|
|
VIF FYLLER 25 ÅR
Klubbens jubileumsår 1938 ble ikke preget av de store sportslige resultater når man ser bort fra at VIF igjen kom til 5. runde og for 4. gang i sin historie måtte se seg beseiret med fattige, og ufortjente 0-1. Etter 7-2 over Skiens Ballklubb, 3-1 over Skotfoss, 1-0 over Pors og 3-0 over Fram ble Vigør motstander i 5. runde. Denne kampen er kanskje den sørgeligste Vålerengen har hatt i sin 50-årige historie. Hele kampen igjennom dominerte VIF-spillerne, og man kunne si at det var bare ett lag på banen, og dette laget befant seg på Vigørs banehalvdel i praktisk talt 90 minutter. Vigørs målmann Zackariassen hadde "englevakt" ved de utallige skudd som haglet mot ham, og han holdt sitt bur rent. Et langt utspill mot VIF´s mål avstedkom et kappløp med våre forsvarsspillere, inklusiv Tippen, og det avgjørende mål var et faktum. Uforståelig og sørgelig. Denne dagen ble det mye gråt og tenners gnissel på Vålerengen. Zackariassen fikk sin sjanse som målmann på Norges landslag etter denne kampen, men hadde ikke suksess.
Kampene i den løpende Norgesserie ble heller ikke av vanlig kvalitet. VIF endte på 4. plass etter avsluttet sesong, men det skal sies til A-lagets ros at det ikke tapte noen av de 4 seriekampene på forsommeren. De innledende Norgesseriekamper for sesongen 1938/1939 ga 8 nederlag, 1 uavgjort og bare 1 seier.
B-laget som hadde en rekke av våre kommende spillere i sine rekker gikk derimot fra seier til seier i 1938. Bare 1 eneste kamp ble tapt, og det var nok til at laget fikk 2. plass.
Juniorlaget ble Oslomester etter riktig gode kamper. Her fantes også noen av de spillerne som skulle sette sitt preg på A-laget i årene som kom.
Hvor gode guttene var fikk de vist i en internasjonal match mot Wiener Sportsclub sammen med Nydalen. Ekvilibristene fra Wien måtte finne seg i resultatet 1-1, som var meget flatterende for det norske klubbspillet. VIF hadde også et oppgjør med København Boldklub, som danskene imidlertid vant med 3-1. Arrangementet ga underskudd.
Ellers var dette året preget av jubileumsfestligheter av forskjellig sort. Orienteringsavdeling besluttet opprettet. VIF fikk videre et flott kontor i Østkantens Folkets Hus (Jarlen), med nytt utstyr. Dette kontoret hadde vi til 1. mai 1940.
Klubben hadde i 1938 fått hit en engelsk trener, Norman Christie, som gjorde et utmerket arbeid for lagene. Han tilførte de trenende noe nytt på treningsområdet, og var i det hele en mann som spillerne satte uhyre pris på. Bare så synd at han ikke kunne være i Norge mer enn noen få uker. Hans arbeid med lagene bar imidlertid frukter året etter, da åpnet guttene med 4 strake seire i de gjenstående kamper i Norgesserien.
VIF-SANGER
Vi står i fylking frisk og sterk,
med edle mål i fellesskap
og kjemper for vår sak.
Vårt merke er symbolet på
at idrett er den vei vi må
skal folket målet nå.
Vi løfter vår fane
hver kvinne og mann.
Vårt motto er: Alt
for vår klubb og fedreland.
Refr.:
Vi er vilje og kraft i forening,
vi har sunnhet i sjel og i kropp,
vi har ungdommens frihet og glede.
Det er VIF, der er VIF som skal opp.
Og hvem kan stanse ungdoms glød
og nå sitt mål i edel sak
når vilje ligger bak?
Og hvem kan stanse samlet kraft
når samfunnsånd i høye bud
er sterk som livets saft.
Fremad for VIF
under klubbåndens prakt,
vi seirer i dysten
for målet idrettsmakt.
Refr.:
Vi er vilje og kraft i forening...
Henry Nielsen.
Heia, heia, heia, heia klem i vei,
sving på klubben i en fei
VIF skal vise at de kan
hale seier`n fint i land.
Selv om kroppen ofte kan bli sliten
henger alle i den siste biten.
Heia, heia, heia, heia klem i vei,
sving på klubben i en fei.
Heia, heia, heia, heia synger vi,
vi er unge, frank og fri.
Sportens glede er vårt mål.
Viljen vår er sterk som stål.
Smil og latter tar vi med på veien,
setter liv og fart i hele greien.
Heia, heia, heia, heia synger vi.
Vi er unge, frank og fri.
Einar Øiseth
25 ÅRS JUBILEET I 1938
Noen jubileumsfest som planlagt ble det ikke til 25 års dagen. Tidene hadde ordnet seg så utmerket at det ble restaurantstreik akkurat da alt var klappet og klart, og dermed var festen ute av sagaen. I stedet ble det arrangert et festmøte i Jarlen Kino, som mønstret 400 tilhørere da det tok til. Frank Larsen, klubbens gamle redaktør og komponist av "Vålerengmarsjen" åpnet "ballet" med å spille den. Han måtte imidlertid slutte snart fordi VIF´s dameavdeling hadde brukt pianoet som gjemmested for sin gave til klubben. I stedet leste Frank Larsen opp en utmerket prolog han hadde skrevet. Vi skal gjengi det siste vers, som har sin gyldighet også ved femtiårs jubileet.
Frem for klubbens farver, venner,
ta din tørn påny!
Vis at VIF har skarpe tenner
og kan volde bry.
Samhold, vilje, flittig trening!
Så skal Oslo se:
Vålerengens Idrettsforening
er å regne med!
Siden veksler det med kåserier, filmfremvisning, taler og gratulasjoner med overrekking av gaver til slutt. Fra dameavdelingen et vakkert emblem til klubbens flagg. Emblemet har vært i bruk siden. En premie, et flott sølvfat ble ved samme anledning overlevert klubben av dameavdelingen, men dette fatet ble dessverre borte under krigen. Aldermannsligaen viste sin slagkraftighet ved å overlevere en nydelig utført formannsklubbe som også har vært flittig benyttet siden.
Festmøtet fikk et godt ettermæle og dannet sikkert innledningen til de klubbmøter man siden har avviklet i foreningen.
|
|