Til tross for at Vålerenga og Storhamar møter hverandre rundt 15-20 ganger i sesongen slik serieoppsettet er nå, ser det ikke ut til at hverken spillere eller publikum har gått lei av disse toppoppgjørene enda. Det var for sesongen ny publikumsrekord på Jordal i går, 2372 tilskuere møtte fram for å se hjemmelaget ta sin andre seier over Hamar-laget i år. Det ble en underholdende kamp med fartsfylt hockey, men med overraskende snilt og pent spill, til tross for at det er tydelig hvordan spillerne legger ekstra prestisje i disse oppgjørene.

1. periode åpner i et forrykende tempo, og det er Vålerenga som fører an. Kampens første skudd på mål har Patrick Englund, som etter ca. 1 minutt fyrer av et hardt skudd, som Storhamars gode keeper Borgkvist redder. Minuttet senere får Serge Boisvert en pasning over nesten hele banen. Med to Storhamar-forsvarere i rygg klarer han å kjempe seg forbi og får lagt inn til Morten Ask, som alene med keeper sender avgårde en puck som stryker like utenfor stanga. Etter ca. tre minutter får Storhamar en utvisning, vi etablerer raskt power-play, men som vanlig går det litt treigt i boks-spillet, og vi får lite ut av overtallet. I stedet er det Storhamar som har den største sjansen når de kommer alene med Kubo, men skuddet går heldigvis utenfor. Like etterpå får Storhamar to minutter i overtall, men den rir vi greit av. Første halvdel av perioden passerer uten de altfor store sjansene, det er høyt tempo og mye skøyting, og det er Vålerenga som stort sett dominerer. Etter 12 minutter fører Marius Rath pucken inn i Storhamars sone, lurer av et par motstandere og finner Englund foran mål. Englund fyrer løs, men skuddet går via keeper i stolpen og ut. Kampens hittil største mulighet. Like etterpå snapper Kenneth Larsen en puck inne i Storhamars sone, men igjen reddes bortelaget av en god keeper. Utover i perioden dominerer Vålerenga mer og mer, og jeg satt bare og ventet på når det første målet skulle komme. Det tok 16.49. I overtall fyrer Åkermann av et knallhardt skudd fra blå, som reddes av keeper, men på returen er først Abrahamsson borti pucken før Rune Fjeldstad får skøvet den over streken. 1-0 fullt fortjent! Perioden ebber ut med det, og skuddstatistikken viser 12-6 til Vålerenga.

2. periode begynner som den første, Vålerenga dominerer, og før minuttet har godt sender Englund avgårde en puck over hele banen som Marius Rath snapper på Storhamars blå. Marius bommer først alene med keeper, men pucken holdes inne i sonen, og fra sin posisjon bak mål sender Jan Roar Fagerli pucken fram foran buret hvor Englund står og setter pucken inn bak Borgkvist. 2-0! Etter dette roer det seg litt, inntil vi får en utvisning etter ca. 3 minutter. Storhamar presser bra i overtallsspillet, men burde hatt en utvisning midtveis i power-playet. Dette gjør våre spillere irriterte, det kjempes hardt, for hardt synes Tommy Hansen, og etter 4.45 får Vegar Barlie 2 minutter for krysstakling. Storhamar har nå muligheten 5-3 i 22 sekunder. Heldigvis klarer vi oss gjennom den, men 9 sekunder etter at Barlie er ute på isen igjen reduserer Ole Eskild Dahlstrøm til 2-1. Han får skjøvet inn en puck etter mye klabb og babb foran Kubo. Resten av denne perioden preges av lange perioder uten avblåsninger, det er stadig høyt tempo, men de helt store sjansene til noen av lagene uteblir. Vålerenga er stadig det førende laget, det virker som om vi vil mer og vinner flere dueller. I slutten av perioden har først Vålerenga en kjempesjanse på et skudd fra Atle Olsen som for meg ser ut som om det går i stanga. Like etterpå er Storhamar alene med Kubo i undertall, skuddet går utenfor, men spretter ut fra vantet foran mål igjen, hvor en liggende Kubo gjør en kjemperedning med kølle-skaftet. Vålerenga vinner skuddstatistikken også i denne perioden, 11-6.

3. periode åpner med powerplay for Vålerenga, i dette overtallspillet får vi endelig pucken til å gå litt raskere og skaper flere store sjanser uten at det resulterer i mål. Like etter at Storhamar er fulltallige ryker Lubos Sikela på en 2-minutter for albuetakling. En helt håpløs utvisning sett med mine svært så objektive øyne. I det hele tatt var det påfallende denne kvelden hvordan en Storhamar-utvisning alltid ble påfulgt av en utvisning andre veien. Uansett, Storhamar produserer flere gode sjanser i dette power-playet, men heller ikke de får uttelling. En del minutter følger etter dette uten at det skjer så mye, men etter ca. 11 minutter får Åkermann 2+2 for hekting og usportslig. Helt uforståelig for alle andre enn Hr. Hansen. Vi står foran 4 minutter i undertall, og jeg frykter at reduseringen kommer. Men denne gangen er vi flinke til å rydde unna, og istedet er det vi som får de største sjansene i undertall. Først er Brummer og Englund alene gjennom, men Englund bommer. Noen sekunder etterpå roter Storhamar det til for seg igjen på vår blå, og Rune Fjeldstad og Atle Olsen kommer alene med Borgkvist. Rune gjør alt selv, og plasserer pucken greit oppe i venstre kryss. 3-1, og jeg begynner å tro at dette kommer til å gå veien. Og det gjør det da også. Storhamar prøver seg de siste to minuttene ved å ta ut keeper, men lykkes ikke. I stedet er vi nærmere 4-1 enn de er redusering. Vi vinner skuddstatistikken også i 3. periode, 13-9. Totalt i kampen gir det 36-21 i hjemmelagets favør. Vålerengas bestemannspremie går til Peter Kubo, fullt fortjent synes jeg. Jeg må innrømme at jeg var litt nervøs for å stille med Kubo i mål i kamp mot Storhamar, men Kubo stod perfekt i denne kampen!

Med denne seieren sikret vi tabelltoppen, og det går nå mot to nye bonusoppgjør mellom Storhamar og Vålerenga før jul. Så lenge kampene er like fartsfylte og underholdende som i går er det liten fare for at publikum skal gå lei. Det eneste som kanskje manglet i går var noe mer fysisk spill. Man skal kanskje ikke etterlyse mer irritasjon og slåsskamper, men det har jo sin underholdningsverdi det også.... Et normalt antall (ca. 50) supportere hadde tatt veien fra Hamar denne kvelden, men de lagde ikke mye liv. Det er bare å innse at det er Sparta-fansen som høres best av besøkende supportere på Jordal. Klanen var faktisk dårligere mot Storhamar enn mot Sparta, det er tydelig at vi trenger motstand på tribunen for å gidde selv. Litt svakt egentlig, dette bør det gjøres noe med. Til slutt en takk til cheerleaderne som alltid står på for fullt for å lage stemning på Jordal, noe de lykkes godt med!

For Vålerenga Hockey På Nett, Øivind Wikstøl.