Kampreferat laget av Kristian Tolonen.

Ok, nå er det nok...Sier det med en gang: forbered dere på et ampert referat...
Sett med en nøytral tilskuers øyne ville hele matchreferatet blitt noe slikt:

1.periode:
Vålerenga har full kontroll, scorer etter 5 minutter, men synker ned på Furusets nivå etter dette og slipper inn et mål etter slapt forsvarsspill.
Skudd: 17 - 6
Dropp: 9 - 11

2. periode:
Vålerenga tar seg nok sammen til å score 3 mål, såvidt.
Innimellom er Furuset fremme, men en god Kubo redder det som kommer. Skudd: 14 - 6
Dropp 8 - 10

3.periode:
Kubo har et par flotte redninger, Vålerenga ser fornøyde ut, Furuset klarer ikke å true seriøst.
Ingenting skjer.
Skudd: 4 - 4
Dropp: 5 - 4

Nøytralt referat slutt.

Det som står over er den fulle og hele sannhet som kommer som konsekvens av at man har ti lag i serien.... pluss bonusrunder. Legg merke til 455 tilskuere, på en søndag, med gratis inngang for Klanen....
Man trenger ikke gjøre annet enn å se på statistikken for å skjønne hvordan kampen har sett ut:
Vålerenga vinner 35-16 i skudd, men Furuset vinner droppstatistikken 23-25.
Utvisninger: totalt 6 utvisninger, 4 til oss og 2 til dem. 2 av våre minutter var lagstraff for 6 spillere på isen.
Hva forteller dette?
Jo, om en kamp totalt uten intensitet og tempo. I annen periode, hvor vi scoret 3, holdt jeg faktisk på å sovne, for første gang i mitt liv på en hockeykamp.... Ok, Furusetgutta prøvde det de kunne, de skal de ha for.
I perioder var de også gjennom og truet litt. Men dette var først og fremst fordi våre spillere så ut som om de spilte treningskamp.
Her var det virkelig snakk om å senke seg ned på Furusets nivå. Legg merke til at Furuset slo oss på dropper.
Om Vålerenga hadde spilt som vi spiller mot Storhamar eller EHL-lag, så hadde vi slått dem 13-1.
Og hadde vi spilt sånn som dette mot Horhamar eller et EHL-lag så hadde vi tapt 1-13.
Det er allikevel ikke mulig for meg å bebreide gutta for at de ikke klarer å motivere seg til mer.
Det er faktisk ikke rart i det hele tatt. Her kommer et lag til Jordal som vi vet vi kommer til å slå, og det spiller ingen rolle om vi vinner med 2 eller 12 mål. Og sånne kamper må vi spille ihvertfall 8 av (og da er jeg snill) mot lag som Furuset og Stavanger/Viking.
Og uansett hvor mange mål vi scorer, så kommer det hverken mer eller mindre publikum.
Da er det ikke noe mer for gutta å gjøre enn å vinne matchen, og ikke noe mer enn det.

Og NÅR skal Norges Ishockeyforbund se det som enhver person som bryr seg om hockey idag legger merke til:
10 lag er ihvertfall 2 for mye, kanskje også 4 for mye.
Er det virkelig for mye å forlange at man skal ha litt fornuft og skjønne at i kjølvannet av salget av TV-rettigheter til TV3, så er dette den mest idiotiske ideen Forbundet har hatt?
Deretter prøver man med bonusrunder å øke tilskuertallet på en kunstig, kortsiktig måte.
Har sagt dette så mange ganger nå at jeg føler meg som en ekkomaskin, men nå må noe gjøres!!
Snart begynner økonomien til flere klubber, som faktisk er avhengige av tilskuere, å gå til grunne.
Dette er utelukkende pga det som står over, ikke pga av at publikum er blaserte.
Det skal da for pokker være litt spennende å gå på match? Da må lagene og serien være jevnere og da må poengene telle mer!

OK, da går jeg over til våre spillere, før jeg eksploderer helt...
Vårt første mål kom da Åkerman knallet til i kjent stil bra blå. Hardt og velplassert og i mål.
Slik Åkerman kan det.
Furusets mål kom da de rullet opp i bra stil. De seilte inn i vår sone med flere mann som krysset hverandre bra, spilte pucken og fikk ikke mindre en tre skudd etterhverandre på to sekunder. Et utspilt Vålerenga forsvar hang ikke med , Kubo reddet 2, men kunne ikke ta den tredje.
Det var et bra Furuset-angrep, men det var bare et av to skikkelige angrep som de blå "ulvene" hadde.
Vårt andre mål, det første i 2. periode, kom da Vegar gjorde det selv.
Furuset backene skle ut mot vantene for å dekke våre spillere, det ble åpent for Barlie, som bar går litt nærmere og smeller den inn fra 3 meter.
Vårt neste mål var av Brummer, som stuper inn foran målet til Furuset, blir tatt, men mens han ligger i lufta og krysser målet klarer han å pirke inn returen på skuddet sitt. Bra gjort.
Vårt fjerde mål kommer med litt flaks da en Furusetspiller havner inne i målgården til Furuset og sitter fast i keeperen på en eller annen måte ser det ut som. Han kommer ikke ut, det fortstyrrer keeper voldsomt, Englund skyter fra kort hold og det er mål.
Resten av perioden skjer det lite, bortsett fra at Kubo viser fram to flotte redninger, en når han er alene med to Furusetspillere som har sluppet gjennom et fraværende Vålerengaforsvar.
Tredje periode var virkelig et kjempegjesp av dimensjoner.....kanskje det mest uinteressante jeg har sett på en hockeybane noensinne. Har vært endel uninterssant siden 10.lagsserien kom....*sukk*
Vår bestemann:
Petr Kubo, som gjør tre/fire flotte redninger.
At han følger med og kun slipper inn et mål på 16 skudd i en så slapp kamp er meget bra. Kubo har vist klasse i Bergkvists skadefravær og det er slett ikke garantert at vår slovakiske keeper blir satt ut av sin svenske kollega.
Om våre utespillere kan det nevnes at Brummer viste litt mer tempo og glød enn de fleste og at Vegar også hadde en del fint spill.
Ellers gjorde gutta den jobben som trengtes og ikke noe mer.
Og det er faktisk ikke rart. Sånn sett er jeg fornøyd.