|
|
FØRSTE ÅR SOM A-KLUBB
Tidlig på sesongen 1922 ble det besluttet å prøve nye spillere på A-laget. Sigurd Olsen hadde lagt seg i trening igjen, men viste dog ikke den samme form som tidligere. Klubben hadde fått innmeldelse fra Sverre Moe (Sportsklubben av 1910) - en spiller vi VIF fikk mye glede av.
Innendørstreningen begynte i slutten av februar i Vålerengen Skoles gymnastikksal, med gymnastikk, tauhopping, løping og spill med liten ball. Enkelte prøvet seg med noen skytekunstner, men den følge at bilder på veggen og lampekupler føk "veggimellom". "Vål`enga betaler, " het det da.
Allerede 1. og 2. pinsedag var vårt A- og B-lag innbudt av Norstrand Idrætsforening til å delta i klubbens innvielse av den nye bane, Sportsplassen. A-laget spilte først - men maktet ikke scoring før i annen omgang. Det ble 2-0. Vålerengens Oscar Karlsen var dommer, og han ble således den første som dømte en fotballkamp på Sportsplassen.
I kamp nr. 2 var Georg Larsen, VIF dommer - og oppgjøret vant B-laget med 8-2.
I juli var A-laget på Lillestrøm og pilte mot Romerike kretslag - med seier 3-1 til VIF. Erling Dahl, som ikke hadde trent denne sesongen, stilte opp istedenfor en skadet "Hjallen" - og spilte til andres og egen overraskelse en god kamp.
B-laget var godt i 1922. Seirene over Grønvold Idrettslag A med 5-1 - Kampørn A 1-0 - Slemmestad A 3-2 og endelig seier på Lillestrøm over selveste Lillestrøm Sportsklubs førstelag med 7-2, forteller sitt om hvor godt laget var.
C-laget fulgte samme oppskrift som de øvrige lag: Sterling ble slått 2-0, Ass Fotballag 11-0, Mjølner A 5-3 osv. Laget måtte imidlertid se seg slått 1-0 i en omkamp mot Sandaker, og gikk dermed glipp av mesterskapet. Dette målet kom et sekund etter at kampen var avblåst, men dommeren godkjente det!
EN NY EPOKE INNLEDES I 1922.
Året 1922 bragte den endring i kampreglementet at serien skulle spilles med systemet "alle mot alle" og poeng for seier, uavgjort og tap. Dermed ble det flere kamper enn før - men man slapp alle de sørgelige omkampene som man aldri kunne beregne. Serien ble meget populær, selv om kretsstyret fikk mange vondord for å ha utvidet kampenes antall. På den annen side var de soleklart at den iverksatte endring nødvendigvis måtte føre til større kvalitet over kampene.
7000 TILSKUERE!
Den første kretskamp VIF stilte opp i som A-klubb gikk 30. april 1922 mot Trygg. Ifølge avisene var oppgjøret den største sportsbegivenhet i Norge denne dagen. Dæhlenengen var fylt "til randen" for det meste av Vålerengpatrioter. I alt ca 7000.
P. Chr. Andersen, Aftenposten skrev bl.a. følgende:
I motsetning til de øvrige A-lag har den nye A-klubb sin egen menighet." Videre skrev han: "Sakkyndigheten er alltid dominerende i tilskuerrekkene, og Tryggspillerne måtte nok føle seg ensomme under slike omstendigheter." Backene Grydeland og Erling Knudsen fikk god omtale - "de hadde lange og sikre utspark". Særlig hadde han festet seg ved Knudsen, som P. Chr. Andersen, "var snorrett oppløp i full fart, og kunne indremennene lære den kunst å skyte direkte, ville sikkert deres tendens bli enda farligere enn den er. Laget spiller en slags longpassing, og har et tempo og et humør som nettopp kan karakteriseres ved ordet cupstil. Overfor VIF`s noe robuste, kraftige og hurtige spill burde Trygg satt inn all sin tekniske og taktiske ferdighet."
Det var nettopp dette Trygg ikke gjorde - og Trygg seiret knepent 2-1.
Den annen kretskamp - mot Lyn - ble heller ikke oppløftende for VIF. Et nederlag på 1-4. Aftenposten skrev etter kampen "Det så lenge ut til at Lyn måtte dele eller gi begge poengene fra seg. Det ble en publikumsdag, selv om en del av tilskuerne bør stilles under spesiell oppsikt, eller helst ikke slippes inn på kommende kretskaper."
I kretskampen mot Frigg var VIF det store trekkplaster. Tross høljende regnvær var det 3000 mennesker til stede på kampen. Et durabelt nederlag på 0-5 ble det riktignok for VIF, og en farlig posisjon for nedrykkning i B-klassen igjen. Men folket sviktet ikke klubben. Til alt hell for vår klubb var heller ikke Sportsklubben av 1910 og Kristiania-Kameratene utsikter noe bedre. Kampen mot Ready og Frogner skulle være avgjørende i jumbo-oppgjøret for VIF`s vedkommende - og like viktig for Ready som øynet et mesterskap. Vålerenguttene vant imidlertid 2-1 og ødela dermed Readys sjanser til mesterskapet, og bedret sin poengsum fra 2 til 4. Sjansene til å unngå jumboplassen var nå bedre, men helt sikkert kunne ikke dette være før VIF eventuelt hadde spilt minst uavgjort mot Kristiania-Kameratene.
Begge lag anstrengte seg til det ytterste for å bringe seieren hjem og til tross for vårt lag med Sverre Moe hadde skaffet VIF en ledelse på 2-0 maktet K.-K. Å hente inn igjen forspranget, og oppgjøret endte 2-2. Dermed hadde VIF 1 poeng mer en Sportsklubben av 1910 og 2 poeng mer en K.K., som måtte rykke ned i B-klassen.
Dagbladet skrev etter kampen: "Det står alltid blest om de kamper Vålerengen deltar i. Denne klubb har tilført vår A-klasse nytt blod. Noe som vi mener har vært absolutt heldig for fotballens utvikling her i byen. Det er futt og fart i de guttene, og et kamphumør som er rent sydlandsk. Intet under at deres tilhengere er av samme kaliber. De setter alltid farve på klubbens arrangements, ofte er de altfor råflotte med farven. Tross regnværet var Stadions tribuner godt besatt da Vålerengen stillet opp til sin kretskamp mot Frigg. Folk vil alltid se Vålerengens kamper, man kan aldri vite hva dette laget vil by på." (Kanskje man kan kjenne seg igjen her, når det gjelder kampene i de siste år. Reds
VIF FOR 1. GANG MED I CUPEN.
1922 markerte også VIF`s inntreden i cupmesterskapet. En solid seier på 6-0 over Nordstrand i 1. runde skapte optimisme - men den sluttet jo brått da Fredrikstad i hjemmekampen seiret 4-0. Noen sharper har for øvrig ikke Vålerengen vært i cupen siden heller, men vi får la denne siden av saken tale for seg selv.
DEN POLITISKE IDRETT GJØR FREMSTØT.
Året 1922 bragte splittelse i norsk idrett. En politisk kamporganisasjon som kalte seg "Arbeidernes Idrætsopposition", bl.a. Vålerengens Idrettsforning om å slutte seg til opposisjonen. Dette ble imidlertid nedstemt.
Brevet som VIF mottok fra opposisjonen gjengis her - det har historisk interesse å se hvordan Arbeidernes Idretsforbund oppsto. Mange av våre gutter fikk nemlig i årene som kom atskillige vansker og trusler på sine arbeidsplasser fordi de var trofaste mot sin klubb, Vålerengens Idrettsforening, som aldri blandet politikk inn i sin virksomhet.
Til Vålerengens Idrettsforening.
Som det muligens tør være den ærede forening bekjent, blev der den 28. mai i år i Kristiania avholdt en landskonferanse av arbeideridrætsmænd for å drøfte spørsmålene om arbeiderne og idræten og arbeidernes stilling til de eksisterende idrætsorganisationer. På denne konferanse deltok ca. 70 reprsentanter fra omtrent alle foreninger rundt om i landet.
Konferansen fandt at arbeideridrætsmændene hadde mange ting av felles interesse at arbeide for og der blev fattet beslutning om at danne en landssamenslutning av de idrætsforeninger som fortrindsvis består av arbeidere. Der blev valgt styre som siden har konstituert sig med Sig. Olsen som formand.
De lover som blev vedtatt på konferansen vedlegges. (Disse går ut på at "Arbeidernes Idrætsopposition har til formål at samle alle idrætsorganisationer indenfor og utenfor Norges landsforbund for idræt og dettes specialforbund som er enig i arbeidet for: 1. idræts- og friluftsliv blant arbeiderne. 2. avholdes av konferanser og stevner medllem de foreninger der er tilsluttet "Arbeidernes Idrætsopposition". 3. landsforbundets og specialforbundernes politiske nøitralitet. 4. atamatørregler og premiebestemmelser fastsettes oversstemmende med arbeidernes interesser. 5. arbeidermændenes deltagelse i det administrative arbeide i foreninger, kredser og forbund. 6. Bekjempelse av streikebyterhvervinger og streikebrytere indenfor idrætsslagene. 7. Idrætsarbeidet underlægges undervisningsdepartementet.)
Idet vi gjør Dem bekjent hermed tør vi herved at indby Dem at fatte beslutning om Deres ærede forenings indmeldelse i Arbeidernes Idrætsopposition.
Kristiania 20.sept. 1922.
ARBEIDERNES IDRÆTSOPPOSITION
Sig. T. Olsen, Jørgen Dahl, Olaf Thorsen, Trygve Lie.
|
|