|
|
|
|
Vålerenga - Kongsberg Penguins 74 - 69 (9 - 14, 23 - 16, 23 - 17, 19 - 22)
Jordalhallen fredag 14.12.01
Endelig skulle vi få se hva som virkelig bor i gutta. Etter å ha lekt med snart alle førstedivisjonslagene var det på tide å møte de skikkelig store gutta. På vår vei mot bøtta skulle nemlig Kongsbergs pingviner feies av banen. Laget som ligger på en meget sterk fjerde plass i BLNO.
Før kampen starta var det klart at pingvinene hadde sendt to spillere på ferie, og gjerne ville sutre over det. Makan til amatørgjeng. Jeg trodde BLNO stilte krav til ledelsen i de forskjellige klubbene, men det gjør de tydeligvis ikke. Allikevel, manko på et par spillere skulle vel uansett ikke bety den store forskjellen, skal man kalle seg seriøse må et lag tåle at to spillere ikke er ute en kamp. Spesielt når de er så heldige å trekke et lag fra førstedivisjon. Jeg mener, vanligvis er det vel en viss kvalitetsforskjell på amatør og proffliga.
Nok om det. I dag skulle vi endelig ha litt tifo på kampen. Gledelig nok, for det blir straks mer hjemmekoselig på Jordal når banen kan fylles av bannere. Flagg hadde vi også med og stemmene var godt rensa, så alt var tilrettelagt for at Vålerenga skulle ta seg videre til kvartfinalen. Resten av jobben var det gutta som måtte stå for.
Vålerenga stilte med følgende lag: #4 Inge Snippen, #5 Michael Pangopoulos, #6 Marco "Lillebror" El-Safadi, #7 Marius Sandvik, #8 Truls Olsen, #9 Badboni "BadBoy" El-Safadi, #10 Audun Hansen, #11 Orji Okoroafor, #12 Tony Collins, #13 Thomas "Biff og Bearnaise" Selmer, #14 Alf Egeland, #15 Richard Brenton.
Kampen starta med det sedvanlige dommerkastet eller hoppballen som enkelte vil ha det til å hete. Selv velger jeg å kalle det oppkast, for det er nok det som er riktig med henhold til undertegnedes dagsform. Det kjipe var at vi faktisk vant denne ballen, godt jobba Marco, men det har blitt en vane at Vålerenga spiller dårlig når vi vinner første ballen i perioden. Så også i dag. Riktignok så det ganske pent ut, da det bare tok 22 sekunder før Marius Sandvik fyrte av kampens første skudd, satt kampens første poeng og jaggu var det kampens første trepoenger også. Vel, tre ting på en gang er slett ikke umulig når det gjelder Vålerenga. Om de andre gutta fikk prestasjonsangst av Marius' knallstart vites ikke, men skuddene satt ikke der de pleier. Selv upressa topoengsforsøk fra kort hold traff kurven, men altså ikke nedi. Forsvarsspillet vårt derimot, det var det stil over, så pingvinene klarte ikke å omsette våre manglende poeng til å rykke skikkelig i fra. Men fytterakker'n så nervepirrende det var. Mest irriterende var det allikevel da Tony satt en soleklar trepoenger. Den ene dommeren viste tre poeng, den andre to. Trenger jeg å nevne at vi selvfølgelig blei snytt for ett poeng i den situasjonen. Makan!
2. periode starta heldigvis bedre enn første. Marco var nå tilbake til gamle synder, og tapte oppkastet med stil. At pingvinene starta i et forrykende tempo og dro litt i fra oss, var ingen god grunn for å få panikk. Våre første poeng i denne omgangen skulle nok komme når Marco bare fikk lov til å skyte to straffer. Men Lillebror svikta først på den ene, og så på den andre. Da er det jo godt at hvitSnippen kom til unnsetning og vippa ballen pent opp i kurven. Nå skulle moroa starte. På dette tidspunktet hadde pingvinene 19 poeng og vi hadde meget mye mindre. Marius tona nå fram med noe så sjeldent som en topoenger fra hans side. Etterfulgt av to poeng fra Marco, så var Marius tilbake der vi kjenner ham. Nok en trepoenger. Nå dansa Vålerenga og pingvinene var på vei mot ydmykelsen, da en hardt pressa Marco kom flyvende inn mot kurven. Det er jo en kjent sak at pingviner ikke kan fly, så det var ingen til å følge etter Marco her. Det lukta det dunk av og Marco, jo han smalt selvfølgelig ballen ned i kurven. Ned i stålet på kurven altså. Huff, nervene kom tilbake, men da Brenton omsatte to straffekast i poeng, var det i hvert fall balanse i regnskapet.
Thomas Selmer fikk så lov til å gjøre et lite gjesteinntreden på Vålerengas lag i denne perioden. Han rakk å sette to poeng før han pent måtte gå og sette seg igjen; for omgangen skulle jo avsluttes som en god Vålerengaomgang bør. I det klokka telte ned den siste tidelen før pause, så måtte jo unge Sandvik fyre av et skudd. Og når Marius Sandvik skyter, ja da blir det tre poeng, det er klinisk bevist. Vålerenga fikk dermed ta pause med en topoengs ledelse. Herlig!
Pausa brukte nok Vålerengas trener, Paul Coughter, best. Ettersom Vålerenga hadde store problemer med å omsette skuddene sine i poeng, ikke en gang når de selv var nesten nede i kurven, traff de jo (hei på deg igjen Marco), så satte Coughter inn evigunge Thomas "Biff og Bearnaise" Selmer til 3. periode. Det ga resultater med en gang. Riktignok tapte Marco oppkastet, men det er jo sånn det skal være det. Thomas åpna omgangen med to poeng. Og når BadBoy plutselig begynte å sette poeng, da skjønte vi at tryggheten var tilbake i Vålerenga. Så da var det virkelig tid for at kampens store stjerne, Biff og Bearnaise, skulle vise seg navnet verdig. Først blei superstjerna til pingvinene, Rodney Hawthorne, finta veggimellom med en høyrevenstrefinte. Bak Hawthorne derimot, dukka en ikke akkurat liten Bjørn Sjølund fram. Men det hjelper ikke å være 197 centimeter høy og ha spilt for Florida Atlantic University. Makan til ydmykelse av den amerikanske nasjonen skal du nemlig leite lenge etter. Det så helt håpløst ut å komme til skuddsituasjon, men en elegant dukk løste hele floka, men ærlig talt Sjølund. Når du først skulle ta deg en tur ut i pølseboden, så kunne du i det minste hat tatt med en med sennep til meg også. Kurven lå nå åpen for skudd, og Biff og Bearnaise hadde ikke hett Biff og Bearnaise hvis det ikke hadde vært to sikre poeng.
Nå stoppa det helt opp for pingvinene og Vålerenga avslutta selvfølgelig sin poengserie i denne omgangen med et skudd fra Marius Sandvik...
Nå var vi jo bare helt overlegne. Åtte poengs ledelse og småjentene i sekretariatet starta opp de vakre tonene av Kjerka. Vi rakk akkurat og finne fram flagg og skjerf, men så blei sangen brått avbrutt til fordel for ghettogangstertechnomøl. I protest blei flagga satt pent på plass igjen. Vi flagger tross alt ikke til alt mulig heller.
Den dårlige musikksmaken til sekretariatet fikk også sitt utløp på gutta på banen. Marco vant oppkastet og da måtte det starte som det gjorde. Helt fryktelig med andre ord. Pingvinene tok poeng og vi blei snytt for poeng. Ja, det gjorde vi faktisk. For da atletiske Biff og Bearnaise presiserer for hele hallen at han har en enorm spenst, og smeller inn en nydelig dunk, ja da skal dommerne plutselig blåse av for skritt. Og det skal dere vite dommerjævler. Det var ikke skritt. Kanskje ett, men aldri i verden fler enn det. Her ligger det nok noen ugler bak, og jeg mistenker dommerne for å ha gått på dommerkurs hos NFF. Jeg trodde i hvert fall at det kun var NFF som har definert regler som kun gjelder Vålerenga. Vålerenga kommer nå skikkelig bakpå og pingvinene tar oss igjen. Men da våkner Vålerenga. BadBoy tar ansvar og løper kyst til kyst, Marius Sandvik begynner å skyte igjen, og da dommerne skulle kompensere for feildømminga rundt dunken til Biff og Bearnaise, så glemte de rent å telle skritt på BadBoy. Eller er det plutselig blitt lov til å ta fire skritt? Uansett, det ga Vålerenga tre poengs ledelse og bare 46 sekunder igjen å spille. Nervene var fortsatt ikke rolige, men håpet var helt klart tilstede. Så får Rodney Hawthorne to straffer og nervene er tilbake. Mannen hadde jo ikke missa på et eneste lite straffeskudd i dag, og han hadde tross alt omsatt hele 33 poeng. Pingvinene hadde ikke en gang giddi og stilt seg opp ved kurven på de tidligere straffene hans, så bombesikker er han. Men til dere som vil vite hvordan man syker ut Rodney Hawthorne, syng "Mere hår enn hjerne", for det takler han rett og slett ikke. To store bommer, og da Biff og Bearnaise vant ballen under kurven på den siste var det meste avgjort. På det påfølgende angrepet fikk nemlig hvitSnippen to straffer og begge omsattes i poeng. Og da kampen i realiteten var over, 2.3 sekunder før sluttsignalet skulle lyde, da fikk han jaggu to straffer til. Han satte en av dem og vi er i kvartfinalen.
For at statistikkerne skal få sitt kan det jo nevnes at Marius Sandvik var Vålerengas godgutt i dag med 21 poeng, 15 av dem var trepoengere. Vålerengas beste spiller var Thomas "Biff og Bearnaise" Selmer, selv om han nesten bare spilte i de siste to periodene. Dagens tatovering går til hu unge jenta som sto foran referenten. Jeg lurer fremdeles på hvor langt ned den rumpetatoveringa går og om meninga med den er å vise vei inn til riktig høl. Dagens pølse går til Mikke som måtte se hele kampen fra innbytterbenken. Når du har spist opp pølsa kan du gi pølsepapiret til BadBoy, så får han noe å skrive kontrakt med pingvinenes #23 Rodney Hawthorne på. Den mannen var jo faktisk en smulig dyktig.
Før kampen var det mye snakk om Sølvberget, supporterne til pingvinene. Men sølvguttene glimra med sitt fravær. Det er mye mulig det skyldes at de ligger i hardtrening for å synge jula inn, for de eneste som ga uttrykk for å heie på pingvinene, var en 5-6 mamas hooligans. Sannsynligvis mødrene til spillerne. Men tross det manglende oppbudet av motstandernes supportere, var det en umulig oppgave å telle antall tilskuere. Jeg prøver meg på en antakelse på 350 stykker. Synes ikke det er så galt på en fredagskveld og på en kamp som vi først fikk vite om på søndagen før.
Selv om det var mot et BLNO lag. Forresten, jeg er litt skuffa over pingvinene. Ikke på grunn av at de tapte, for det regner jeg med at alle gjør når de møter Vålerenga. Men når de først tar navnet sitt etter dyrerikets desidert mest velkledde dyr, kunne de jo i det minste fullt opp og ikledd seg den velkjente smokingen...
Kampen blei sett av Hjesus
--> Publisert mandag 17. Desember 2001
|
|