|
|
|
|
Persbråten - Vålerenga 53 - 84 (14-27, 9-23, 7-19, 23-13)
Hovseterhallen torsdag 06.12.01
Vålerengas stilte med følgende lag: #4 Inge Snippen, #5 Michael Pangopoulos, #6 Marco El-Safadi, #7, Marius Sandvik, #8 Truls Olsen, #9 Badboni "BadBoy" El-Safadi, #10 Audun Hansen, #11 Orji Okoroafor, #12 Tony Collins, #13 Thomas Selmer og #14 Alf Egeland, #00 Jide Okoroafor.
Det er fælt så fine de skulle være der oppe. Referenten hadde tenkt å skrive hele referatet på pølsepapir, til ære for ASAets nye direktør. Men det var ikke ei pølse å oppdrive på hele Hovseter, og langt mindre et pølsepapir. Så det blei med den sedvanlige blokka på denne Inge Snippens første kamp for Vålerenga. Det var dessuten også bursdagen til Marco "Lillebror" El-Safadi. Persbråten sitt lag lar jeg være å gjengi, da en av spillernes bror var oppe hos Klanens frammøtte. Han var ikke særlig hyggelig for å si det pent. Vil heller karakterisere han som ufin, uhøflig og meget truende. Han beskylte da også referenten for å ha stygge planer om å misbruke Persbråtens navneliste. Ikke veit jeg, men når en av oss kjenner vedkommende godt, trenger vi neppe en navneliste for å finne ut hvem han er; men det er jo min mening da.
Hovseterhallen er i seg selv et fryktelig skue. Kurvene blir hengende å dingle i ett minutt etter at ballen har truffet plata, og gulvet kan man ikke en gang se fargen på. Nei, det er ikke møkkete, men en eller annen vestkanttagger har gått amok med malerpenselen og tegna streker overalt. Musikken er den samme irriterende ghettogangsterrapen som vi har blitt møtt med så ofte før, som de små drittunga med buksa langt nede på knærne tydeligvis digga rått. Dommeren derimot, var en kjernekar, og blåste så kraftig i fløyta si at musikken stoppa brått. Og den forble av. En stor takk til dommerne Rønne og Ryde for den innsatsen. Julepresanger sendes.
1. omgang starta som vanlig med en hoppball, som Vålerenga, fremdeles like vanlig, selvfølgelig tapte. Persbråten tok ledelsen og forble foran Vålerenga i ett minutt og førtiseks sekunder. Da satt Mikke en brå stoper for det, med en topoenger og vi var i ledelsen med 7 mot Persbråtens 6 poeng. Persbråten treneren viste seg som en meget ufyselig mann. Han skreik og hoiet, kjefta og smellte hele tida. Dommerne likte selvfølgelig ikke dette og skjellte ut fyren så det går ekko i veggene der oppe ennå. Og kampen, den var fremdeles ikke mer enn tre minutter gammel.
Man skulle selvfølgelig tro at hjemmelaget kjente banens streker, men selv ikke disse fant helt ut av hvor midtstreken sto. Kasta ballen tilbake over en eller annen strek, som sannsynligvis markerte midte av banen. Offsiden var et faktum og BadBoy benytta anledningen til å sette dagens første 3-poenger. På dette tidspunktet var kampen i sitt ess, for Persbråten mista brått ballen og lillebror Marco var frampå med en vakker dunk. Klanens fremmøtte forsøkte seg på en "Lillebror har bursdag", men ettersom det er lenge siden Halvdan har sunget for Labetuss ga vi oss fort. Vi kunne rett og slett ikke mer. Vålerenga fortstte å dominere, og Mikke satt en vakker 3 poenger, fra et sted Skeie ville erklært for død vinkel. "En Pangopoulos" blei nå forsøkt på denne kampen også, men fremdeles klarte vi ikke å stokke tunga riktig. Omgangen blei avslutta med dagens tåpeligste. En person som presenterte seg som fra forbundet, begynte å krangle på ordlyden "Vålerengen Kurvball Kurvball". Truslene hagla på og han blei kanskje ikke mindre hissig av at referenten hadde store problemer med å unngå at latteren tok alt for mye overhånd. Jeg håper inderlig godt ikke han var representativ for hele basketforbundet, for da har jeg jaggu finni NFFs overmenn. Makan!
2. omgang starta helt motsatt av den første. Riktignok starta den med en hoppball, men det som var feil var at Vålerenga faktisk vant den. Og ikke nok med det. Vi føyk rett i fra og kampen var i realiteten allerede over. Den lite sympatiske treneren til Persbråten er tidligere blitt nevnt, og bare to og et halvt minutt ut i perioden gikk han fullstendig av benken. Han bråkte med dommeren og fikk beskjed om å sette seg. En av Klanens frammøtte slang ut et "Shut up!" og referenten blei påfølgende trua med juling. Et lite vink med fingeren og et "Come" tilbake og det var like før han løp opp trappa for å slåss. Han besinna seg i siste øyeblikk og slapp vel kanskje matchstraff for det; men bråket slutta ikke her. Bare sekunder seinere fyrer Vålerengas trener, Coughter, av en melding til dommeren som lyder så her: "If you can't count, look at the clock. 'Cause they gonna use more than 8 seconds to cross the line." Dommeren tok det med humør, men det gjorde ikke den hyggelige treneren til Persbråten. Neida, nå skulle han bråke med treneren vår også. Coughter var så absolutt ikke redd og gikk rolig og beherska bort mot fyren, han med det rosa ansiktet altså. Du kødder ikke ustraffa med Vålerenga, selv ikke om du stiller i grilldress og har med deg egen campingstol på kamp. Dommeren fikk bange anelser om hva som var i gjære og gikk i mellom. Coughter gikk da like rolig og beherska tilbake til plassen sin, og vi lo. Vålerenga spilte nå forsåvidt ganske brukbart og vår nye spiller viser seg fram med en glitrende 3 poenger. Perioden ebber ut.
3. periode starta, og den ønsker jeg aller helst å glemme fortest mulig. Riktignok ga ikke Vålerenga bort mange poeng, men vi klarte da heller ikke å omsette skuddene våre i poeng. Et ukonsentrert Vålerenga var kun opptatt av å skyte etter 3 poengere, men skal man treffe kurven fra såpass avstand, trengs i hvert fall et lite snev av konsentrasjon. Savnet av at Richard Brenton satt på benken med skade i kneet (tror jeg han pekte på) var stort. Men så, helt på tampen av perioden slo Vålerenga til igjen. Inge Snippen løp kyst til kyst og Klanen ropte på dunk. Men snippen skal som sant er være hvit, og hvite menn kan ikke dunke. To helt ordinære poeng var et faktum. Stort mer er det ikke å si om den perioden.
Mellom 3. og 4. periode tok publikum høyde for Klanens inntog i hallen. Advarselen om å låse inn datteren og hamsteren blei nå tatt til følge, og en stor skare av søte tilskuere måtte hjem for å pusse tenna. Men desverre dro ikke alle. En av de små sto midt ute på banen og trua Klanen, men så fryktelig stor respekt vinner du vel ikke, når buksa di er langt nede på knærne. Har ikke dagens unger hørt om bukseseler?
Hvis 3. periode var dårlig, var den 4. tragisk. Vålerenga skøyt og skøyt og skøyt og skøyt og ... etter 3 poengere. Men traff vi? Å neida! Ikke en eneste 3 poenger på ørtiførti skuddforsøk, vi tok vel egentlig ikke så mange poeng i det hele tatt. Periodens største prestasjon var det Persbråtens trener som hadde. Eller kanskje ikke. Det er vel ikke så smart å si ord som ikke egner seg på trykk, direkte til dommeren, er det vel? Teknisk, heter det, og ga Vålerenga to straffekast. Orji omsatte disse selvfølgelig i poeng.
Nå trodde vi endelig at denne kampen var over, og vi skulle hjem. Men da kom det en ny usympatisk Persbråtentrener. En som visstnok var trener for et gutter 14. lag. Han trua oss nok en gang med juling, så da kan vi telle opp 4 seriøse trusler, pluss en hel haug fra gutta som ikke har lært å kle på seg buksa ennå.
Så over til statistikken. Vålerengas mest poengkåte spiller var bursdagsbarnet Marco, med sine 17 poeng. Vi gratulerer. Vålerenga hadde en dunk, igjen ved Marco, og tre trepoengere. Dagens øyeblikk går til trener Paul Coughter for hans beherskede holdning overfor en apekatt.
Nå har det vært sagt mye stygt om vestkantens beboere, så da kan jeg jo ta med at spillerne der oppe oppførte seg eksemplarisk. Da gjenstår det vel bare å si, med fare for juling av forbundet, Vålerengen Kurvball Kurvball!!!
Kampen blei sett av Hjesus
Publisert onsdag 08. Desember 2001
|
|