|
|
VIF BYGGER EGET KLUBBHUS PÅ VALLE-HOVIN
Et stort år for klubben. Nå skulle de snart 50 år gamle drømmer om egen bane og eget klubbhus bli et faktum. Vårgeneralforsamlingen 1959 stilte nemlig banefondets kr. 11 000,- til disposisjon for Valle Hovin, videre ble kr. 40 000,- av hyttefond m.v. overdratt til bygging av garderobehus.
I pakt med dette ble kontingenten hevet til kr. 15,- for seniormedlemmer. (Merkelig nok uten særlig innvending, sett i sammenligning med de mange, mange forsøk på hevning i tidligere år.)
Et forsøk på å nedlegge ski-avdelingen vakte sterk motstand, og et utvalg til å se på dette ble nedsatt. Man kan gjerne si at en nedleggelse av skiavdelingen betyr en fallitterklæring. Klubben driver jo en barneskiskole, og står videre som en sterk forsvarer av Østmarka som ski- og friluftsterreng. Å kapitulere for ensidigheten i klubbens idrettsutøvelse vil derfor være feilaktig, i et hvert fall på skienes område.
Økonomisk sett sto VIF på sterke føtter. Hovedstyrets utmerkede saneringsvirksomhet hadde båret frukter. Den sterke kontinuitet i styret bidro selvsagt stort til dette, liksom utvalgsformennenes bestrebelser på å holde utgiftene innenfor en rimelig ramme også gjorde sitt.
Arbeidsutvalget fikk i stand kjøkken i Etterstadkontoret, med vann og vask, kokeplater, og fullt servise til 40- 50 personer. Jo, vi kommer oss. Oppvarmningsspørsmålet tatt opp til vurdering. Klubbens damer bidro sterkt.
Hurra! Valle-Hovin lå ferdig tilsådd, og kan tas i bruk etter 1 års "hvile".
I mellomtiden står store områder utenom til disposisjon for treningen. Klubblokalet er under arbeid.
Som et annet gledelig trekk nevner vi det samarbeid som ble innledet med gymnastikklærer Skranes på Vålerengen Skole, et samarbeid som har vært etterlyst i mange år. Vår forening vil utvilsomt få stort utbytte av denne tilnærmelse. Et lignende samarbeid med Etterstad Vel kom også i stand, men en sak av disse dimensjoner trenger egne folk til å sikre en god fortsettelse.
VIF´s mangeårige kasserer Jørgen W. Jensen ble tildelt klubbens fortjenestemedalje for sitt utmerkede arbeid.
Stillingen som klubbens forretningsfører fra begynnelsen av 1958 er varetatt av Jan Hellerud. Han har fullt ut fortsatt de gode intensjoner som de foregående sto for. Det er tydelig at vi her har en mann med orden i sysakene.
Sportslig sett , TOPP. Høstens kamper førte VIF inn i Hovedserien igjen med 10 seire og 4 uavgjort (0 tap) på tabellen, 1 poeng foran Frigg som truet med 23 poeng. Cupen ble atter rene sorgen med tradisjonelt 0-1 nederlag. Denne gang i 2. runde med Selbak som motpart. Utenom dette hadde A-laget en rekke fine privatkamper, dog tap 2-3 for Greifwald, Tyskland. Vi lar igjen Helmuth tale for seg: "Det er ikke stort igjen å tilføye i denne rapporten for oss. Våre spillere har tydelig sagt det som sies i den anledning. UK Tippen, trener Odd Gulbrandsen, og undertegnende har bare å takke våre poengplukkere for en herlig tid."
Utgangspunktet for den kommende 10-klubbserie er etablert.
Einar Bruno Larsen og Åge Sørensen debuterte som landslagsspillere mot Island. Sistnevnte fikk ytterligere 2 landskamper, foruten 1 ungdomslandskamp. Jack Kramer 3 ungdomslandskamper, Terje Hellerud 2 og Arne Jacobsen 1. En rekke spillere ble tatt ut til bylag.
"Stall Hebæk" B-laget (reservelaget) hadde en god sesong og lå på 2. plass ved sesongslutt. Men problemene er der, som Hebæk skriver: "Vi hadde et velspillende og godt lag, men så kom Helmuth og skulle ha sitt, landslaget trengte 1 mann, og NATO var i knipe for et par rekrutter..."
Fasit 23 kamper: 11 seire, 4 uavgjort, 8 tap, mål 50-43.
Junioravdelingen som vanlig med på notene, 3 avdelingsfinaler i de yngre klasser og juniorlaget som nr.3. Birger Sørensen og Bamse Hansen "hang begge med i stroppen" alt de orket.
Arbeidet med klubbens 50 års jubileum i 1963 ble tatt opp. En komité nedsatt. Som et mindre hyggelig poeng til dette ble friidrettsavdelingen nedlagt for godt. [an error occurred while processing this directive]