|
|
Jordal Amfi, torsdag 14.03.02
Tilskuere 3616.
Mål 1. periode:
07:46 0-1 Eirik Skadsdammen (Magnus Østeraas)
11:49 0-2 Henrik Petterson (Carl Oscar Bøe Andersen), Powerplay
18:56 1-2 Patric Englund (Niklas Barklund), Powerplay
Mål 2. periode:
31:29 1-3 Michael Smithurst (Carl Oscar Bøe Andersen), 4 mot 4
32:07 2-3 Niklas Barklund (Patric Englund), 4 mot 4
36:19 2-4 Mattias Livf (Jonas Norgren), Powerplay
38:50 3-4 Hans Abrahamsson (Kenneth Larsen, Henrik Bjørkman)
Mål 3. periode:
44:16 3-5 Eirik Skadsdammen
47:57 3-6 Mike Zanutto (Henrik Petterson)
55:08 3-7 Ole Eskild Dahlstrøm, 4 mot 4
Hoveddommer: Hoveddommer: Tor Olav Johnsen
Utvisninger:Vålerenga 8x2min, Storhamar 6x2min
Skudd:37-24 (8-5, 9-10, 20-9)
Vålerenga Pathetic Wankers var sjanseløse mot dragene fra Hamar i denne 3. semifinalen, og med mindre et under skjer fram i mot tirsdag, tror jeg vi kan se langt etter finaler i år. I så fall første gang siden 94/95 sesongen at NM-finalene i hockey går uten Oslos "stolthet". Ingenting ser ut til å stemme for oss akkurat nå. Spillerne virker totalt ute av form, inkludert vår "storkeeper" Jonas Forsberg. Vi har ikke noe spor av et spillesystem, spillerne virrer rundt som forvirrede høner og er kun opptatt av å få inn en smell på motstanderen, noe de ikke evner Pucken ser de ut til å ha glemt fullstendig. Legg til rot med bytter, utallige offside, og et Storhamar lag som har gått tilbake til den gamle oppskriften for å slå oss, nemlig kynisk, avventende forsvarsspill, ja så må det bare gå som det går. Å tape3-7 på Jordal i en NM semifinale mot erkerival Storhamar, det er intet mindre enn pinlig og ærelost. For første gang i år forsøkte hjemmepublikum virkelig å støtte laget sitt. Spillerne sviktet totalt. Jeg håper dere sov dårlig i natt.
1. periode:
Kampen begynner svært avventende for begge lag. Faktisk tok det over 7
minutter før noen av lagene fikk registrert skudd på mål. Og da hadde
allerede begge lag hatt en mulighet hver i overtall (Vålerengas
utvisning for 6 mann på isen, slikt rot skulle vise seg å bli
betegnende for denne kvelden. Etter drøyt 7 minutter løsner Storhamar
et skudd som Forsberg må gi retur på, og returen settes inn av
Skadsdammen. Her tror jeg Forsberg er dekket litt så han ikke ser
skuddet. Et litt uheldig mål. 0-2 kommer 4 minutter senere. Dette er
første av utallige Storhamar mål alene med keeper denne kvelden. Det
er vanskelig å kritisere keeper for hvert enkelt mål i 1 mot 1
situasjoner, men når samtlige sånne dueller resulterer i mål, ja da
skjønner man at keeper ikke har noen stor kveld.
Noen stor kveld hadde heller ikke overtallsspillet vårt (bombe!), men
1 minutt før pause får vi allikevel hull på byllen som varte nesten 4
perioder. Det er førstefemmeren vår som til slutt putter: Englund er
sist på pucken etter flott forarbeide av Barklund. Vi går altså til
pause med 1-2, og en følelse av at årets bøtte havner andre steder enn
på Jordal har allerede begynt å snike seg inn i mitt paranoide hode.
2. periode:
Nå begynner vi virkelig å gå i oppløsning. Spillerne virker slitne,
forsvarsspillet vårt er grusomt, og man sitter med hjertet i halsen
hver gang SIL kommer seg ut i midtsonen. En mann som Ole Eskil
Dahlstrøm får gang på gang ta med seg pucken hele veien inn i vår
sone, og da vet vi det er farlig. Hva er galt med å gi den mannen
litt motstand i midtsonen? Framover på banen blir det det klassiske,
vi-går-i-angrep-med-en-mann-og-havner-rundvantet-spillet. Akkurat som
Storhamar liker det. Jeg gidder ikke en gang skrive noe særlig om
detaljene i denne perioden. Det er bare å konstatere at Storhamar er
et bedre lag, og at kampen avgjøres i det alle våre 3 spillere
bestemmer seg for å bytte, når vi endelig får pucken ut av sonen i
undertall 3 mot 5. Hva skjer? Norgren sender pucken raskt opp til vår
blålinje, slevsagt, og plutselig er Storhamar 3 mann alene mot vår
keeper. Det er dumt å ikke ha noen på isen. OK, vi får en redusering
til 3-4 mot slutten av perioden, men jeg tror få av oss hadde noe håp
igjen på dette tidspunktet av kampen. Våre spillere er som sagt
slitne, de virker i tillegg frustrerte, og prøver mest på å få inn
noen trøkker på Storhamars spillere. Problemet er bare at når man
spiller på den måten, så er man hele tiden på etterskudd i spillet, og
da sitter gjerne ikke tacklingene. I stedet kan SILs spillere mer
eller mindre uten motstand konsentrere seg om pucken. Det er i grunn
rart vi ikke lå under mer enn vi gjorde.
3. periode:
Flaut, flaut, flaut. Pinlig. Ydmykende. Det værste jeg kan huske å ha
sett på Jordal, faktisk. Storhamar er greie med oss og stopper på
7-3. Det burde vært tosiffra i rævva. Nok sagt om denne perioden.
Jeg vet ikke hva Petter Thoresen skal gjøre for å rette opp dette i løpet av 2 dager. Jeg er redd vi rett og slett er for dårlige. Noe av problemet med årets mannskap er at det er litt for A4. Så lenge spillet glir, så går det bra, men så fort motstanderen (les Storhamar) finner ut hvordan de skal ta oss (det kan de), så har vi ingen profiler som kan bryte opp spillet litt. Vi mangler en Øystein Olsen, Johan Brummer, Gällstedt eller Åkermann, som kan dra av en spiller eller to, i det hele tatt ta litt tak og gjøre noe uforutsigbart. Jeg ser mørkt på situasjonen. Men for å avslutte det litt posistivt: Jeg så også mørkt på situasjonen rundt juletider, da vi spilte dårlig hockey, lå på 3. plass på tabellen og ble urinert på av Frisk i beste sendetid i NRK2. Noen uker senere hadde vi med noen glimrende kamper avgjort seriemesterskapet. Gutta har altså vist at de kan reise seg før. Det er bare å håpe på noe lignende igjen, men det må et under til.
Kampen ble sett av Øivind Wikstøl
for KHPN.
|
|