Roy Johansen (37) suksesstrener med VIF i første forsøk. (Foto: Arne Ove Bergo) |
Suksesstrener i første forsøk
Hadde døgnet hatt flere timer, hadde Roy Johansen garantert brukt dem på ishockey.
•TOM VESTRENG
Siden han debuterte for Vålerenga i eliteserien har livet dreid seg om ishockey. Torsdag tok han sin første NM-tittel som trener, i sitt første forsøk som trener på topplan i norsk hockey.
Han synes aldri å få nok av sporten, Roy Johansen. På dagtid er det Vålerenga som er arbeidsoppgaven. På kvelds- og nattetid kommenterer han NHL-hockey for TV2 og Canal+.
Tidligere har han kommentert hockey for NRK Radio.
Det blir mye enkelte ganger, innrømmer Roy.
Men det er kjærligheten til idretten, og miljøet som gjør at jeg fortsetter med dette, sier han.
Fordelen med å se så mye internasjonal hockey som jeg gjør, er at jeg kan plukke opp detaljer, og overføre prinsippene til Vålerenga. Det er mye vi driver med som jeg har hentet fra NHL, sier han.
Men selv om døgnet ofte har for få timer, og Roy er veldig opptatt av ishockey, har han ikke mistet grepet.
Jeg har andre interesser og følger med på hva som skjer i Norge og ellers i verden. Jeg er ikke helt hockeyidiot, ler han.
SJU PLUSS EN
Sju ganger har Roy opplevd gleden av å løfte en kongepokal over hodet. Seks ganger i Vålerenga, en i Sparta og nå, en som trener.
Men ikke gi meg æren, sier Roy oppriktig.
Vi er et helt team av trenere og støtteapparat. Om jeg hadde blitt borte, ville ikke det fått noen betydning. Men det er slik at det er jeg som har ansvaret, og da blir det sånn at man får sin del av æren. Hadde det gått dårlig hadde det vært jeg som hadde fått sparken, sier han.
Det er ikke mye glamour ved å være trener i Vålerenga. Slitne garderober, trangt og upersonlig. Selv det bøttekottet Roy har som kontor, er ikke egnet til mye annet enn hva det ser ut som: Et sted å sette fra seg vaskebøtta.
På veggene henger innrammede førstesider av gamle hockeyblader.
Det er det som er så spesielt med Vålerenga. Vi hater å tape mer enn noen andre. Og det er kanskje derfor vi nå har hele 19 kongepokaler i skapet, sier Roy, og tar seg fort inn igjen.
Vi har bare en. De 18 første er blitt stjålet. Men vi er i ferd med å bygge opp samlinga igjen, ler han.
fra manglerud
Roy Johansen er oppvokst på Manglerud, men hockeylaget der oppe ble aldri noe alternativ for Roy. Jeg spilte skolehockey for Høyenhall, og mange av klassekameratene spilte i Vålerenga. Da ble det sånn med meg også, sier Roy.
Men det var egentlig fotballspiller Roy skulle bli. Om ikke han hadde kommet så kjapt på A-laget til Vålerenga.
Jeg spilte fotball i Lyn, og vi var ganske gode. Vi ble blant annet Østlandsmestere, sier Roy.
Som juniorspiller gikk Roy fra Lyn til Vålerenga og fikk med seg en A-kamp for laget, før han valgte hockey.
Da jeg var ung, var det akseptert at vi drev med flere idretter. Den gangen var det fotball om sommeren, og hockey om vinteren. Nå er det nærmest helårsidretter begge deler, sier han.
Årsklassen 59-61 kom inn i laget på et gunstig tidspunkt. Mange av de eldre, som Sleiper´n, Steinar Bjølbakk, og Arne Mikkelsen var på vei til å gi seg da vi kom. Det gjorde at vi kom rett inn i laget, og fikk mye spilletid. Hadde ikke det skjedd, er det tvilsomt om jeg hadde valgt hockey, sier han.
luftslott i bergen
Etter mange sesonger med Enga, tok til slutt Roy steget ut i fremmedmannsland. Djerv, og siden Sparta.
Først tok han veien vestover, og til tidenes luftslott i norsk hockey.
Djerv, sier Roy, rister oppgitt på hodet, og greier ikke unngå å le. Men det var morsomt så lenge det varte, sier han.
Det var så morsomt at Djerv ledet serien med 10 poeng til jul. Men da sprakk alt.
Alt som var av budsjetter gikk rett i skåla. Det var ikke i nærheten av å være samsvar mellom budsjett og regnskap. Det var flere lysår imellom, sier Roy.
Det kunne blitt tidenes hockeyeventyr, men med ledere uten styring gitt det rett vest, sier Roy.
Dette var på begynnelsen av 80-tallet og det begynte å bli litt penger i norsk hockey. Noen trodde de hadde mer penger enn de hadde. Det ble lovet lønninger som alle visste aldri ville bli utbetalt.
Etter dette kontaktet Sparta Roy, som også hadde et hockeyeventyr på gang.
Men med bedre budsjetter og bedre styring.
Jeg var i Sparta i tre sesonger, og ble Norgesmester allerede første året jeg var der, i 1984. Sammen med blant andre Geir Myhre, sier Roy.
hjemlengsel
Lengselen til Vålerenga ble etter hvert for stor, og Roy kom tilbake til nye lagkamerater og nye kongepokaler.
Men etter OL på Lillehammer syntes både kropp og sjel at det fikk være nok med hockey på topp-plan.
Han gikk til Lørenskog, spilte der i ett år, var spillende trener året etter, og bare trener det siste året.
Roy var en glad og lettet mann torsdag kveld. Glad på egne vegne, glad på støtteapparatets vegne, og glad på spillernes vegne.
Det har vært en lang sesong, og det skal bli godt å drive med andre ting en stund.
Men ikke altfor lenge.
Nummer 20 venter...
 Hockeytrener i Vålerenga, TV-kommentator for NHL-hockeyen på TV2 og Canal+. Det blir hockey døgnet rundt for Roy Johansen. (Foto: Arne Ove Bergo) |
Denne siden er laget med tanke på:
Kopiering e.l. fra denne siden er forbudt med unntak hvis man henviser til kilde.
Copyright 19©copy98 Frank O. Hansen.