|
|
NYE "KOSTER" BEGYNNER Å FEIE GODT
Den vårløsningen for de yngre krefter vi så i 1954, fortsatte heldigvis året etter. Georg Hebæk ble formann, mens Rolf Grønbye sto som viseformann til vårgeneralforsamlingen, og Odd Skaug resten av året. De eldre var nå i mindretall og utviklingen altså i riktig retning. Helmut Steffens tilbake igjen som leder av fotballavdelingen, en stilling han ikke har sluppet fra (eller vil slippe fra) inntil denne bok går i trykken.
Man kan notere to viktige etapper fra siste generalforsamling. For første gang i klubbens historie ble en kvinne, Aase Nilsen, valgt inn i arbeidsutvalget. Dette var i pakt med foretatte lovendringer. Den annen begivenhet, at kontingenten var økt til kr. 10,- pr. år! Den hadde nemlig i uminnelige tider bestått av den kolossale sum på kr. 8,-, som tross iherdige høyningsforsøk fra utallige styrer ble fastholdt hver eneste gang. Med økningen til kr. 10,- pr. år, er denne kontingent den laveste som finnes i Norge!
Siden vi beskjeftiger oss med generalforsamlingen, kan det ha sin interesse å nevne at sterk kritikk ble rettet mot ishockey-avdelingens forbruk av køller og annet materiell. Medlemmene hadde faktisk inntrykk av at spillerne brukte køllene til vedfyring. Sikkert litt strevsomt for arbeidsutvalget å få under kontroll, men mange penger å spare på den annen side.
Willybald Hahn ble ansatt som trener på en ganske stor gasje. Vil man få utlegget igjen med renter?
Klubbens erkjentlighet for sine 50 spilte seriekamper, en statuett, ble tildelt Bjarne Hansen, Ragnar Andresen, Asbjørn Andersen og Per Andresen. Thorleif Olsen, Ragnar Berge og Arild Andersen har fått den tidligere.
Baneproblemene var fortsatt store, treningsbanen på Etterstad ikke lenger i så god stand, og klubbhusspørsmålet fremdeles uløst. Man eide visse forventninger til det prosjekterte "Jordal-hus", Rolf Hofmo´s gode intensjon, men byens politikere strøk huset av kartet. Spillernes trening foregikk på Valle-Hovin og på Ekebergfeltet.
Hovedstyret utvirket at medlemskontingenten ble innbetalt over bankgiro, et tiltak det har all ære av. Pengene fløt hurtigere inn en tidligere, samtidig som presset på "unnalurerne" ble større.
Sportslig sett kan året registreres som middels. Posisjon midt på serietabellen. Oppmannen klager over manglende stil, stabilitet og framfor alt innsats. Viljen til å fullføre, til å ofre alt om nødvendig, er ikke til stede. Dette fikk man også bekreftet i cupkampene, utslått i 3. runde av Lisleby med 2-3. Lisleby seiret nettopp på grunn av innsats!
Vi har en aldri så liten mistanke om at det hersket atskillig uro på A-laget dette år. Spillerne var ikke på bølgelengde innbyrdes, ofte motarbeidet de hverandre ute på banen. Som alltid før kan noen få ødelegge for de mange.
Sluttsum: 28 kamper, 12 seire, 5 uavgjort, 11 tap, mål 55-52.
Spillerne var også i 1955 flittig brukt i landskampene, Arne Kotte 3 ganger, Thorleif Olsen 2 ganger, mens Ragnar Berge fikk sin debut mot Irland, og Per Knudsen mot Danmark. For 2. gang i klubbens historie sto VIF representert med 3 mann på et landslag, nemlig mot Irland med Arne Kotte, Thorleif Olsen og Ragnar Berge. Enkeltvis er altså spillerne gode nok.
B-laget vant krets- og reservelagskampenes pokal med seier over Skeid i finalen (2-1)
Junioravdelingen hadde stort sett middels resultater, de beste var småguttene og lilleputtene.
Fasit for ungdommene ble: 105 kamper, 69 seire, 8 uavgjort, 28 tap, mål 278-127. [an error occurred while processing this directive]