Klart igjen i Amfien for n`te møte mellom de to beste klubbene i norsk ishockey.
Og igjen ble det et tett og bra oppgjør. Dette kan vi takke klubbene og spillerne for, ikke Norges Ishockeyforbund.
Anyway:
1. periode:
Matchen får den karakter disse kampene ofte har på Jordal; Vålerenga går mest aggressivt ut og presser SIL tilbake inn i egen sone hvor de forsvarer seg bra. Det er ganske fysisk hockey, det smeller titt og ofte i vantet. Vi har et visst overtak og er nære på å score flere ganger, men keeperen til SIL, Jonas Norgren, har dagen sin slik mange SIL-keepere ofte har hatt mot oss i Amfien.
Først ved rundt 7 minutter truer Storhamar oss da de er gjennom. Men Kubo redder i sin lett gjenkjennelige stil. På 9 minutter har Storhamar powerplay som de gjennomfører bra.
Etter å ha passet pucken rundt noen ganger kommer avslutningene, hele tre skuddmuligheter på 2 sekunder, men en blanding av Vålerengabacker foran skuddene og en bra Kubo redder oss.
SIL har sin beste periode på dette tidspunktet i perioden.
Så blir det litt roughing da Hermannsson og Sørlie (bombe....hehe) ta noen SIL-spiller og rister de litt.
Hermansson får 2+2, mens de andre 3 involverte får 2 minutter, hvorfor er uvisst.
Med litt mer enn 5 minutter igjen av perioden jager Atle Olsen opp i SIL`s sone, skjærer inn foran mål og blir felt. Storhamar får en 2 minutter som kanskje var litt diskutabel.
Endelig flyter powerplayet til Vålerenga bedre, vi etablerer oss i deres sone, pucken går mange trekk før Åkerman passer til Brummer som legger et pent tversoverpass gjennom Storhamars forsvarsboks til Rune Fjeldstad på motsatt side. Rune setter den kaldt i mål.
1-0 til oss.
Vi har et bra powerplay til etter dette, men Norgren redder SIl igjen.
Skuddstatistikken står på 10-7, mens droppene står på 13-7 til oss.

2. periode:
Perioden blir veldig lik den første, vi fører spillet, Storhamar spiller i forsvar mesteparten av tiden med unntak av noen farlige kontringer nå og da, samt noe mer offensivt spill rundt midtveis i perioden.
Åkerman har et skudd etter 3 minutter som treffer en SIL-spiller, men pucken stryker utsiden av stolpa. Kubo drar fram nok en flott redning på en Storhamar- kontring.
I den gode perioden til Storhamar, rundt 13 minutter, får de dratt igang et raskt og presist angrep.
Våre spillere blir hengende litt etter da bønda bryter inn i vår sone og de kommer nesten alene mot Kubo.
En av våre slenger seg, det ser ut som SIL-angriperen tryner, han treffer Kubo og målet, pucken går inn, målet er ute av stilling og dommer Hansen mener at buret var ute av stilling før pucken gikk inn.
Må ærlig si at jeg ikke er helt sikker på det.
Så blir det vel hett for oss når vi får først en mann og deretter en til utvist og må spille et minutt i 3 mot 5 mann. Om Hansen hadde dømt noen tvilsomme avgjørelser til vår fordel tidligere, så var utvisning nr. 2 preget av ren kompensasjon for Storhamar.
Storhamar pleier å omsette når de får slike muligheter som dette, men denne gangen klarte vi å holde stand i et laaaangt minutt, delvis p.g.a. oppofrende arbeid av våre spillere, men mest p.g.a. en suveren Kubo.
Midtveis i minuttet klarer Storhamar å spille ut våre tre mann som står i en omvendt triangel, med en mann foran Kubo. En SILspiller litt lenger ute rett til venstre for Kubo mottar pucken. På Kubos høyre side sniker en annen Storhamarspiller seg inn til stolperoten. Førstemann passer en hard lav puck utenfor Kubos rekkevidde og bak vår bakerste back. Han som står ved stolpa trenger bare å sette køllabladet på pucken og styre den inn.
Men utrolig nok tar Kubo en av de raskeste sideforflytningene jeg noengang har sett på norsk is og strekker frem et bein som stopper skuddet. Meget imponerende.
Et par bra skudd til kommer, men ingenting passerer Kubo.
Perioden ebber ut, skuddstatistikken er nå på 18-14, mens droppen er på 27-16.
Det siste er et brukbart sikkert tegn på at vi har en viss kontroll på matchen.

3.periode:
Vi starter perioden i powerplay og Vålerengas andre mål for dagen kommer bare 1.02 ut i perioden. Åkerman skyter knallhardt fra blå, pucken treffer Norgren i SIL-målet som ikke får blokket, den spretter ut igjen og treffer SILs back Smirnov som kommer for å hjelpe sin keeper.
Men pucken går mot målet, forbi Norgren som er litt ute fra målet og det er 2-0 til oss. Åkerman krediteres målet.
På dette tidspunktet tror de fleste på Vålerengaseier, særlig når vi har vært bedre i begge de foregående periodene.
Men istedet lar vi Storhamar bli mer offensive, de angriper mere og på 3.58 ut i perioden blir det kaos foran målet vårt, Nordstrøm får stå alene og pirke inn pucken.
2-1.....
Spillet har snudd seg, nå er de de som har mesteparten av presset, mens vi ligger i et brukbart bra forsvar og kontrer innimellom.
Men det er bønda som får uttelling da et hardt skudd kommer på 7.35 mot Kubo.
Han tar den, men får ikke kontroll, pucken blir liggende på streken ser det ut som, Kubo ser den samtidig som en Vålerengaback, (Barlie, trur eg), og strekker seg etter den.
Fra tribunen ser det ut som om Kubo dytter den inn i målet og Hansen dømmer mål......
Mulig Barlie var borti den og, men det spiller ingen rolle.
2-2.
Matchen bli noe roligere, SIL er ikke så aggressive lenger og det blir endel hawaii-hockey.
Først i de siste fem minuttene er det et lag som tar tak i perioden, nemlig Vålerenga.
Vi presser dem tilbake igjen, men det blir ikke mål.
Storhamar har en farlig kontring, men glimrende backspill av Åkerman redder oss.
Perioden er over, skuddstatistikken står på 29-20 for hele matchen nå, mens droppen er på 31-28. Særlig det siste sier noe om at SIL var mer aggressive og ville mer i den siste perioden.

Sudden death:
Vi tar igjen tak i det og angriper med styrke og aggressivt.
Men Storhamar, som tydelig går etter det ene poenget, forsvarer seg disiplinert og det ender med poengdeling og fortsatt tabelltopp for oss.

På en måte et irriterende resultat tatt i betraktning at vi er stort sett bedre enn bønda fra Hamar, men samtidig er det greit fordi begge hadde et flaksemål, mens det var jevnt med skikkelige målsjanser for begge lagene.
Vår bestemann ble Åkerman, er ikke direkte uenig, men vil gjerne også fremheve Kubo som gjorde en god figur, med unntak av noen fomlinger.
Marius Rath gjorde det også bra, og fremheves fordi han spilte kamp nr. 400 for klubben han alltid har spilt i. Vi er stolte av deg Marius og håper at du tar "rekken" til Billkvam før du gir deg.

For Vålerenga Hockey På Nett, Kristian Tolonen.