|
|
"VÅLERENGUTTEN"S HISTORIE
Det å skrive klubbavisens historie i jubileumsboka var vel ikke den letteste oppgaven man kunne ha gitt meg. Vel, jeg har jo i årenes løp hatt en del å gjøre med vår medlemsavis, så helt uten forutsetning er jeg kanskje ikke. Men, vanskelig blir det.
Det er en kjent sak at idrettsforeninger, hvis størrelse og økonomi tillater det, har egen medlemsavis. Trykt, eller stensilert. Avisen skal være et medlemsorgan og danne bindeledd mellom styre og medlemmer. Det å redigere en klubbavis er uhyre vanskelig. Det ligger i sakens natur at stoffet har tilbøyelighet til å bli foreldet. Man har for få skrivelystne medarbeidere. Bare et fåtall av medlemmene vet hva arbeidet med å utgi en klubbavis medfører. De forstår heller ikke gangen i selve arbeidet. Det forekommer så altfor ofte at en redaktør av et medlem blir spurt: "Når kommer neste avis ut?" Redaktøren svarer f.eks. : "Ca. 20. i måneden." Ja, da utbryter spørgeren, glad: "Da har jeg god tid. Får du mitt innlegg den 8. i måneden har du jo nok tid."
For noen troskyldige sjeler! Jeg har tidligere i "Vålerengutten" gitt opplysninger om arbeidet som en redaktør har. Men, jeg blir nødt til å gjenta dette:
Først skal det skaffes stoff. Så skal dette redigeres. Så skal det til trykkeriet. Så skal det skaffes klisjeer. Så skal det konfereres med trykkeriet om plassering, stoffets mengde, antall sider, og masse andre ting. Når trykkeriet har stoffet, kan dette forekomme: "Redaktør, det er for lite, eller for meget stoff." Ja, da må redaktøren til trykkeriet for å avgjøre om det er hensiktsmessig å ta med den artikkelen, eller må han i en fart lage en utfyllingsartikkel. Det er derfor av avgjørende betydning å ha et forståelsesfullt trykkeri, og dette har vi alltid vært så heldig å ha i Brødrene Wigaards Trykkeri. Det har falt i min lodd å ha med både senior og juniorene i dette trykkeri å gjøre, og dette har i sannhet vært til både klubbens og min glede. Men, jeg får vel gå over til selve saken.
I 1920 var VIF blitt litt av en storklubb. Det var da ganske naturlig at spørsmålet, medlemsavis, meldte seg. Så vidt jeg husker var det avdøde Oscar Karlsen som tok opp saken. Oscar var vålerenggutt fra Etterstadgata, men han sto i Sportsklubben 1910 til han kom til oss i 1913. Vel, vi grep tanken om egen medlemsavis og i 1921 så det første nummer av avisen dagens lys. Styret var redaksjon, hvorav jeg hadde den glede å være medlem. Noe navn på avisen hadde vi ikke de første numre, men "Vaalerenggutten" var dog brukt allerede i 1922.
For forfatteren av dette innlegg er det vemodig å se at jeg på første side hadde en artikkel med følgende overskrift: Fra B. til A. Det blir for langt å referere hele artikkelen, men jeg synes det bør tas med en artikkel fra Dagbladet i anledning B-finalen som vi spilte samme år. Den lyder, og sto i klubbavisen: "Lyn ble mestere efter hård kamp. Slo Vålerengen med 2-0.
Det er rent utrolig hvor stor interessen er for avgjørende kamper i B-klassen. Til gårsdagens finale mellom Lyn og Vålerengen hadde det innfunnet seg hele 3000 tilskuere. Efter Vålerengens bedrifter i år anså man dem for sikre vinnere, særlig når man tar i betraktning deres gode spill i kvalifikasjonskampen, som de også vant, og dermed ble Kristianias nye A-klubb. Lyn forbauset imidlertid både Vålerengen og publikum ved å vinne kampen. Der ble spillet med fart og kraft og ofte fikk man se et spill som sikkert et par av våre A-klubber har vanskelig for å kopiere. A- klassen har sikkert vunnet betydelig ved å ombytte av Vålerengen og K.B. Lyn scoret 1 gang i hver omgang, mens Vålerengen, trodts de beste tilbud, og ærligste anstrengelser, ikke maktet å redusere. Jeg kunne ikke oppdage et eneste svakt punkt på de 2 lag."
Artikkelen var laget av Rolf Andersen, Dagbladets kjente "Flisa". Ja, var ikke dette hyggelig. Idet første nummer av klubbavisen er det også foto av laget som spilte oss opp i A-klassen, men dette er vel noe som hører inn under "klubbens historie", og er meg uvedkommende. Skjønt, den historien skulle jeg gjerne ha vært med på.
I 1923 var Oscar Karlsen og jeg redaktører. På generalforsamlingen i 1924 ble jeg valgt som redaktør, med Frank Larsen, Trygve Larsen, Reidar Wibeto, Sigurd Olsen og Nic. Syvertsen som redaksjonskomité. I 1925 og en del av 1926 var Ingvald Hansen redaktør, men på slutten av 1926 overtok jeg igjen joben. Iapril 1927 ble Frank Larsen redaktør, og det var et lykkelig valg. Han er vel en av de aller beste redaktører vi har hatt. Så kom 1930 og da fikk vi "profesjonisten" Einar Øiseth som redaktør. Ja, "profesjonist" var han ikke den gangen. Da solgte han skrivemaskiner. Senere er han jo blitt pott og panne i "Sportsmanden". Han hadde jobben til april 1931. Da overtok Thorbjørn Johnsrud. Så var det en tid da hovedstyret som hadde jobben inntil desember måned 1932 da Øiseth igjen tok over. Da medfølgende redaksjonskomité: R. Wibeto, W. Winther, O. Udness, Henry Nielsen. I november 1933 ble Øiseth og Anton Sønsteby valgt. På generalforsamlingen i 1936 ble Einar Carlsen og Anton Sønsteby valgt. Idesember 1937 ble Elef Knudsen redaktør. Ijuli 1938 overtok hovedstyret jobben, mens Øiseth i desember s.å. igjen påtok seg jobben.
Som et litet apropos kan nevnes at "Vålerenggutten" i 1933 ble trykket for kr. 35,-! Idag koster den 900,- for samme antall sider.
Og så kom krigen i 1940.
Det sier seg selv at det under de daværende forhold ikke ble forunt oss å utgi noen klubbavis. For å unngå "erobrig" fra N.S. og denne institusjons "idrettsbevegelse" måtte jo klubben opphøre. Det var litt av en prestasjon at våre tillitsmenn fikk gjemt bort og tatt vare på klubbens verdier. Men idrette ble drevet i det "skjulte". Bl. a. ble det på Grefsen Stadion spilt en Oslo-finale mellom VIF og Skeid, hvor vi vant. Det var ca. 10 000 tilskuere på Grefsen Stadion uten forhåndsannonsering. Trikkeførerne og konduktører kunne ikke skjønne den store belastning på trikkene. Så vidt jeg husker var nazisten Charles Hoff på tribunen.
Men, ikke før krigen var slutt, så klemte vi til igjen. Bedehuset i Opplandsgt. var første samlingssted. Og her var det mange gamle, gode fjes å gjense etter den triste krigstid. I januar 1946 kom den første klubbavis etter krigen med Einar Øiseth som redaktør. Jeg har moro av å sitere en artikkel fra denne avis:
"Nytt kontor.
VIF har nå fått innredet nytt kontor i Vålerenggt. 56, hvor et delikat lokale er sikret klubben for en årrekke. Innredningen er i orden som seg hør og bør. Lys og oppvarming er innstalert. Kort sagt. Vi har fått et fast holdepunkt på Vålerengen igjen. Styret har lokalet til sin benyttelse hver tirsdag og torsdag fra kl.19. Da kan man henvende seg dit med sine saker. De øvrige dager kan brukes av komitéer etc. som måtte ha noe å ordne. Vi håper dette må være begynnelsen til lykke med denne start. Undertegnet: Brutus."
15 år etter (1961) gikk dette ønske i oppfyllelse. Imars nr 196 har den samme "Brutus" (gjett hvem det er) en artikkel som jeg også synes å måtte gjengi her:
"Avisen vår.
En klubbavis skal være et taleorgan for meninger og en lærebok for vår klubbs idretter. Ikke bare, som nå, en enkelt manns arbeidsomeråde. Man sitter som redaktør uvilkårlig med det inntrykk at når vi har en mann til å fylle avisen med stoff, så behøver ikke medlemmene å skrive. La din arbeidslyst, eller om du vil, opposisjonslyst, komme fram i spaltene. De står til din disposisjon. Kan du gi noe som andre kan lære av, er det utmerket. Kan du skaffe medlemmene et lite smil, er det også utmerket. Kan du gi bidrag til klubbens historie er det velkomment. Gi impulser og skape minner, det er tingen. La det bli slik overfor dem som får vår avis at de åpner den hver gang i spent forventning om at den skal gi noe nytt og godt. At leserne virkelig gleder seg til hvert nummer som kommer. Først da svarer avisen til sitt navn: Vålerengguten!"
Jeg er så enig, så enig, E.., nei nå holdt jeg på å røbe din identitet! I november valgtes Rolf Nielsen til redaktør. Han kom jo frisk og uthvilt til jobben og laget mange gode aviser. Især var han flink til "å dra" artikler ut av´n Helmuth. Det har som kjent vært meget vanskelig i de senere år. I 1948 trådte Rolf tilbake og som ny redaktør valgtes Bjørn Åge Rasmussen og Ragnar Berge. Fra februarnummeret 1948 tillater jeg meg å sitere et avsnitt av en god artikkel av Helmuth Steffens:
"Til slutt vil jeg berolige enkelte av våre medlemmer som ser på mine skriverier med bekymring i forbindelse med store ord og fett flesk. I år vil min optimisme bare gå utover klubben. Med andre ord: Jeg skriver kun i Vålerenggutten. Skulle en eller annen journalist forsøke seg med et intervju vil han få tre ord til svar. Tre ord som Churtchill svarte Hitler på hans vrede ord om bomber: Vent og se." Fra juli/august 1948 var Bjørn Åge eneredaktør til januar 1949, da Georg Hebæk overtok. I januar 1950 var Rolf Nielsen igjen tilbake i redaktørstolen. Fra hans novembernummer dette år siterer jeg en interessant artikkel han selv skrev:
"Jubileumsboken.
I Vålerenggutten for mai 1932 leser vi: Generalforsamlingen i april bestemte at klubbens historie skulle utgis og det gjelder at vi kan varte opp med en høvelig historie til klubbens 20-års dag den 29. juli 1933. Vi kan snart begynne å tenke på 40-års jubileet, og det var å håpe at den nå nedsatte komité ikke blir så negativ som de tidligere historiekomitéer. Vi håpet at komit\een allerede på førstkommende årsmøte (det heter generlaforsamling, "Joffen", forfatterens anmerkning.) kan fremlegge resultater av sitt arbeide. Tiden er knapp og den nåværende komité får jo hele 40 år å granske. Hvis vi skal gjøre oss håp å kunne presentere en vedig jubileumsbok ved klubbens 40-års dag, må det settes kraftig fart i sakene." Ja, dette gjelder vel nok også til 50-års jubileet.
I januar 1951 overtok Einar Jørum redaktørjobben og det var ikke noe dårlig valg. En rekke gode artikkler og fotos så dagens lys i hans redaktørtid. Men, allerede i november samme år trakk Einar seg fra jobben og undertegnede overtok. I januar 1953 var igjen Einar Jørum tilbake som redaktøt. Fra mars samme år med Georg Hebæk og Egil Godem i redaksjonskomitéen. I desember samme år ble Elef Knudsen redaktør og i desember 1954 overtok igjen undertegnede. Da jeg i april d.å. ble syk, vikarierte Odd Skaug som redaktør, inntil jeg i oktober s.å. igjen var på plass. I 1958 ble Bjørn Åge Rasmussen redaktør, mens jeg i 1959 igjen overtok virket til jul 1960 da jeg ba meg entlediget. Lorang Lauritzen overtok så jobben, og fra høsten 1962 og for 1963 er Jan Hellerud sjef.
Det har tatt meg atskillig tid, ja uker å gå igjennom Vålerengguttens "samlede verker", men det har i sannhet vært interessant lesning. Lykkelige er de medlemmer som har vært forutseende nok til å binde inn samtlige klubbaviser. Jeg mente å kunne huske det meste, men jammen ble jeg behagelig overrasket over hvor mye godt stoff det i tidens løp har passert Vålerengguttens spalter. Det viser seg merkelig nok at det ikke bare er de forskjellige redaktører som har skrevet avisen. Tenk, det trodde både jeg og andre av redaktørene.
Klubbavisens redaktører har gjennom årene vært:
1921 styret v/sekretær John F. Larsen.
I 1923 Oscar Karlsen og John F. Larssen.
I 1924 John F. Larssen.
I 1925 og våren 1926 var Ingvald Hansen redaktør.
Høsten 1926 John F. Larssen. April 1927 Frank Larssen.
I 1930 Einar Øiseth.April 193 Th. Johnsrud samt hovedstyret.
Desember 1932 Einar Øiseth og i 1933 fikk han Anton Sønsteby som medredaktør.
I 1936 Eimar Carlsen og Anton Sønsteby.
I 1937 Elef Knudsen.
I 1938 hovedstyret inntil Øiseth i desember s. å. overtok som redaktør.
Januar 1946 Einar Øiseth inntil november s.å. da Rolf Nielsen tiltrådte.
I 1948 Bjørn Åge Rasmussen og Ragnar Berge.
Fra juli 1948 var Bjørn Åge eneredaktør inntil januar 1949 da Georg Hebæk overtok.
Januar 1950 Rolf Nielsen.
Januar 1951 Einar Jørum og høsten samme år John F. Larssen.
I 1953 Einar Jørum, men avløstes i desember s. å. av Elef Knudsen.
I desember 1954 John F. Larssen som i april 1955 ble avløst av Odd Skaug (som vikar da jeg var syk), men i oktober s.å. overtok jeg igjen redaktørjobben.
I 1958 var Bjørn Åge Rasmussen redaktør.
I 1959 John F. Larssen til jeg i juli 1960 ba meg entlediget og Lorang Lauritzen overtok.
Sistnevnte ble i 1963 erstattet av Jan Hellerud.
John F. Larssen
John F. Larssen døde 11. mars 1963 og opplevde ikke å se denne bok ferdig. [an error occurred while processing this directive]