|
|
STIFTELSEN
Gutta på Vålerengen var ikke ensomme når de dro ut for å konkurrere på idrettsbanen. De ble fulgt av sine jenter enten det nå var som fruer, forloveder, faste følger eller til og med søstre. Ved basarene, som dengang var klubbens økonomiske ryggrad, var det som regel jentene som tok de tyngste øftene, og på klubbfestene var de det naturlige midtpunkt.
Ønsket om virkelig å få være med i klubben ble selvsagt sterkere og sterkere, og da Einar Øiseth tok initiativet til opprettelse av en dameavdeling fikk tanken straks stor tilslutning. Som vanlig når nye idéer lanseres, er ikke alle straks med på tanken, mange er jo av naturen meget konservative. Da forslag om dannelse av en dameavdeling ble fremmet på VIF´s generalforsamling i 1930, ble det derfor nedstemt.
Men som kjent nytter det ikke å kjempe mot utviklingen. VIFs dameavdeling ble opptatt i klubben på generalforsamlingen den 29. april 1932 med 46 mot 4 stemmer. Saken var meget godt forbredt. På VIF´s generlaforsamling i november 1931 ble det valgt en komité på 4 mann til å utrede spørsmålet. Disse var: Formann Einar Øiseth, Thorbjørn Johansen, Olav Udness og William Winther. Disse gjorde et meget godt arbeide og holdt et konstituerende møte den 13. april 1932 på Vålerengen skole.
Innbydelse var sendt til ikke mindre enn 60 interesserte damer. Det var møtt frem 25 damer da møtet ble åpnet av komitéformann Einar Øiseth. Han redegjorde for hensikten med møtet og nevnte at etter komitéens mening var behovet for en organisert gruppe blant de idrettsinteresserte damer på Vålerengen til stede. Han redgjorde videre for retningslinjene ved et eventuelt samarbeide med VIF. Resultatet ble at damene valgte en komité på 6 damer som skulle utarbeide et forslag til ordning med VIF for fremlegging på generalforsamlingen 29. april. Disse damer var: Gudrun Larsen, Kari Jørgensen, Anni Nilsen, Liv Berg, Ingrid Nesting og Else Johansen.
VIF´s dameavdeling holdt sin konstituerende generalforsamling den 10. juni 1932 hvor dameavdelingen ble stiftet. Til stede var 19 damer.
Det første styret ble:
Formann: Solveig Øiseth
Viseformann: Kari Nordby
Sekretær: Randi Strande
Kasserer: Liv Berg
Styremedlem: Gudrun Larsen
Lovparagrafer vedrørende forholdet til hovedforeningen ble vedtatt: "Dameavdelingen er en underavdeling av Vålerengens Idrettsforening og som sådan underlagt foreningens hovedstyre og dens revisor som kontrollerende myndighet.
Dameavdelingen skal være helt økonomisk isolert fra hovedforeningen med eget styre og egne generalforsamlinger, og har ikke adgang til hovedforeningens generalforsamlinger. Foreningen vil støtte opp om dameavdelingen på beste måte uten at det skal påføres foreningen økonomisk ansvar."
Årene 1932-1942
Dameavdelingen begynte beskjedent med turnering, som fikk god deltagelse. Om sommeren ble det terrengløp og om vinteren skirenn. Det viste seg at vi hadde gode skiløpere, som gjorde seg bemerket i pokalkonkurranser i langrenn og senere også i utfor og slalåm.
Det mest populære skirenn ble Østmarkrennet som ble avholdt i en årrekke. Initiativet til rennet ble tatt av Bekkelagets dameavdeling som sendte innbydelse til et pokalrenn. Følgende klubber, som sognet til Østmarka, deltok: Bjart, Ekeberg, Gebyen, Nrdstrnd Vålerenen e først aln ble oppst av direktør Aasn på Østmarksetera og skulle vinnes to ganger, hvor de firebeste i rennet tellet med. Løypa var en kombinasjon av ytfor og langrenn og gikk fra Ulvensetermyforbi Kroktjern over Hauktjern via Sarabråten med innkomst på Nøklevannet.
Friidrettenrimot ble det ikke noe større interesse for. Istedet ble det tatt opp tennis som fikk bra tilsluttning. I 1940 ble håndball tatt opp på programmet, men så kom krigen og satte en stopper for all idrett, og klubben ble midlertidig oppløst i mars 1942.
Avdelingens økonomi var basert på kontingenter, medlemsutlodning og basarer. Dammene assisterte også Herreavdelingens basarer. Videre broderte de og forærte gevinster til basarene, og fikk selvsagt prosenter av utbyttet. Klubbaftner ble arrangert med mer eller mindre overskudd. Medlemsmøter fant sted med jevne mellomrom. Her var det alltid godt fremmøte og god klubbånd. I den første tiden ble møtene holdt på Ekebergresturanten, senere i Østkantens Folkets Hus.
Ved hovedavdelingens 25 års jubileum i 1938 overleverte dameavdelingen en jubileumsgave bestående av et VIF-emblem til klubbens flagg og et sølvfat.
I 1940 avholdt avdelingen et førstehjelpkurs med meget god deltagelse.
Den 18. mars 1942 ble det holdt ekstraordinær generalforsamling. Til stede var 14 medlemmer. Beretning og regnskap ble opplest og godkjent.
Ved avstemning ble det enstemmig besluttet å "oppløse" dameavdelingen på grunn av "manglende sportslig interesse". Det var nazistenes pågang som var årsaken.
Årene 1945-1950
Et av første etterkrigsårs store gledelige begivenheter var at Vålerengens Idrettsforenings dameavdeling igjen kunne oppta sin virksomhet.
Det første styremøte etter klubbens "midlertidige oppløsning" ble holdt hos fru Signe Olberg den 31. mai 1945.
Første medlemsmøte ble avviklet den 15. juni 1945 med stor deltagelse. Allerede på dette møte ble det vedtatt å ta opp håndball på programmet.
Klubben avholdt fredsfest i Godlia Velhus 13. oktober. Man fikk en verdig markering av høytidligheten med lokalet pyntet i rødt, hvitt og blått. Møtet ble åpnet med fedrelandssangen. De første "fredsår" hadde en rivende utvikling også på idrettsfronten. Den nye idrettsgren håndball ble meget populær, og medlemstallet vokste fort og passerte 100-tallet allerede i 1946. I 1945 fikk dameavdelingen den første økonomiske støtte fra herreavdelingen i form av en gave på kr. 200,-. Kanskje det skulle være en "takk for hjelpen" fra de økonomiske vanskelige år da damene hjalp til på hereavdelingens basarer.
11. oktober 1946 ble Dameligaen opprettet, med formål å støtte opp om dameavdelingen både organisasjonsmessig og økonomisk.
Iden historiske idrettsparade sommeren 1946 deltok dameavdelingen med 41 medlemmer i sine drakter med VIF-merket.
Den store interessen for skiidretten blant damene holdt seg også i denne periode, og de unge tok opp arven etter dem som i førkrigstiden så fremragende forsvarte VIF´s farger i mange renn. Una Ingvaldsen, Unni Johansen, Karin-Lise Olberg og Turid Wennerstrøm deltok blant annet i flere av Oslo Skikrets treningsleirer i slalom på Rjukan og Norefjell.
I 1948 ble f.eks. Una Ingvaldsen og Turid Wennerstrøm Oslomestere i slalom. For å øke interessen for skisporten blant skolebarna arrangeres i 1946 ett slalomrenn for piker fra Vålerengen skole.
Slalom instruksjonen ble i flere år ledet av Begljot Føien. Interessen for denne nye idrettsgren vokste meget raskt under hennes kyndige ledelse: Hun hadde de beste forutsetninger etter å ha vært en av de første som lærte moderne slalomteknikk av Tomm Murstad. Hun fikk således en rekke gode plasseringer i åpne renn, bl. a. 1. og 4. premie i klasse A i henholdsvis utfor og slalom i Oslo Skikrets første kretsrenn for damer i 1936.
Avdelingen arrangerte videre Oslo Skikrets sølvmerkerenn for damer i Østmarka 1946, 1948 og 1950. Da Østmarka fikk sin slalombakke "Fjeldstadbakken", foresto dameavdelingen ett distriktsrenn i slalom for gutter og piker med stor deltagelse.
Ved alle disse arrangementene har dameavdelingen hatt utmerkethjelp og støtte av Aldermannsligaen, som alltid har stilt seg villig når dammene trengte hjelp.
Håndballaget gjorde også en fin innsats i denne tiden og spilte seg på to sesonger opp fra 4. til 2. divisjon.
Vi hadde nå fått så mange juniorer at det ble aktuelt å innmelde ett lag til kretsen. 15 års jubileet ble feiret som seg hør og bør i Orginal Pilsen den 8. november 1947 med 38 deltagere. Sommeren 1949 kunne dameavdelingen feire innvielse av sin egen håndballbane på Etterstad med en turnering. Banen var et faktum etter iherdig innsats fra foreningen, Aldermannsliga og banekomitée med Reidar Olberg og Fredrik Holsted i spissen. Banen fikk stor betydning for håndballjentene, spesielt fordi banekapasiteten i Oslo for øvrig var meget beskjeden på denne tiden.
Dette året fikk dameavdelingen sin første reresentasjonsspiller i håndball, idet Bjørg Martinsen spilte bykamp for Oslo mot Vestfold. Resultat 0-0. Kampen gikk på Dæhlenengen. Hun spilte også på bylaget i kamp mot Østfold i 1950 på Mysen.
Kristian Larsen holdt om høsten et kåseri om orientering i dameavdelingen. Interessen ble straks vakt og oienteringsgruppen stiftet.
Samme høst deltok damene for første gang i orienteringsløp og viste allerede fra starten av gode takter. Ragnhild Rasmussen ble blant annet nr. 1 i Lillestrøms Sportsklubbs o-løp og nr. 3 i Hasle Ski og Ballklubbs løp.
Økonomien ble i disse år et meget stort problem, den store idrettslige akivitet krevde forholdsvis store utbetalinger. Løsningen med å holde basarer, som i tidligere år, var ikke lenger mulig. Det store publikum kunne nemlig daglig lese i avisene om de enorme summer som de store fotballklubbene spilte inn på sine arrangementer. Vålerengens Idrettsforening lå øverst på denne liste, og det var lett å forstå at det ikke ville lønne seg å arrangere utlodning og basarer i VIF´s navn.
Styret i dameavdelingen mente derfor at det økonomiske forholdet til hovedavdelingen måtte endres hvis navnet Vålerengens Idrettsforening Dameavdeling skulle beholdes. Høsten 1949 sendte de et budsjettforslag til styret i Vålerengens Idrettsforening og ba om et tilskudd på kr. 200,- fra hovedavdelingen. Dette ble innvilget, og hovedstyret nedsatte en komité som fikk til mandat å fremsette forslag til endring av forholdet mellom hovedavdelingen og dameavdelingen.
Denne komité med Øiseth som formann fikk et langt og vanskelig arbeid. Men endelig i 1951 ble det enighet om nye statutter for dameavdelingen som fastsetter at den er en underavdeling av Vålerengens Idrettsforening, og som denne derfor har økonomiske forpliktelser overfor.
Årene 1950-1955
Denne periode ble preget av fortsatt fremgang for håndballjentene.
Sommeren 1950 hadde de sin "drømmetur" til Løgstør i Danmark. 17 håndballjenter deltok med Signe Olberg som leder. Treningsleiren varte i 14 dager og var meget vellykket både sportslig og som avkobling. Den ble arrangert av Vika Idrettsforening. Under oppholdet deltok laget i en håndballturnering, og var ubeskjedne nok til å vinne turneringen.
Turen fikk også stor betydning for utviklingen innen laget, og jentene kvitterte med å spille seg opp i 1. divisjon samme år. I Norgesmesterskapet 1953 klarte jentene å komme seg til 4. runde. Orienteringssporten fikk i dette tidsrom ordntlig tak på jentene i VIF. Allerede høsten 1949 hadde noen juniorer deltatt i o-løp.
Isesongen 1950 deltok jentene i 13 løp og oppnådde 2 førstepremier. Dette var en meget lovende start, og idrettsgrenen fikk mange utøvere i tiden som fulgte. Ski idretten, spesielt slalåm, hadde også en blomstringsperiode i årene 1950 til 1955. I året 1952 f.eks. ble våre jenter Oslo mestere i slalom i hele 3 klasser. Dette var resultater som ble lagt merke til i Oslo Skikrets. Flere av våre damer deltok i Oslo Skikrets´treningsleire på Norefjell og Rjukan.
I 1951 ble det populære Østmarkrennet avholdt for første gang etter krigen, på initiativ fra VIF´s dameavdeling. Hele 5 forskjellige klubber deltok.
Årene 1955-1963
I disse siste årene har interessen for skiidrett blant damene i VIF vært synkende. I flere av Østmarkrennene har vi ikke vært i stand til å stille lag, og jentene har heller ikke vunnet noen premier i slalom-kretsrenn.
I 1955 deltok orienteringsgruppen i 14 løp og fikk 11 premier, derav 2 førstepremier. Siden har det vært temmelig stille på orienteringsfronten, men det er tegn til at det nå skal bli mer futt i denne fine idrettsgren.
Håndballsporten er den idrettsgren som for tiden er mest populær blant våre aktive og vi deltar både i innedørs- og utendørsserien i klasse B.
I 1962 spilte damene seg opp fra C-klassen etter en fin serie med bare seire. Juniorlaget, og spesielt pikelaget, er meget ivrige.
I Norgesmesterskapet for seniorer har jentene klart å komme til 2. runde i 1956, 1960 og 1961. Håndballjentene har hatt flere fine turer, til København 25.-27. juni 1959 og 22.-24 juni 1962, som begge ble fine minner.
Turene til Stange, Hamar, Nordagutu, og ikke minst til Fredrikstad samtidig med at guttene spilte fotball der, glemmes heller ikke så fort.
Dameavdelingen har i de siste årene lagt stor vekt på arbeidet med de yngste, ikke bare på det rent idrettslige plan. En spesiell organisasjonskomité for juniorene har holdt 3 hyggekvelder i 1962 for de yngste, med forskjellige konkurranser. Jentene har sunget og spilt, og hvor de har hatt instruksjon i orientering. Resultatene av arbeidet med de yngste har allerede vist seg i form av større interesse for og glede av idrettsutøving i juniorgruppen.
I 1962 fylte Dameavdelingen 30 år, og kunne da vise til det fine medlemstall på 146 eldre og unge. Avdelingens 30 års jubileum ble markert med en håndballturnering på Jordal håndballbaner. 4 senior- og 4 juniorlag fra forskjellige klubber stilte opp i turneringen. Det ble kjempet om 2 vakre pokaler satt opp av VIF´s dameliga.
Til tross for regnvær var arrangementet preget av festivitas. Etter en defilering, holdt VIF´s formann, Odd Skaug, en manende tale for dagen og overrakte jubilanten blomster.
VIF´s seniorlag var ubeskjedent nok til å vinne den oppsatte pokal, mens Opsal I.F. med beste juniorlag tok den andre. Samtlige spillere på de seirende lag fikk et minnediplom.
Jubileet ble videre understreket med festlig tilstelning på Valle Hovin i desember 1962. Og som en verdig 50 års-gave, damene spilte seg opp i A-klassen i 1963.
Vålerengens Dameavdeling har en livskraftig juniorgruppe, og vi tviler ikke et øyeblikk på at den vil bidra til mange nye virkeår for idretten blant Vålerengens unge kvinner.
Dameligaen har en misjon
I det store år for norsk idretts gjenfødelse-1946, besluttet damene seg til ikke å være snauere enn herreavdelingen, og etter mønster fra denne ble det besluttet å starte en dameliga. Dette skjedde den 14. november og medlemstallet fra første stund var 20. Tallet er nå økt til 23.
Dameligaens formål er å støtte opp om dameavdelingen administrativt og økonomisk på samme måte som herreavdelingen har arbeidet i mange år. Dameligaen har vært representert i dameavdelingens styre, de har assistert ved opplegg og gjennomføring av møter og festlige sammenkomster. Økonomisk er støtten i form av gaver.
Dameligaen har også sin misjon på annen front. Den er samlingsstedet for tidligere aktive medlemmer og hjelper til å holde interessen for klubben vedlike, samtidig som den er foranledningen til hyggelige sammenkomster og gjenoppfriskning av gamle idrettsminner.
Dameligaen har også sett som sin oppgave å støtte befolkningen i bydelen, og har i flere år blant annet delt ut julepakker til gamle i Vålerengen menighet og gitt pengegaver til Østmark-kapellet. Dameligaen har stedig vist sin patriotisme ved å gi gaver til hoveforeningens kontor og klubbhus, og ellers til jubiléer i herreavdelingen og liknende. Dameligaens medlemmer har videre gjort en stor innsats som skitanter ved foreningens skiskoler gjennom 13 år.
Konklusjonen på det arbeid Dameligaen har utført i de årene den har vært i virksomhet, er at den har dekket et behov i foreningen. Den har gitt de tidligere aktive et samlingssted, den bidrar til å holde interessen for klubben vedlike, og den støtter opp om de forskjellige saker hvor kvinnelig intuisjon og innsatsvilje har sin selvfølgelige plass.
Berit Lie - Signe Olberg [an error occurred while processing this directive]