|
|
VIF HADDE DEN FØRSTE FOTBALLKAMP I OSLO
Innendørsturneringen foregikk også i 1924 under ledelse av kommandersersjant Langerud. Da høstmånedene dette år var usedvanlig milde, og det ved juletider ble det rene sommerværet, kom VIF`s fotballoppmann Waldemar Arnesen på den tanken å gå i gang med fotballen igjen.
En avtale med Trygg kom i stand om å spill en kamp nyttårsdag. Dette ble den første fotballkamp i Oslo - idet Kristiania fra 1. januar 1924 gik over til navnet Oslo!
Klubben hadde gjort regning med å tjene store penger på denne kampen, men det ble regn og sne natt til nyttårsdag, og da det også frøs til, var Bislett dekket med sne og is da begivenheten skulle ta til. Publikum møtte ikke så mannsterkt som man hadde regnet med, men like fullt tjente VIF omkring 400 kroner på arrangementet. Kampen endte uavgjort 0-0 - et resultat som begge var tilfreds med.
Imai begynte sesongen for alvor med pokalkamp mot Strømsgodset. Denne kamp inngikk i en pokalserie som i 1923 endte uavgjort mellom Strømsgodset og Falk . og som i 1924 skulle spilles med den endring at det ble enkeltserie istedet for dobbeltserie. VIF slo Strømsgodset 2-0 etter bra spill, og utpå sommeren ble Falk slått 3-0. Dermed var en vakker pokal og 11 begre blitt VIF`s eie.
PINSETURNERING MED FORVIKLINGER
Ipinsen var VIF innbudt til Fram, hvor også Larvik Turn og Strømsgodset var med. Oppmannen, Waldemar Arnesen, forteller i sin fotballberetning fra denne turen: "Vi gledet oss meget til denne turen. Gutta var i toppform og hadde sjanser til å gjøre seg gjeldende. Dessverre ble det hele en skuffelse for både spillere og klubben. Da laget nemlig sto reiseklart på Vestbanen, fikk VIF telegram fra Fram som lød slik: "Vårt arrangement avlyst grunnet uvær." Dette gjorde ikke guttene særlig blide, men det var intet å gjøre ved." Men klokken 5 om ettermiddagen ble oppmannen overrasket da han fikk høre at det var kommet rikstelefon fra Fram, som meddelte at været plutselig hadde bedret seg og at VIF måtte komme. Arnesen fortalte da at spillerne var spredt for alle vinder - men lovet å gjøre hva han kunne for å samle dem igjen. Det ble rene klappjakten etter spillerne. Noen av spillerne hadde nemlig ringt Vikersund - i skuffelse over at pinsen var ødlagt for dem - og helt på egen hånd avtalt kamp der. Dit var laget også reist og mottat på jernbanestasjonen av formannen i Vikersund. Han var lykkelig over guttenes resolutte opptreden. Som løpeild gikk det over Vikersund at Vålerengen var kommet til stedet.
Dette vakte selvsagt litt røre på de hjemmelige trakter, og en konferanse mellom formannen Kristian Tøgård og oppmannen Arnesen ble følgen. De kom overens om "at intet skulle skje" borte i Vikersund. Kort etterpå satt både Tøgård og Arnesen på toget, og traff guttene på stedet beste hotell. Alle spillerne, untatt Hjalmar Olsen og Henry Strand som var reist til Tønsberg, var til stede. Guttene fikk en korreks for sin egenmektighet og den tillyste kamp ble avlyst.
Laget reiste så videre til Larvik neste dag - etter en litt urolig natt - og ankom til byen bare 45 minutter før kampen skulle finne sted. Det ble ekstraomganger og attpå til omkamp 2. pinsedag. Da innfant "Hjallen" og Henry Strand seg - etter å ha prøvet en "gjenforening" med laget på Vikersund - men uten å finne det minste spor etter dem.
Kampen utartet imidlertid og det ble nesten slagsmål istedet for fotball. Arnesen konfronterte med Trygve Høgberg og Anders Melteig, som begge var til stede under kampen - og disse sakkyndige rådet ham til å trekke laget av banen - siden VIF bare 3 dager etterpå skulle spille viktig kretskamp. Det ble gjort, og VIF og Waldemar Arnesen ble ilagt kr. 100,00 i mulkt for dette.
"Nybrott" skrev følgende om kampen: "Takket være en dommer som på langt nær maktet sitt hverv, fikk Frams pokalkamp en meget dårlig avslutning. Dommeren var fra Sandefjord, og for Larvikfotballens skyld bør vi være forskånet for å se ham blåse flere kamper her." - De kunne være patriotiske i avisene i de dager også!
Kretskampene ble for det meste tapt dette år, og VIF havnet på 6. plassen av de 8 klubber. Bare 4 poeng var utbyttet. Like dårlig gikk det i cupen. Der ble klubben slått av Holmestrand i 1. runde - etter omkamp.
Dårlig gikk det i de øvrige klasser - bare juniorene dannet unntagelsen. De nådde til finalen hvor det ble 0-1 tap for Lyn. Guttelaget tapte 0-1 for Strong i semifinalen.
OPP AV BØLGEDALEN IGJEN
Året 1925 markerte en sterk bedring i fotballresultatene. Klubben fikk fra våren av et stort publikum - ja, større enn noen gang tidligere.
Det spøkte stygt for klubben i den første kretskampen mot Gjøa, angrepene var tallrike, og Tippen Johansen i mål hadde litt å stri med. Han var imidlertid nå blitt så rutinert og scenevant at intet gikk ham forbi. Lave, harde sentringer foran målfeltet løp han frem og snappet foran bena på motspillerne. VIF`s små innerforwards hadde en pussig angrepstaktikk som forvirret motpartens backer. Lille Fredrik Paulsen brøt stadig igjennom, så backene til slutt ikke så annen utvei enn å løpe ham overende. Dette resulterte imidlertid i straffespark, som "Hjallen" kontant satte i nettet. (Hans 20. mål satt inn på straffe) 4-0 var resultatet.
Neste motstander var "Kampørn" som ble "spurv i tranedans". Tormod Trosterud åpnet ballet med mål på langskudd, og med korte mellomrom gikk ballen inni nettet hos motparten. 5-0 seier for VIF.
Den 16. juni 1925 foregikk førkrigstidens volsomste kretskamp på Bislett - med Frigg som motpart for VIF. Vi lar P. chr. Andersen referere:
"Det holdt hardt å komme inn på Bislett igår, og da man først var innenfor de to smale portene som det behaget arrangørene å holde åpne for 8000 - åttetusen - personer, ja, så var det nesten værre å få plass. Kampen slo gladelig både de britiske kamper og Finlandskampen av marken: det var publikumsrekord for 1925. Og kampen var verdt besøket. Det ble en god kamp med utmerket spill, men først og fremst en kamp om seiren som vi ikke minnes å ha sett maken til i Oslo`s kretskamper de siste 15 år - vi må nok tilbake til de aller hardeste Lyn-Mercantile fighter for å finne god nok sammenligning."
P. Chr. fortsetter: "Første mål ble Vålerengens. Friggs innerforwards gikk gang på gang til angrep og særlig syntes Bjarne Olsen lysten på å score. Da gjennomleggene kom, ble han dog stoppet for offside eller ble tacklet av de hurtige backer i Vålerengen. Med 1-0 gikk omgangen ut.
Iannen omgang maktet endelig Bjarne Olsen å utligne for Frigg, etterat ballen gang på gang ble snappet vekk av Vålerengens keeper... Best på laget var indre forsvar, især v.back Grydeland. I halfrekken var kanskje Hjalmar Olsen bedre enn de to øvrige..."
FORSPILT SJANSE
Vårt lag forspilte imidlertid sin sjanse til mesterskapet ved tap mot Lyn den 31. juli 1925 på Gressbanen. Lyns seier 2-1 skyldtes først og fremst at Gunnar Andersen klarte å få opp et stort tempo i sitt lag.
Mot Ready samme uke leverte VIF sin svakeste kamp inntil nå. Seiren lød på fattige 1-0 og målet ble scoret i siste halvminutt av oppgjøret. Dermed måtte Ready spille kvalifikasjonskamp mot beste B-klubb.
5000 tilskuere overvar kampen mot Trygg. Her ble VIF`s seier berget i første omgangs 5. minutt ved ubesluttsomhet i Tryggs forsvar, og tilsvarende besluttsomhet hos VIF`s centerforward.
Poenglikheten mellom Frigg og VIF førte til omkamp for å kåre kretsmesteren. P.chr. Andersen var dommer. En polemikk utspant seg i avisene hvor denne kampen burde gå - Bisletts grus, eller på Gressbanen. Kretsen ønsket Bislett, antagelig fordi den lå best ann for publikum, og dette ble da også resultatet. Frigg vant omkampen 4-2 og ble dermed kretsmester med 11 poeng, det samme som Vålerengens I.F. Kretsen tjente kr. 9000,00 på denne kampen.
Samme år nådde VIF 4. runde i cupen - etter seier over Liv 4-1, over Lisleby 2-1, over Hasle 6-0, med tap for Odd 2-3.
Før vi forlater 1925 sesongen kan nevnes at VIF og Lyn spilte pokalkamp til inntekt for det nye Svømmestadion i Filipstad. Seier 3-1 for Vålerengen. Vårt juniorlag tapte finalen mot Lyn 0-2.
Utpå høsten 1925 tilbød Mercantile å la VIF benytte Gressbanen så ofte vi ville. Dette ble flittig benyttet, og ble altså klubbens første trening på "virkelig" fotballgress. Vi tør si atskillig bedre enn Etterstadgresset. Et annet resultat av sammarbeidet med Mercantile var Göteborg-Kameratenes besøk i Oslo.
EN NORGESMESTER PÅ BESØK.
Våren 1926 fikk klubben besøk av Brann - fjorårets norgesmester - mot gjenvisitt i Bergen senere på sommeren. Kampens resultat ble 2-2 etter god innsats fra begge sider.
A- og B-lag deltok i pinseturneringer på Gjøvik og Skreia, men maktet ikke å vinne. VIF vant dog over Raufoss 2-0 på Gjøvik - og særlig v. back Henry Nielsen og Tippen Johansen for ros for fremragende spill. Finalen mot Gjøvik/Lyn endte med 2-1 seier til vertene. "Vestopland" skrev: "Finalen ble den beste av samtlige kamper, skjønt det ble spilt altfor hardt, Lyn guttene la ikke fingrene imellom, men Vålerengen var verre..." Jo, de var harde, de gamle VIF-gutta!
Ikretsserien ble Frigg beseiret for første gang i klubbens historie. VIF-seier 3-1 med Sverre Moe (2) og Arvid Magnussen.
Vålerengen endte på 3. plass i kretsserien - og hadde dette år nokså mange kamper med svake resultater og mange motmål. Icupen ble det 3. runde og slutt der mot Fredrikstad med ikke mindre enn 6-0!
Vårt B-lag gjorde furore i serien og endte som mester etter en rekke meget gode kamper. Juniorlaget lyktes ikke helt, det måtte se seg slått av Skeid med 1-0 i semifinalen. Det samme skjedde for guttelagets vedkommende. Skeid vant 2-1. Alt i alt var det imidlertid god fremgang å spore over hele linjen - spillemessig sett.
VIF`S FØRSTE KRETSMESTER I A-KLASSEN.
Sesongen 1927 ble en fin triumf for Vålerengen. Klubben sikret seg nemlig sitt første kretsmesterskap i Oslo`s A-klasse. Mange års kamp for en plass i solen ble da kronet med hell.
Marsjen mot mesterskapet begynte ikke lett. Motstander var Lyn - me en nyinnmeldt Jørgen Juve som centerforward. Hans debut var merkbar, idet han sikret det første mål i kampen for Lyn. VIF scoret imidlertid de 3 neste, og trodde dermed seiren vel i havn. Men den påfølgende del av kampen viste hvor uberegnelig fotballen kan være. Jørgen Juve gikk nemlig solo og nettet 2 ganger og besørget attpå til ledelsen for Lyn med et 4. mål. Juves eksempel smittet, og Lyn`s i.h. forsøkte seg med et overumplende skudd - og lyktes. Lyn gikk altså av banen som seierherre 5-3.
"Kampørn" ble feid av banen med 4-1, men oppgaven mot Frigg syntes ikke så enkel uken etter. 10 000 tilskuere strømmet Bislett - og det hersket rene landskapstemning på tribunene.
Det ble en virkelig hard kamp - hardere og hardere jo nærmere tiden gikk mot slutt. VIF satte nemlig alle krefter til for å utligne Frigg`s 2-1 ledelse. Så skjedde det publikum ventet på - Frigg`s forsvar maktet ikke lenger å holde vålerenguttene stangen. Herman Sclevoigt forserte seg framover - og satte endelig ballen kontant i nettaket. Friggs spillere lå nærmest "strødd" utover på banen - de hadde gitt sitt beste. Laget var fulstendig tappet for krefter, og mer ustø spillere var vel aldri sett på Bislett eteratt nevnte scoring var et faktum. Hadde matchen vart enda en del minutter kunne det blitt mange mål for VIF.
Mot B-14 gikk det lett (3-1), likeså mot Trygg (7-2. Den siste kampen gikk på Dæhlenengen og var meget morsom - sett med vålerengutters øyne. Spesielt boltret "Hjallen" og "Kinger`n" seg ved denne anledning. Sistnevnte scoret mål enten han sto på hendene, eller lå på bakken så lang han var.
AVGØRENDE KAMP MOT GJØA.
Søndag den 12. juni 1927 på Holmen gressbane kom den store merkedag i VIF`s historie. (Den første var opprykkingen til A-klassen i 1921.) VIF slo nemlig det fryktede Gjøa lag 4-3 og hadde bare svake Ready igjen som motstander for å sikre seg kretsmesterskapet.
La oss ta litt fra denne kampen, som altså gikk på gress. Dette var jo ikke vålerenguttenes sterke side - og særlig trodde man at Gjøa ville bli vanskelig å beseire siden laget hadde Alexander Olsen med. Han måtte det vanligvis et par motspillere til for å hamle opp med. Matchens forløp ble dramatisk. Det begynte med 2 Gjøa-mål, og de kom så hurtig på hverandre at mange mente det ville ta knekken på VIF-guttene. Imidlertid mistet ikke guttene motet - Hjalmar Olsen som c.f. gikk igjennom solo, og nettet kontant. Samme man passerte et par minutter etterpå de to Gjø-backer og hadde bare målmannen igjen da han falt. Det ble istedet Gjøa som scoret sitt mål nr. 3, og altså ledet 3-1. Men så kom Trosterud fra venstrevingen og reduserte. Så ble det dramatikk. En av Gjøas backs lager hands, og det idømte straffespark setter Trosterud i stangen og over. Egentlig skulle VIF`s straffesparkekspert Hjalmar Olsen tatt dette sparket, men han ville ikke. Merkelig nok ble det hands igjen i Gjøas målfelt, og dette straffesparket gikk i mål. Dermed var det utligning. Spillet bølget frem og tilbake - men til slutt kom Herman Sclevoigt igjennom og nå lå det fjerde mål bak Gjøa`s keeper. Kretsmesterskapet var et faktum - vel å merke hvis det ikke ble tap for seriens jumbo, Ready. Matchen gikk på Ullevål Stadion og ble vunnet av VIF med 5-0. VIF hadde nådd sitt 2. store mål - mens Ready samme år måtte gå den tunge gang ned i lavere divisjon.
Fotballforbundet hadde bestemt at utfallet av kretsseriene i 1927 skulle være avgjørende for fordelingen til den nyopprettede hovedserie. Denne skulle i 1928 tre istedet for de vanlige kretsserier. En del av hovedseriens kamper gikk allerede i 1927.
Vålerengen sikret seg ytterligere et kretsmesterskap i 1927. C-laget gikk nemlig helt til topps - mens de øvrige lag "falt tidlig av lasset".
Innsatsen i cupen var ikke særlig mye å skryte av. Det ble nedrlag i 2. runde for Selbak med 2-3.
|
|