| ||||
|
|
Jordal Amfi 2836 tilskuere Mål: 1. periode: 0-1 (1.10) Pål Johnsen (Tomas Berg, Geir Svendsberget), 1-1 (11.23) Johan Åkerman. 2. periode: 2-1 (21.04) Marius Rath (Øystein Olsen, Patric Englund), 3-1 (26.10) Erik Tveten, 3-2 (36.31) Joakim Persson (Morten Fjeld, Johnsen), 4-2 (38.40) Olsen. 3. periode: 5-2 (41.07) Rath (Englund, Jan Roar Fagerli), 6-2 (44.53) Hans Abrahamsson (Johan Brummer, Geir Hoff, 7-2 (49.52) Tveten (Magnus Hermansson, Lubos Sikela). Hoveddommer: Tommy Hansen, Frisk-Asker. Utvisninger: Vålerenga 8 x 2 min., Storhamar 5 x 2 min. Denne kampen ble på forhånd kalt seriefinale, men et tilnærmet skadefritt Vålerenga med Bergqvist, Hoff og Øystein Olsen tilbake, hadde minimale problemer mot Storhamar. Alt lå til rette for en spennende kamp. Publikumsrekord for sesongen, og cheerleaderne og fyrverkeriet var på plass. Øystein Olsen fikk blomster og jubel i sin første hjemmekamp etter comebacket, og Bergkvist og Hoff var endelig tilbake etter skader. Som vanlig dømmes vi av en Hansen, og jeg skal forsøke å unngå alt for mye syting i den anledning.
1. periode:
En bonde faller bak eget mål, og Hansen klarer å gi Barlie to minutter for tripping, godt gjort. Storhamar er igjen dårlige i powerplay, Vålerenga jobber godt i forsvar, Åkerman er spesielt god.
Vegard Barlie er alene med keeper og har en kjempesjanse etter 18'38, men keeper redder. Vi vinner droppen, har to skudd på keeper, det hele ender med blokkering. Saltsten får 2 min for farefullt spill med høy kølle, perioden ebber ut i offside.
2. periode: Vi vinner droppen, rett i angrep, skudd og stang ut etter ca 15 sekunder.
2-1 kommer etter 1'04, fint spill, Marius Rath alene med keeper, assists av Ø. Olsen og Åkerman.
Storhamar finner ut at det kan være lurt å dytte buret ut av stilling da vi angriper, vi vinner droppen, og Øystein Olsen får nye to minutter, denne gangen for tripping. Det gjør ikke så mye, SILs powerplay suger og kulminerer med at to Storhamarspillere kolliderer med hverandre. Vålerenga presser, skudd utenfor, Marius har en kjempesjanse etter ca 5'25. Storhamar kontrer og Bergkvist redder. SIL vinner droppen, nytt skudd, og ny redning.
Erik Tveten får en pasning fra en Storhamarspiller, gjør ingen feil, og 3-1 etter 6'10. Vi begynner å ane at dette kommer til å gå vår vei... 3. periode: Vi vinner droppen og går rett i angrep, Hans Abrahamsson er alene med keeper, men skyter rett på. 5-2 kommer etter vakkert pasningsspill (vi i VHPN bruker ikke klisjeèr hele tiden), Rath er alene med keeper, assists av Englund og Barlie. Vi presser, sjansene hagler, Storhamar er helt talentløse i begynnelsen av 3. periode. Øystein Olsen er alene med keeper, god blokkering. Hva treneren til Storhamar sa i pausen vites ikke, men det må ha vært noe sånt som "jaja gutter, denne kampen har vi tapt allerede, bare slapp av dere" Det virker som om vi har powerplay hele tiden, enda ingen sitter i utvisningsboksen. 6-2 kommer etter 4'53, Abrahamsson assistert av Brummer og Hoff. SIL er i nærheten av Vålerengas mål for første gang etter 6'23 (!!!), Hermansson tar en SIL-variant og dytter buret ut av stilling. Belønningen er 2 min. Storhamar er virkelig på ferie, gjør drøssevis med personlige feil, og powerplayet kommer aldri i nærheten av å være farlig. 7-2 kommer etter 9'52, klikk-klakk, Erik Tveten står nesten inne i Storhamarmålet og behøver bare styrer pucken inn etter glimrende pasninger av Hermansson og Sikela. Resten av perioden er fullstendig dominert av Enga, Storhamar får sitt første skudd på mål registrert nesten 12 minutter ut i perioden! Skuddstatistikk: 15-3, dropp 12-3. Samlet skuddstatistikk: 38-16! Vålerengas beste spiller: Åkerman, Storhamars keeper (Borgkvist) får fortjent bestemannsprisen på sitt lag. Vålerenga vant uproblematisk denne kampen, som var uvanlig fri for slåsskamper til å være et opgjør mellom Norges to beste lag... For Vålerenga Hockey På Nett: Hans Petter Aalmo |
|
|