Siste kamp i årets juleturnering gikk mellom to lag som i tur og orden hadde fått bank av svenske elitelag. Det var derfor med håp om et jevnt og spennende oppgjør jeg ruslet bort på Jordal denne kvelden. Spennende nok var det, men jevnt kan man ikke anklage kampen for å bli.....

1. periode
Ikke for det, det norske landslaget åpnet friskt, og virket ikke spesielt preget av å ha fått bank av Frølunda dagen før. Unggutta på landslaget la ut i høyt tempo, og var aggressive i nærkampspillet, og en stund virket Vålerenga-spillerne litt tafatte. I denne perioden ble det produsert enkelte halvsjanser fra de nasjonale representantene, men uten at Kubo ble satt på de helt store prøvene. Det gikk ca. 5 minutter før våre skjønte at her måtte det nok tas igjen litt. Og fra de begynte med det og resten av kampen var det tilnærmet enveiskjøring. Med unntak av en del fighter i vantene ble perioden en snill forestilling, og avblåsningen etter litt over 8 minutter var kampens 2.(!) Til da hadde Åkermann hatt et par knallskudd, ellers skjedde det lite. Utover i omgangen tar som sagt Vålerenga mer og mer over, og etter 12.33 styrer Marius Rath inn 1-0 på et skudd fra Lars Erik Lund. Målet kom som en følge av et langvarig press i deres sone. Etter ca. 18 minutter kjemper en god Erik Tveten seg gjennom, men alene med Sørlie i Norges mål skyter han knallhardt like utenfor. Like etter er landlaget igjennom, men Kubo, som ligger nede tilsynelatende utspilt klarer på en mirakuløs måte å redde skuddet som kommer, og perioden ender 1-0 til Vålerenga. Skuddstatistikken vinner Norge 11-8, droppene vinner Vålerenga 9-5.

2. periode åpner med power play for Vålerenga, og dette gjør de for en gang skyld meget bra. Pucken befinner seg i to minutter kontinuerlig i Norges sone, og det spilles raskt og variert. De største mulighetene har Vegar Barlie, men pucken vil ikke inn bak Sørlie. Omtrent i det Norge får 5 mann på isen får de spilt opp i vår sone, og Svendsberget har en kjempesjanse til å score, men han bommer regelrett på pucken foran Kubo i vårt mål. Litt over 8 minutter er spilt når vi igjen får spille i overtall. Utvisningen går til Knold som på stoppe Marius Rath med en holding etter at Marius i kjent gammel stil har fintet seg forbi det som er av rødkledde spillere. 2-0 kommer tidlig i overtalsspillet, Marius og Vegar Barlie har hver sin sjanse før Englund får puttet pucken bak Sørlie etter mye klabb og babb foran Norges mål. Etter ca 12 minutter oppstår en situasjon jeg i ettertid ikke helt skjønner. Først får Hermansson og Næsset hver 2 minutter for roughing, og det spilles 4-4. I spill 4-4 utvises så Skarpjordet (det ene stjernenavnet etter det andre på Norges landslag) i 2 minutter. Vålerenga spiller 4-3, og i overtallet scorer vi 3-0 på et skudd fra Atle Olsen. Næsset, som har kortest tid igjen av utvisningen kommer innpå, og det spilles 4-4 igjen. Men nå har jo Hermansson kortere tid igjen av utvisningen, så idet han kommer innpå får vi en ny mulighet i overtall (5-4). Ikke vet jeg om dette er riktig, men vi scorer ikke, så har ingenting å si for utfallet. Etter ca. 17 minutter av 2. periode kommer Norges første skudd på mål i denne perioden, det sier vel det meste om hvem som har presset... Perioden ender 2-0 til Vålerenga, skuddenene 13-1, mens landslaget tar droppene 6-4.

3. periode var omtrent halvspilt før det begynte å skje noe. Inntil da hadde Vålerenga fortsatt presset. Norge hadde sitt første overtalsspill, men det har tydeligvis Boork glemt å øve inn, for Vålerenga brukte opp det meste av disse to minuttene til å spille pucken til hverandre, mens frustrerte landslagsspillere løp mellom. Det som skjedde i denne perioden skjedde fort. 4-0 kommer etter nydelig spill hvor Vålerenga først har en kjempesjanse som Sørlie redder. Like etter kommer Åkermann og Barlie alene gjennom, Åkermann drar ut Sørlie, og sender pucken uegoistisk over til Barlie som ikke kan bomme på åpent mål. Sekunder etter Patrick Englund inn 5-0 etter pasning fra Marius Rath og Erik Tveten. Perioden ut har Vålerenga et enormt overtak, og det er bare tilfeldigheter at det ender på 5-0. Skuddstatistikken viser 11-2 i 3. periode, totalt 32-14 i skudd. Droppene vinner Vålerenga 10-7 i 3., totalt 23-18.

Nå var dette heldigvis et landslaget "light". En del spillere fra Vålerenga manglet naturlig nok, og enkelte utenlandsproffer kommer vel til før VM på hjemmebane. Allikevel er det skremmende dårlig det som ble oppvist av landslaget i dag. Jeg vil påstå at de er omtrent på nivå med M/S, kanskje hakket bedre. Det var nok et godt Vålerenga-lag vi så i kveld, men allikevel.. Jeg er redd VM blir en pinlig affære. På Vålerenga var det de som skulle overbevise Bork som dominerte. Atle Olsen var stor, det samme var Sørlie. Jeg synes også Erik Tveten og Vegar Barlie var gode.

For Vålerenga Hockey På Nett, Øivind Wikstøl.