| ||||
|
|
Jordal Amfi 436 tilskuere Mål: 1. periode: 1-0 (3.02) Johan Brummer (Rune Fjeldstad), 2-0 (6.35) Johan Åkerman (Atle Olsen, Serge Boisvert). 2. periode: 3-0 (27.09) Brummer (Åkerman, Hans Abrahamsson), 4-0 (32.01) Fjeldstad. 3. periode: 4-1 (41.18) Joakim Sæther (Per O. Walbye), 5-1 (55.35) Boisvert (Patric Englund, Morten Ask), 6-1 (59.22) Vegar Barlie (Boisvert). Hoveddommer: Ole Stian Hansen, Lillehammer. Utvisninger: Vålerenga 5 x 2 min., 1 x 5 min. (liten disiplinærstraff), og 1 x 10 min., Manglerud/Star 7 x 2 min. Vålerenga har de siste sesongene hatt en tendens til å slite litt med Manglerud/Star, og da særlig i kamper som kommer like etter at Vålerenag har vært ute i europa. Det var derfor ikke uten en viss usikkerhet jeg gikk til Jordal i kveld. Man må bare regne med at vi ryker på et og annet tap mot "jalla-lagene" i løpet av en sesong, og jeg var redd et av disse kom til å komme i kveld.
1. periode 2. periode åpner i litt lavere tempo enn den første, men det er stadig Vålerenga som dominerer stort. Til tider minner det hele mest om power play, men effektiviteten er ikke den største, muligens kan det ha litt med å gjøre at man aldri følte noen trussel fra motstanderen i denne kampen. Allikevel kommer plutselig M/S til et par store sjanser i de første minuttene av perioden, når Brummer blir utvist. Først redder Kubo et skudd, men ligger nede, og returen kan i praksis settes inn i åpent mål, men for meg så det ut som om skuddet ble reddet ved en slags "tennis-redning" i lufta. Om det var Kubos eller en annen kølle som stoppet pucken tør jeg ikke si. Like etterpå scorer faktisk M/S, men målet annulleres fordi Kubo fikk pucken i maska. Helt plutselig kunne det altså stått 2-2, til tross for total dominans fra hjemmelaget. Allikevel tror jeg det var få av de drøyt 400 tilskuerne på Jordal som skalv nevneverdig i buksene. I stedet er det Vålerenga som scorer det neste målet etter ca. 7 minutter av perioden. Brummer fører pucken over hele banen, og scorer selv på en lumpe av et skudd som går mellom beina på M/S-keeperen. Fem minutter senere er det klart for 4-0, denne gangen er det Rune Fjeldstad som får pucken rett fra dropp, og fra ca 3 meters hold klistrer han pucken opp i høyre kryss. Vakkert! Nok en periode som Vålerenga dominerer og vinner 2-0. Skuddstatistikken 16-5 sier vel det meste om det. 3. periode er bare et minutt gammel når M/S reduserer. Greit nok, ingen brydde seg vel så mye om det annet enn en viss VHPN'er som hadde 4-2 på oddsen, og satt og håpet på nok en M/S redusering. Den siste perioden ble litt amper igjen, og etter ca. 7 minutter ryker Kjell "Ricky" Nygaard på 5+10 minutter for roughing. Vi må spille 5 minutter med 4 mann på isen, men takker allikevel Ricky for showet, og for at han viser litt engasjement. Lite skjer i powerplayet til M/S, men i det vi er fulltallige igjen setter vi inn sluttspurten, og etter ca. 15 minutter er det Serge sin tur til å komme på scoringslista. Han står foran mål og styrer inn en puck fra Englund. I sluttminuttet fastsetter Vegar Barlie resultatet til 6-1, når han i powerplay får pucken fra Serge bak mål, og skyter fra skrå vinkel. Skjønner nesten ikke hvordan den kunne gå inn, men den gjorde nå en gang det. Vi vinner skuddstatistikken i 3. periode 20-3, og totalt 53-10. Johan Brummer kåres fullt fortjent til banens beste, og alle er lykkelige, muligens med unntak av han som har ansvaret for økonomien i Vålerenga Ishockey. 436 tilskuere når Klanen på toppen av det hele kommer gratis inn er skandale. For Vålerenga Hockey På Nett, Øivind Wikstøl. |
|
|