hele Bestyrelsen. Indkjøp til festen: Til sprit kr. 3500, til sukker kr 4.00. Vedaget. "Bestyrelsen". Sitat slut.
Tidene har nok forandret seg endel!
Brytning på programmet.
I denne pionertiden ble det utenom fotball også drevet atskillig med bryting. Det er kanskje ikke mange som vet at kjente karer som Erling Dahl, Peary Andresen, Eugen og Georg Larsen var flinke utøvere av denne idrett. Ja, Rolf Grønbye var også med endel.
Nytt vavn igjen.
På generalforsamlingen den 28. april 1914 ble "Spring" omdøpt til "Vaalerengens Idrætsforening". Forslaget kom fra Georg Larsen (Strømsveien 12). Navnet ble vedtatt uten større debatt. Klubben bærer i dag det samme navn, om det dog har har fått en mer moderne skrivemåte - Vålerengens Idrettsforening. For øvrig kan man ikke finne at dene "modernisering" er vedtatt noen gang på klubbens generalforsamlinger som egen post på dagsordenen, så vårt navn er i realiteten som det ble vedtatt i 1914!
De tenkte på skibakke også!
Den 3. mars 1915 ble det nedsatt en komite for å skaffe klubben en skibakke. Medlemmene var: Hermod Olsen (Skjersåker), Th. Haug og Fredrik Hansen (Holsted).
Ikke bare fattigdom.
Klubbens pionerer forteller at det var trangt om midler, men man følte seg ikke som fattiglemmer av den grunn. Pågangsmotet var en av de egenskapene som satt i blodet, og når de få guttene som "kretsen" besto av hadde noe å rutte med, så ble det lutter glede og opptimisme - litt å drive idrettsarbeide med. Medlemsmøtene i Strømsveien 31, eller bestyrelsesmøtene i Kassesnekkeriet i Vålerengaten 29 var preget av interesse for detaljene, for de "små og nære ting".
Kom det en uventet inntekt, var det "felleseie" - noe man måtte minnes. Da ble det fest - og feste var det noe pionerene også kunne. Vår tids våleerengutter kan det ikke bedre. Nå skal det innrømmes at ekstravagansene ikke var store når det kameratslige samvær - eller festene - sto på programmet, men sammenkomstene hvar ihvertfall noe alle gledet seg til. De ble et ledd i stimulansene til det videre arbeid. Etter hvert sluttet bydelen Vålerengens "gateklubber" seg til foreningen, klubber som "Trompeten", "Tordenskjold" og " Storm". At innlemmelsen av "Olymp" i 1918 også kom i stand, var et bevis på effektiviteten i det kammeratskap som hersket i pionertiden. Mange av medlemmene fra "Olymp" er fortsatt å finne på 50-åringens medlemsliste.
Etter Fotboldpartiet Sparks omforming og løsrivelse fra Ynglingeforeningen og overgangen til "Spring" ble det sentrale samlingssted Vålerengaten 29 - under blikktaket i Kassesnekkeriet. Her var det plankestabler eller kasser som ble sitteplasser - og en stor tomkasse forhandlingsbord!
Iforgården holdt klubbens formann Ulv Hansen til. Og "kontor" ble hans sovekammers, hvor klubbens saker fikk sin plass. Kassabok, sekretærprotokoll og materialbok var vel det meste. På den ene veggen hang det et bilde av pastor Hans Møller Gasman, mannen som innførte fotballspillet på Vålerengen og gjorde det populært. Der hang også et bilde av klubbens første ordinære styre som var i virksomhet fra 1912 til 29. juli 1913, samt et bilde av de første pionerer. Det sistnevnte bilde har det til nå ikke vært mulig å oppspore.
Men tilbake til møtene i Kassesnekkeriet. De var på ingen måte parlamentariske og rolige. Her kom gemyttene i kok og ingen la bånd på seg når et gjaldt meninger. Her fant man hele "galleriet" av prominente skikkelser på Vålerengen, Ulv Hansen, Emil Larssen, motsetningene "Georg den Røde" og "Georg den Svarte", som begge hadde fått oppnavn etter hårfargen, men ellers het Larsen og Larssen. Videre Arvid Andersen, Wilhelm Sparre kalt "Krølle". De to sistnevnte var virkelig skøyergutter og munterasjonsråder som ofte fikk latterdøren opp. "Vikler`n" (Gustav Svendsen) var ofte med i debattene - bestandig sakelig og underbygget. Toralf Haug husket man også fra denne tid. Han kom i kok, og han har æren for å ha fått mange diskusjoner til å ende som rene bønnemøter istedenfor åpent slagsmål. Man kunne nevne mange andre fra denne tid, men man får næye seg med disse få.
Møtene var alltid improvisert - men dagsorden forelå det aldri. Men det var "stoff" nok å øse av - og lenge varte det ikke før det hele var i gang. Ofte varte disse møtene til langt på natt - og det ble bare et par timers søvn før de skulle trekke i arbeidshabitten. [an error occurred while processing this directive]