1. Periode
Vålerenga har i løpet av det siste året spilt ganske mange harde, jevne kamper mot Sparta, heldigvis har de fleste endt med seier til våre helter, men seiere kommer absolutt ikke gratis i Sparta Amfi. Derfor må jeg innrømme at jeg ble noe overrasket over hvordan Vålerenga fikk kjøre over Sparta i begynnelsen av kampen. Under hele første perioden dominerte Enga fullstendig, og mye av tiden så det ut som vi spilte power-play i Spartas sone, til tross for at vi bare hadde et overtallsspill i 1. periode. Det kom etter 3.34 når Sparta får en spiller utvist. Vålerenga etablerer fort spill i Spartas sone og presser på i to minutter. Det blir desverre litt for mange enkle skudd og litt lite fantasi i spillet. Den farligste sjansen har Åkermann på et knallhardt langskudd som Sørlie i Sparta-målet så vidt får slått ut.

Vålerenga fortsetter presset, og etter ca. 6 minutter kommer 0-1, etter at Brummer passer ut til Åkermann omtrent på Spartas blå, han skyter et av sine mange gode skudd som Abrahamsson styrer inn. Fullt fortjent ledelse til Vålerenga. Presset mot Spartas mål fortsetter utover i perioden, en stund klarer de ikke annet enn å sende pucker til icing (tre på rad etter oppfordring fra de ca. 40 fremmøtte fra Klanen!). Bare dårlig effektivitet fra Vålerengas side hindrer en større ledelse i det det blåses av etter 1. periode. Skuddtatistikken ender 9-3 i Oslo-lagets favør i denne perioden.

2. periode
Det fortsetter akkurat som det sluttet i 1. periode, og denne gangen tar det ikke mer enn 8 sekunder før Marius Rath får en pasning fra Brummer som han setter bak Sørlie. Jeg må innrømme at dette skjedde så fort at jeg ikke en gang fikk med meg nøyaktig hvordan målet kom! Etter 1.24 får Sparta sin hittil største mulighet når vår nye back Bård Sørlie gir bort pucken utilgivelig foran eget mål. Heldigvis er Bergkvist der han skal være med en kjemperedning. Vålerenga fortsetter presset etter dette, og i perioder virker det som det er minutter mellom hver gang Sparta er ute av egen sone. Åkermann har et stolpeskudd etter 5.05, men ellers blir det med halvsjanser.

Så snur kampen. Etter 8.25 får Vålerenga to spillere utvist, og Sparta får to minutter i spill 5-3. Det går ikke lang tid før dette utnyttes, og Sparta reduserer til 1-2, til tross for kjempeinnsats av særlig Bård Sørlie og Atle Olsen foran egen kasse. Vålerenga rir av resten av undertallspillet, men Sparta er langt farligere nå. Etter ca 13 minutter av 2. periode presser en Sparta spiller seg forbi Atle Olsen rett til høyre for vårt mål og han få lagt inn foran Bergkvist hvor en Særping dukker opp og setter inn 2-2. Det så ut som Atle enkelt skulle presse Sparta-spilleren ned i vantet bak mål, så det var en meget sterk prestasjon av den blåkledde å komme seg forbi Atle Olsen der. Litt "Peter Forsberg" over akkurat den.. Resten av perioden har Sparta oss på hæla, og vi kan faktisk være glad for at det står 2-2 etter andre periode. Skuddstatistikk etter to perioder er 12-9 til Vålerenga (6-3 til Sparta i perioden).

3. periode
Vår spiller nr. 50, Øystein Olsen, gjør sin entre på isen, til stor glede for oss i Klanen. Spillet bølger litt fram og tilbake i begynnelsen av denne perioden, og det er lange perioder uten avblåsninger, men uten de helt store sjansene til noen av lagene. Etter 4.23 får en Sparta spiller 2+2 for hooking/usportslig, og det går ikke mer enn ca. et halvt minutt før Magnus Hermansson utnytter det. Keeper Sørlie redder først et skudd på sin venstre side og ligger nede, dette ser Hermansson som snapper pucken, runder målet til Sørlie, og fra høyresiden sender han pucken rutinert inn i kroppen på Sørlie og i mål. Resten av kampen rir Vålerenga på ledelsen og det blir ikke de helt store mulighetene for noen av lagene. De største sjansene har faktisk Vålerenga i undertallspill, hvor bl. a. Øystein Olsen to ganger er alene med keeper uten at dette gir uttelling. Kampen ender altså med seier til bortelaget, og de 1534 tilskuerne kan bl.a. konstatere at Vålerengas bestemannspremie gis til Johan Åkermann. Fullt fortjent etter min mening. En annen som var bra er Marius Rath, som virker å ha funnet storformen tidlig i år.

Av inntrykk utenom det som skjedde ute på isen vil jeg nevne et par ting. For det første en liten historie om en av vaktene i Sparta Amfi. For egen del har jeg alltid trodd en av grunnene til at man har vakter tilstede på hockeykamper er for å hindre bråk. Derfor var jeg ikke den eneste som ble både forundret og provosert av oppførselen til den vakten som var utplassert foran Klanen. Ved Spartas 2-2 redusering jubler han først hemningsløst, greit nok, men når han så snur seg mot oss og viser oss fingern har han gått alt for langt. Tydeligvis så denne vakten det som sin oppgave å yppe til bråk.. Heldigvis tok en av VHPNs medarbeidere affære, først fikk vakten en noe "streng beskjed" om vennligst å fjerne seg vekk fra Klanen, og i pausen ble vaktsjefen i Sparta Amfi orientert. Det hele endte med at "vakten" ble fratatt sitt skilt på stedet med beskjed om at han hadde voktet sin siste kamp, deretter ble han eskortert rett ut av hallen. Farvel bonde.

En annen ting jeg føler for å kommentere er supporterene der nede. "Sparta Yankees" kaller de seg visst nå. Bare det i seg selv er patetisk så det holder, legg på de alltid like irriterende trommene og det sørgelige faktum at de ikke klarer annet enn å gulpe opp ting de har snappet opp på Jordal, og det hele blir riktig så ille. De skal ha en ting, og det er at de er flinke til å lage støy, de synger jevnt og trutt, og jeg har lenge hatt håp om at vi her har en gjeng som kan ta over som hovedmotstander på tribunen etter Storhamar-fansens sørgelige fall forrige sesong. Men det kreves en viss egeninnstats i form av egne, nye sanger før denne gjengen kan tas på alvor. Greit nok, Klanen har lært mye av engelske supportere, men vi har da i alle fall et godt knippe egne låter, og uansett setter vi egne tekster på det vi synger. Når Yankee'ene begynner å synge "snakk norsk bønder" og "Mø-Mø" til oss blir det litt latterlig... Skjerpings!

For Vålerenga Hockey På Nett, Øivind Wikstøl.