|
|
|
|
Vålerenga - OSI 141 - 77 ( 29 - 21, 36 - 18, 45 - 16, 29 - 8 )
Jordalhallen tirsdag 29.01.02.
Etter en kamp mot et lag fra den Norske basketligaen, bar det tilbake til hverdagen for Vålerenga Kurvball. Det var ikke mye sting over BLNO-laget Oslo Kings, så det var egentlig like greit å komme seg tilbake til grasrota i norsk kurvball. Mest iøyenfallende var det på trener Paul Coughter, som idag stilte opp uten dress. Det var nemlig ikke noe dresskrav når vi nå skulle opp mot Norges beste collegelag, Oslo Studentenes Idrettslag.
Vålerenga stilte følgende lag: #4 hvitSnippen #5 Mikke, #6 Lillebror El-Safadi, #7 Marius Sandvik, #8 Truls Olsen, #9 BadBoy, #11 Orji Okoroafor, #12 Kealon Wallace, #13 Biff & Bearnaise, #14 Alf Egeland og #15 Quentin Smith.
Vålerenga brukte bare tre sekunder på å ta ledelsen i denne kampen, men OSI skulle vise seg som en verdig motstander og utligna straks etter. Kealon lot nå sjokket over at OSI fulgte Vålerenga ligge, og ga Vålerenga nytt håp med en vakker dunk. Så stoppa det opp. Marius gjorde nå noe så sjeldent som å bomme på et trepoengs skudd. Han gjorde det til og med to ganger i samme angrep, blei sur, gikk inn under kurven og bomma på en topoenger også. OSI overtok ballen og satte kampens første trepoenger. På dette tidspunktet så det stygt ut for Vålerenga. OSI leda med fem poeng mot Vålerengas fire. Ja, OSI ga oss tøffere motstand i åpninga enn hva kongene ga oss i cupen. Dette kunne ha utarta seg til et skikkelig byderby, men det skulle det selvfølgelig ikke gjøre. I drøye to minutter holdt studentene følge, men så var det slutt. BadBoy brukte et par spillere som rundingsbøyer og la ballen vakkert opp i plata, Quentin kom flyvende inn fra en fire, fem meters hold og smalt ballen kontant ned i en kurv som sannsynligvis ikke har slutta å riste ennå. Det skal sies at studentene kjempa veldig bra, men de blei en smule for små. Riktignok plukka de javnlig poeng, men det var mest fordi dommerne syntes synd på dem og lot være å dømme i mot. Greit nok, ingen vits i å ødelegge så mange unge spillere på en gang. Vålerenga derimot var ikke fullt så snille. Både Kealon, Mikke og Truls demonstrerte skuddteknikk, mens Quentin fortsatte å dunke. Allikevel hang OSI sånn nogenlunde med i første periode, men det måtte de jo nesten gjøre når dommerne lot de få poeng for noe som ville vært skrittfeil i håndball.
Coughter var ikke helt fornøyd med forsvarsspillet og brukte den første pausa til å rette opp enkelte småfeil. Resultatet av korrigeringa kom kjapt. Vålerenga starta andre omgang i et forrykende tempo, men det var ikke bare tempoet som var høyt. Det var også særdeles høy klasse over spillet. Vakre poeng hagla inn hos Vålerenga, og selv om Orji ikke var helt med på Lillebrors forsøk på dunkepasning, så syns nå jeg likevel Lillebror kunne fått poeng for tanken. Noe mindre pent så det heller ikke ut til å bli da Lillebror skulle kopiere storebror fra forrige periode. Han la igjen ballen på plata, men det var bare så synd at Kealon ikke gadd å dunke. Lillebror utdypa høylydt sin frustrasjon over dette og angra tydelig hardt på at han ikke dunka selv. Vålerenga fortsetta forøvrig showet, og det hadde nå vært spilt i fem minutter uten at OSI hadde fått et eneste poeng. Studentlaget koma allikevel litt tilbake på slutten av perioden, og greide å redde inn et hederlig perioderesultat.
Speaker opplyste i pausa at Marius var den eneste Vålerengaspilleren som ikke hadde putta ennå. Det skulle ikke vedvare lenge. Bare vel ti sekunder ut i tredje periode satte han sine første to poeng, og Vålerenga fortsatte å rykke i fra. Så en utrolig maktdemonstrasjon. Et litt dårlig skudd falt ned ved siden av kurven. Der sto det fire OSI-spillere og en fra Vålerenga. Det var bare det at mannen fra Vålerenga het Quentin Smith. Det påfølgende hendelsesforløpet kan beskrives som; opp å hente ballen, ned, opp å putte ballen ned i kurven. Vakkert! BadBoy ville også være med på leiken, og etter at Quentin hadde dunka nok en gang, snurra BadBoy rundt i et par vakre pirruetter, før han elegant la ballen opp i kurven. Piruettene kunne ikke en kunstløper gjort bedre. Karusell med seg selv! Jeg regner med at Tusenfryd har kjøpt reklameplass på drakta hans til neste kamp. Kealon rakk en dunk før Quentin bygde opp en berlinmur foran Vålerengas kurv. En blokk som til de grader viste hvem som var sjefen i hallen. Kurvene i Jordalhallen er bygd for å dunkes på. Dette veit Quentin godt, og den neste dunken var en opplevelse som ville gitt en hver impotent mann ereksjon. Ja, bortsett fra dommerne da, som selvfølgelig blåste av for overdrevent voldsom dunking. Det kan bare karakteriseres som en ting, u-hjelp. På norsk kalles det også for studielån.
I siste periode valgte Vålerenga å spille uten noen av amerikanerne. Den eneste merkbare forskjellen var at det blei slutt på dunkinga. I stedet overtok skytterne showet, men hvis hvitSnippen tar litt mer sol nå, så tror jeg kanskje han snart klarer å dunke snart. De store poengsankerne i denne perioden var Truls, Orji og Alf, men selv ikke med så dyktige skyttere, skulle vi få det vakreste langskuddet i kampen. Det kom nemlig ikke fra en Vålerengaspiller, men fra studenten Torbjørn Vik. Et langskudd fra vel femten meters hold fant strake veien ned i kurven. Det er ikke ofte jeg gidder å nevne motstanderes sterke prestasjoner, men dette skuddet gjør at Vik nå kan hente studielånet sitt med god samvittighet.
Litt tørre fakta til slutt:
Vålerengas poengkåte var Kealon med 26, Quentin med 24 og Mikke og Truls med 17 poeng. hvitSnippen, Truls og Kealon hadde to trepoengere hver, mens Mikke og Marius måtte nøye seg med en. Quentin sto for 4 dunk og Kealon endte på 2. Alt i alt en hyggelig dag i Jordalhallen
Kampen ble sett av Hjesus
Publisert mandag 29. januar 2002
|
|