Det var med visse forhåpninger om en spennende kamp jeg dro ut til Askerhallen denne søndagskvelden. Frisk har fått en ny vår under Serge Boisverts ledelse, og kjemper alltid innbitt for poengene. Samtidig var det å forvente at våre egne spillere var temmelig revansje-sugne etter det forsmedelige tapet hjemme på Jordal, første gang Serge var der som trener for motstanderen. Det lå med andre litt prestisje i dette oppgjøret.

1. periode begynner i bra tempo, og som sist på Jordal er det tydelig at Frisk-spillerne er motiverte. I vanlig stil kjempes det 100% hele tiden. Men det er Vålerenga som åpner best. Den første sjansen kommer etter at Åkermann finter skudd, og på den måten drar bort to Frisk-spillere som kaster seg for å blokkere. Åkermann passer til Rune Fjeldstad som får stå alene, men han får ikke puttet pucken bak Vidar Vold. Etter snaut to minutter får Frisk en utvisning, men power-playet er ikke mye å skryte av, og lite eller ingenting skjer i de to minuttene. Det går en del minutter hvor spillet svinger litt fram og tilbake. Tatt i betraktining av at Frisk ofte er veldig giftige i starten kommer vi oss brukbart gjennom den første halvdelen av perioden. Etter 8.28 får Frisk en ny utvisning, og denne gangen utnytter vi overtallet. Englund får pucken fra Brummer etter at vi endelig har fått etablert litt spill i deres sone, og Englund setter pucken kontant bak Wold. 1-0 til Vålerenga! Fire minutter senere er det klart for nok et vakkert mål. Kenneth Larsen blir dratt ned stygt i Frisks sone, en klar utvisning egentlig, men Kenneth klarer allikevel å få pucken til Bård Sørlie, som fra noen meters hold litt til venstre for mål skyter knallhardt i det lengste krysset. Bårds første mål for Vålerenga! I slutten av perioden er det litt mer ampert på banen, Bård Sørlie krangler litt Med Kyle McDonough, og like etter skades Bård med et slag på leggen og kommer ikke inn mer i kampen. Frisk er farlig frampå et par ganger, men Berkvist tar det som kommer. Mot slutten av perioden koker det over for Leinonen hos Frisk, han skal absolutt slåss med Øystein Olsen, men Øystein forholder seg faktisk rolig til det hele, og det ender med at Leinonen får to minutter for roughing. Denne gangen utnytter vi ikke overtall-spillet, og perioden ender 0-2, skuddene viser 10-8 til Vålerenga.

2. periode. Med Bård Sørlie ute er det klart for Eskil Eide, som startet kvelden som reserve sammen med Abrahamsson og Ricky. Frisk-Asker åpner perioden best, og har også det første angrepet etter ca. et halvt minutt, hvor en spiller drar seg rundt på kanten og får lagt inn foran mål, men Bergkvist redder mesterlig. Bare minuttet senere er det derimot Kenneth Larsen og Marius Rath som er farlig frempå og har hver sin store mulighet foran Wold, men pucken vil ikke inn. Noen minutter inn i perioden har vi festet et visst grep igjen, men Frisk er farlig frempå innimellom. Bl. a. har de en utrolig mulighet hvor Bergkvist først redder, men gir retur, og en Frisk spiller presterer å bomme på åpent mål fra ca. 1 meters hold mens Berkvist ligger nede. Puh! Så etter ca. 5 minutter skjer det mye. Først ryker Bergkvist ut to minutter, i det han slasher en Frisk spiller på vei hjem i eget forsvar. Halveis i undertallspillet får Åkermann to minutter for høy kølle, og vi skal spille 3 mot 5 i 1 minutt. Det går ikke mange sekundene før Frisk reduserer til 2-1, men til alles forbløffelse (og til noens glede) anulleres målet. Hjemmepublikummet jubler vel et par minutter før de skjønner at målet deres ikke ble noe av. Det som skjedde var at en Frisk spiller slasher omtrent samtidig med målet, og i stedet for mål får de en utvisning. Dommer Berg stod høyt i kurs hos Klanen akkurat da! Det går nå en stund hvor ingen av lagene fester noe klart grep om spillet, det kjempes hardt hos begge lag, og jeg følte meg i hvert fall ikke trygg med en to-måls ledelse. Men akkurat da det stod og vippet litt tok Brummer ansvar og stod for dagens flotteste prestasjon. Alene førte han pucken opp fra egen sone, lurer seg rundt det som er av Frisk-spillere, og skyter kontant i venstre kryss, vakkert! Bare sekunder senere sender Kenneth Larsen en flott pasning til Vegar Barlie, som sender pucken videre til Marius Rath, og Marius kopierer Brummer og kliner til pucken som setter seg fast i krysset bak Vidar Wold. 4-0, og vi kunne puste lettet ut. Frisk vinner skuddstatistikken 16-11 i denne perioden, men vi vinner perioden 2-0, og alt i alt var dette kanskje dagens beste periode sett med Vålerenga-øyne.

3. periode starter uten Pål Kristiansen, uten at jeg vet hvorfor han ikke spilte. I hans fravær fikk Abrahamsson komme innpå. Perioden starter med at dommer Berg skades i et sammenstøt med en av spillerne, og Asker-publikummet jubler. Det er da Klanen bestemmer seg for at Berg er vår mann, og til rungende "Berg-Berg" rop fra Klanen kommer han seg på beina og vinker til Klanen som vinker tilbake. Akkurat da er jeg overbevist om at det er fred i verden og alle mennesker lever sammen i skjønn harmoni. Det skulle vise seg å ikke være tilfelle, for etter 6.57 smeller det skikkelig i Askerhallen. Bergkvist er bak mål for å snappe en puck da Kyle "McDonut" kommer i stor fart og takler vår keeper stygt bakfra. Dette synes ikke Eskil Eide noe særlig om, og med et par slag sier han fra om at sånn skal man ikke oppføre seg mot en keeper. Dommerne får skilt de to, men Bergkvist føler også for å si i fra til McDonut, men da koker det over for Frisk spilleren, og han gir vår keeper et par kjappe. Og da skal selvfølgelig alle mann på isen for å få fram sin mening, og Hr. Donut skal helst slåss med alt og alle. Det koker i Askerhallen, og det sympatiske hjemmepublikummet synes tiden nå er inne til å kaste flasker etter Bergkvist. Etter noen minutter roer det seg litt ned, Eksil Eide og Bergkvist får hver sin to-minutter, mens Frisks hissigpropp ryker ut med 2+5+liten disiplinær. Alt i alt to miutter i spill 4 mot 4, så tre minutter med power-play til oss. Det benytter vi til å legge på til 5-0. Maruis Rath skjuler seg delvis bak en Frisk-spiller, og sender avgårde et litt uventet skudd som går mellom bena på Wold. Nå roer våre spillere det hele ned litt, og Frisk benytter sjansen til å redusere et par ganger. Først 5-1 på et litt løst skudd som Bergkvist kanskje kunne tatt. Så 5-2 etter at Bergkvist først redder et skudd, men han kolliderer med Geir Hoff, og de to blir liggende på isen i noe som så ut som en het omfavnelse. Berkvist mister hjelmen, men kommer seg på bena og stormer tilbake i buret uten hjelm, men akkurat for sent til å redde et skudd fra blueline. Kampen ender 5-2, og Bergkvist kåres fortjent til vår beste mann. Alt i alt en underholdende kamp, og det var deilig å få revansje etter det forsmedelige tapet på hjemmebane i forrige møte.

For Vålerenga Hockey På Nett, Øivind Wikstøl.