Nok en kamp mot Storhamar, årets 10. møte gikk på Hamar, og Storhamar måtte vinne denne hvis ikke alt håp om seriemesterskap skulle være over for deres del. Denne oppgaven klarte de, og dermed er det igjen spenning i serien.

1. periode begynte med at Hans Abrahamsson ble utvist 2 minutter for interference av dommer Borge fra Sparta. Storhamar fikk dermed et tidlig overtak, men utnyttet overtallspillet dårlig. Kampen begynet i svært rolig tempo, og begge lagene virket uinspirerte. Det syntes ganske godt at det begynner å bli litt vel mange av disse topp-oppgjørene nå. Etter en 5-6 minutters spill er det hjemmelaget, forøvrig uten Ole-Eskild Dahlstrøm og Petter Salsten, som har festet et lite grep om kampen. Storhamar har flere store sjanser, men heldigvis rydder Bergkvist opp. Vår første brukbare mulighet kommer etter ca. 10 minutters spill. Lars Erik Lund finter seg flott gjennom Storhamars forsvar, men skuddet blir desverre litt for pinglete. Vi fester nå et visst grep og holder pucken inne i deres sone i lengre perioder. Hermansson jobber bra i vantet bak Norgren i Storhamars mål, og gir Øystein Olsen en pasning som han nok burde satt inn. Desverre ble det en litt for slapp avslutning, i det hele tatt var Øystein ganske slapp i denne kampen, og tapte også uvanlig mye dropper. Noen minutter går uten at alt for mye skjer, men plutselig stikker Pål Johnsen av på en kontring, og alene med Bergkvist gjør han ingen feil og setter sikkert inn 1-0 til hjemmelaget. Nøyaktig et minutt senere er det klart for redusering. Patrick Englund kjemper seg forbi et par Storhamar forsvarere i deres sone, og legger en perfekt pasning til Marius Rath som bare står og venter alene foran Norgren. 1-1, og det er stor stemning blant de ca. 50 tilreisende fra Klanen. Etter 18.18 stiger stemningen ytterligere når Rune Fjelstad snapper opp en puck bak Storhamars mål, sender den ut til Lars Erik Lund, som fyrer av et hardt skudd som styres inn av Abrahamsson. Vålerenga går til pause med 2-1 ledelse. Skuddstatistikken sier 10-6 til oss.

2. periode ble et langt gjesp, og det er i grunn ikke så mye å fortelle fra denne perioden. Vålerenga hadde en kjempemulighet etter ca. 2 minutter, hvor Vegar Barlie styrer et skudd fra Marius Rath mellom bena på Norgren. Pucken gle "i sakte film" inn mot mål, men stoppet faktisk som en perfekt curling-sten på målstreken. Storhamar utlignet til 2-2 ved Pouchkov etter 2.57 i spill 4-4. Storhamar fikk først en utvisning for tidenes mest åpenbare slashing som smadret kølla Lars Erik Lund. Midt i powerplayet får Berkvist to minutter for "å forsinke spillet" i følge speakern, når han sendte en puck over vantet. Ellers som sagt en slapp periode av begge lag, lavt tempo og liten tenning. Skuddstatistikk: 13-7 til oss.

3. periode åpner forrykende, med masse mål, desverre de fleste av dem til Storhamar. Det er Vålerenga som starter det hele derimot. Etter bare 49 sekunder gir Patrick Englund oss ledelsen 3-2 ved først å finte ut Norgren, og han kan deretter sette pucken i åpent bur. Det går desverre ikke mer enn litt over et minutt før det er likt igjen. Storhamar har flere store sjanser, og Nordstrøm får full treff på et skudd fra blueline som sitter klistra i det lengste krysset. 25 sekunder senere tar Storhamar ledelsen på noe som lignet en reprise av 3-3 målet. Denne gangen er det Tom Erik Olsen som får treff. 25 sekunder senere er det klart for nok et mål til hjemmelaget. En litt uheldig retur fra Bergkvist på et ikke alt for vanskelig skudd snappes opp av Joachim Persson, som sørger for å sette den berømmelige spikern i kista for vår del. Resten av perioden er det mer tempo, og det er tydelig at våre spillere nå endelig skjønner at det er alvor. Desverre litt for sent, for er det noe Storhamar er "flinke" til , så er det å sikre sånne ledelser. Måten det gjøres på er jo ikke nødvendigvis særlig vakker, icing er et stikkord, men effektivt er det. Mot slutten av kampen blir det til tider også litt aggressivt ute på isen, uten at det helt store smellet kommer. Vi presser hardt på slutten, men Storhamar er vel like nær 6-3 som vi er redusering på sine mange kontringer. Bergkvist tas ut helt på tampen av perioden, men det blir ingen flere mål, og Storhamar vinner og har altså en viss kontakt igjen. Skudd i siste periode: 14-11 til oss, vår beste mann blir fortjent Patrick Englund, mens Smirnov utropes til Storhamars beste.

Alt i alt en ganske tam affære av en kamp. Etter min mening viser denne kampen bare at det er for mange kamper mellom disse to lagene, det virker rett og slett som om de er litt lei av hverandre. Litt slapt av våre gutter å ikke ta med poeng, Storhamar manglet tross to av sine beste spillere. Men Storhamar er et langt bedre lag nå enn de var for noen måneder siden, og vi skal være forsiktig med å innkassere bøtta. Dette laget kan absolutt gi oss kamp i finalene, for at det blir samme to lag i finalene også i år virker ganske sikkert.

For Vålerenga Hockey På Nett: Øivind Wikstøl