3. finale, Jordal Amfi
Vi hadde ryggen mot veggen, bønda hadde tatt de to første finalene, vant vi ikke idag så måtte vi se gjengen i de ufattelig stygge draktene tre på seg gullhjelmer i vårt kjære Jordal Amfi. Når vi trengte det som mest så våknet gutta igjen.....takk og pris.

1. periode:
Før start kjører vi, (Klanen), ballongtifo og vår del av Amfien farges rød og blå.
Og klubben deler ut premien til årets spiller: som ble Erik Tveten.
Kanskje ikke den mest profilerte spilleren vår, men Erik gjør utrolig mye for klubb og lag. Han fortjente prisen fullt ut. Gratulerer, det er bare EN mester Erik....!

Det blir fullt kjør fra start. Våre spillere er nesten overtente og etter bare 51 sekunder blir Rune utvist for krysstakling av vår kjære Tor Hansen. Utvisningen var grei den.
Men på 2.23 blir Øystein utvist for roughing, noe som fortonet seg som latterlig, i forhold til hvor tøft det var utpå isen. Vi klarer de 28 sekundene i 5 mot 3, deretter blir Smirnov utvist for roughing og det er 4-4 utpå isen.
Det har bare gått 4-5 minutter og det er rimelig hardt på isen og stor stemning på tribunen. Onkel lemper ut en meget gjenstridig bonde fra borteseksjonen, vet ikke hvorfor, og på isen ser det ut som om våre gutter helst vil gå i clinch med bønda.
På 7.14 passer Hermannsson en flott puck til Brummer som kommer nærmest alene med Norgren i SIL-målet. Dessverre er bonden med på fintene og redder.
Det blir helt helt texas foran målet, men Saddam rydder opp som navnebroren sin. Midt oppi all forvirringen presterer bønda å spille med 6 mann og de får en lagstraff. På dette tidspunktet står det 8-1 i skudd til oss.....
Så ryker Vegar og en bonde i tottene på hverandre og begge får 2 minutter. Deretter er det en bonde ute og vi spiller i overtall. Vi etablerer oss og ser bra ut, pucken havner litt opp i lufta på vei til Hans Abrahamsson. Uten at pucken ser ut til å være helt nedpå isen igjen, kanskje en 5-10 cm over, kliner Hans til og får drømmetreff! Fra 5 meter skrått til høyre for keeper smeller pucken i nettet. Vakkert.
1-0
Utvisningene fortsetter i høy takt:
Smirnov ryker ut igjen for slashing på 13.22, et minutt etter ryker en til ut for å holde kølle. Vi får 5 mot 3 i nesten et minutt, men det går helt på tverke:
Vi roter voldsomt, SIL snapper pucken og bryter gjennom med to mann, Øystein griper inn på ulovlig, men nødvendig måte, og mottar en utvisning for holdning. Dermed er det 5-4. Vi utnytter det ikke, istedet blir Atle Olsen utvist for holdning på 18.00. I ettertid lurer jeg på om det noengang var tomt i utvisningboksene i denne perioden......
Bønda truer med i sitt powerplay, men da skuddet kommer er Per Ragnar Bergkvist der med snapphansken.
Vi rir ut perioden og utvisningen.
Skuddstatistikken er på 12-5 til oss og droppene er på 14-8.

2. periode:
Vanligvis pleier 2.periodene å bli noe roligere enn 1. periode. Slik ble denne også, men det var plenty med fart og rock`n roll i perioden allikevel.
SIL er litt mindre tatt på senga av aggressive Vålerengaspillere og to minutter ut i perioden forserer en SIL-spiller utpå Per Ragnar`s høyre side og skyter et bra skudd. Skuddet ser ut til å treffe Raggen i skulderen, deretter utsiden av stolpen og ut...puh. Bra av Bergkvist også.
På 2.55 blir det livlig. Geir Hoff må ut for en krysstakling, og Brummer gir Svendsberget en skikkelig kilevink i ryggen. Svendsberget er ikke mer intelligent enn at han tar igjen på Abrahamsson som ikke var involvert i det hele tatt. Saddam kommer til, men underlig nok så utvises ikke hverken Svendsberget eller Brummer.
På 4.20 er det en SIL-spiller som "småtakler" Bergkvist. Dette liker ikke hverken Rune Fjeldstad eller Bård Sørlie og det blir tilløp til småbråk. Ingen utvisninger for en gangs skyld. På 5.06 får Rune servert en nydelig puck fra vår sone til deres blå og han er alene med keeper. Norgren redder.
Litt mer enn et minutt senere er vi i farta igjen, men denne gangen er det Abrahamsson som ikke får styrt pucken dit han vil. Så skjer det:
På 7.42 er vi i angrep, Geir Hoff har pucken ute ved vantet på SIL`s blå. Han skyter, Englund styrer, Norgren blir fintet og det er 2-0.
På 9.63 bryter Salsten gjennom vårt forsvar, Vegar er på han og Salsten går ned. Syns han falt litt vel lett til han å være, men Barlie må iallefall ut i frysern.
I undertallet er det likevel vi som har den største sjansen da Øystein og Rune Fjeldstad vinner pucken i midtsonen og stormer mot SIL-målet. De spiller ut alt og alle: keeper, forsvarere...og seg selv: da Øystein får pucken tilbake fra Rune for 3. gang så er han for nære målet og skyver pucken straks utenfor...
Straks etter er det Horhamar som er alene gjennom, men Per Ragnar Bergkvist redder oss. Så kommer faktisk noe som det ikke har vært mye av i matchen: lite action. Ikke før 16.31 er det fart igjen da Marius skyter to ganger, men Norgren i SIL-målet redder begge. Mot slutten av perioden ofrer Geir Hoff seg da han dekker et skudd og får tydelig vondt. Mens Geir er nede tar Lubos seg tid til å gi en bonde noen kilevinker, uten at han blir utvist. Perioden ender med 10-3 i skudd til oss og 15-9 i dropper.

3. periode:
Her får vi se noe som jeg aldri har sett på en norsk hockeybane: en dommer uten hjelm. Såvidt jeg skjønner så vil Saddam avslutte karrieren sin slik han begynte: dømming uten hjelm.
Uvant å se på....
Horhamar har ikke gitt seg ennå og på 1.22 så er de framme, men Bergkvist er ennå med. Det bølger ganske bra: bønda er aggressive, men det gir oss kontringsmuligheter. Men hverken bønda, Englund eller Åkerman klarer å få inn skuddene sine. Åkerman prøver to ganger, men Norgren tar begge.
På 10.29 punkterer vi kampen: Øystein fører angrepet vårt inn i SILs sone, gir pucken til Barlie, og går inn foran bøndas mål. Vegar sender den tilbake, Øystein tar imot og legger pucken pent nede ved Norgrens høyre stolpe.
3-0
30 sekunder senere er det mester Erik som fører an, han gjør nesten det hele selv, men hektes i SILs sone av Nordstrøm som må ut i boksen.
Norgren i bøndas mål har fått en skade og Horhamar bytter keeper. På 11.55 klarer SIL å entre vår sone, og de er nesten alene med keeper. Men Åkerman tripper Storhamarspillern og det blir straffe. Dessverre går den inn.
3-1
Men bare 1 minutt og 10 sekunder etter dette så er det vår tur igjen. Vi har et powerplay, pucken freser fra Brummer til Rune, Rune sender den til Øystein som setter den i mål bak en utspilt Borgquist. Øystein feirer ved å "spille" på fele (kølla) for tilreisende SIL-supportere...
4-1
Dermed er det fullstendig kjørt for SIL og deres spillere er rimelig ampre, hvilket gir endel opphetede situasjoner. Vi har full kontroll på matchen nå.
Brummer tar seg tid til å kjøre et lite show hvor han flyr over hele banen, frem og tilbake, uten at noen tar fra han pucken.
På 17.30 viser Øystein hvordan man tar igjen for dytting og holdning uten å være fysisk:
SIL-spillern holder på å reise seg fra isen da Øystein skrenser på isen foran han og spruter litt is i trynet på bonden. Herlig...
På 18.07 ryker Svendsberget ut, Øystein tar seg tid til å klage til Saddam i 5-10 sekunder selv om pucken er i spill, og på 19.38 ryker enda en SILspiller ut. Vi får dermed 5-3 i de siste 22 sekundene. Og på 20.00 setter Geir Hoff et strålende punktum da skuddet hans går inn i kampens siste sekund.... Selv om bønda vil slåss, lar vi oss ikke lure utpå og kampen er ferdig.
5-1.
Dropp og skuddstatistikken presterte ikke denne skribenten å få med seg midt oppi feiringen...

Det var herlig å se gutta sånn som de var i denne matchen. Samtlige var voldsomt tent og la virkelig ned masse arbeid for å dra hjem seieren. Kampen var preget av masse fysisk spill og utvisninger.
Men Saddam dømte også litt ukonsekvent, og med varierende linjer på hvor hard han var.
Våre spillere var klart vassere og fikk til spillet bedre enn bønda. Selv om det var lav forechecking og mye defensivt spill så ble det en meget underholdende match, spesielt for oss som så på med Vålerenga-øyne.
Øystein Olsen fikk bestemannsprisen, vel fortjent. Øystein var et godt eksempel for resten av gutta. Ok, når alt dette er sagt:
Denne matchen måtte vi vinne, og det gjorde vi. Men: vi må også vinne den neste matchen i Hamar, ellers er det slutt og bønda tar bøtta. Dermed må ingen hvile på laurbærene fra dagens match, men lade batteriet og gå inn i Hamar OL-Amfi med samme tenning og vilje som ble vist på Jordal. Og tar vi en seier på landet, så kan vi avgjøre det hele hjemme i Jordal på torsdag. Og bøtte nr.20 vil bli et faktum......

Referat av Kristian Tolonen