Om dette referatet skulle virke noe uinspirert, så skyldes det i alle fall delvis at denne kampen ble en relativt tam affære. Sparta har vist før at de er i stand til å gi et hvilket som helst norsk elitelag kamp både på bortebane såvel som hjemme i Sparta Amfi. Derfor er jeg litt skuffet over gårsdagens Sparta-lag. Nå tyder jo 2-1 resultatet på nok en jevn kamp, men undertegnede var aldri redd for at seieren skulle glippe i går. Jeg tror resultatet mer reflekterer at Vålerenga har hatt mange kamper i det siste, og spillerne gjorde ikke mer enn det man strengt tatt måtte for å hente hjem to nye poeng.

1. periode åpnet kjedelig, og det var faktisk Sparta som hadde overtaket helt til å begynne med. Etter ca. 2.5 minutter spilt blir Pål Kristiansen, som gledelig nok er tilbake i Vålerenga, utvist etter at han kommer på etterskudd i egen sone og rutunert som han er skjønner han at det eneste riktige er å ta utvisningen som må komme når drar ned Spartaspilleren. Utvisningen rir Vålerenga heldigvis lett av, det skapes i det hele tatt lite sjanser i begynnelsen, og Vålerengas første skudd på mål kommer etter 6.49! Utover i omgangen tar Vålerenga mer og mer kommandoen i kampen og Kjell Ricky Nygård har kampens hittil største sjanse etter ca, 8 minutter når han får stå alene foran mål etter nydelig forarbeide av Patrick Englund. Kun en meget god Sørlie i Spartas mål redder Særpingene. Nå presser vi voldsomt en stund, og i flere minutter ser det ut som om vi spiller power-play. De helt store sjansene uteblir allikevel, og etter 17.59 av første periode er det i stedet Sparta som tar ledelsen. Et skudd fra ganske skrått hold treffer en Vålerenga-forsvarer, skifter retning og går inn via stanga i høyre kryss. Kubo kan neppe lastes for det målet, som forøvrig var Spartas andre skudd på mål i kampen. Perioden ebber ut med skuddstatistikken 8-3 i Vålerengas favør.

2. periode starter som den første sluttet med Vålerenga som det dominerende laget. Etter litt over to minutter har Serge et skudd i stanga, og like etter er Morten Ask alene gjennom etter selv å ha kjempet seg gjennom hele Sparta-forsvaret. En kjemperedning av Sørlie redder Sparta nok en gang. Etter 6.05 kommer endelig utligningen, Vegar Barlie finter ut en Sparta spiller ved høyre dropp-sone og setter selv pucken inn i venstre hjørne med et velplassert skudd. Etter dette tar det 27 sekunder før Morten Ask setter inn det som skulle vise seg å bli vinnermålet. Serge fører pucken opp fra egen sone, Johan Brummer bak Spartas mål finner Morten Ask alene foran Sørlie, og Ask gjør ingen feil og setter pucken kontrollert inn bak Sørlie. Etter dette målet tar Sparta faktisk over mer og mer, vi skaper lite, men Sparta er heller ikke spesielt farlige. Vi vinner perioden 2-0, mens skuddstatistikken ender 12-12 i peioden, totalt 20-15 til Vålerenga etter to perioder.

3. periode ble et eneste langt gjesp, vi fikk spille 5 mot 3 i et og et halvt minutt i begynnelsen av perioden, men utnyttet det dårlig. Pucken gikk alt for treigt, og med to mann i overtall bør man kunne vise mer oppfinnsomhet enn å spille pucken fram og tilbake mellom backene på blue-line og komme med et og annet halvhjertet skudd. Vi har en og annen sjanse utover i perioden til å øke ledelsen, mens Sparta er svært tamme. Kampen ender 2-1 til Vålerenga etter en målløs tredje periode, og jeg sitter igjen med en følelse av at gutta gjorde akkurat det som måtte til, men heller ikke mer, for å hente hjem to poeng. Greit nok, særlig med tanke på at en langt viktigere kamp venter på torsdag når Storhamar kommer på besøk til Jordal.

Morten Ask fikk bestemannspremien i dag, en helt grei avgjørelse i en kamp hvor ingen utmerket seg spesielt. Det eneste som var av show i dag sto Petr Kubo for. Jeg føler meg ikke alltid like trygg med Kubo mellom stengene, men innstillingen og innsatsen er en fryd å se på. Av og til virker han mer som en fotball-keeper i spillestilen, blant annet med en del utrusninger som ville gjort Tore Krogstad grønn av misunnelse. Ellers er det gøy å ha Pål Kristiansen tilbake, hva han har drevet med de siste åra vet ikke jeg, men han kan ikke bare ha ligget på sofaen. Han virker veltrent, selv om han kanskje mangler litt fart på skøytene, og får allerede nå ganske mye spilletid. Jeg gleder meg til en mer innsatsfylt kamp mot Storhamar på torsdag og håper noen fler enn de 971 som dukket opp i går tar veien til Jordal i morgen

For Vålerenga Hockey På Nett, Øivind Wikstøl.