[an error occurred while processing this directive]
|
||||||||||||||
| ||||||||||||||
| Høyenhall - Vålerenga 53 - 117 (18-26, 16-27, 9-34, 10-30) Høyenhallen søndag 18.11.01. Tilskuere: 30 (+1 i barnevogn) Vålerengas lag: #00 Jide Okoroafor, #5 Michael Pangopoulos, #6 Marco El-Safadi, #7 Marius Sandvik, #8 Truls Olsen, #9 Badboni "BadBoy" El-Safadi, #10 Audun Hansen, #11 Orji Okoroafor, #12 Tony Collins, #13 Thomas Selmer, #14 Alf Egeland og #15 Richard Brenton Når Vålerenga skal ut i verden å kjempe, så gjør vi det selvfølgelig mannsterkt. Over halvparten av tribunesliterne reiste seg da fire kurvballhooligans dro igang "Reis opp hvis du er Vål'enga". Nå vil sikkert noen påstå at dette var som å spille på hjemmebane og at vi ikke kunne kalle dette bortetur. Noen la til og med fram påstanden om at det kun var tre T-banestasjoner unna hjemmebanen vår, men dette avskjæres som reinspikka løgn. Nærmeste T-banestasjon til Høyenhall er nemlig Manglerud, ergo er det hele fire (4) stasjoner unna. Altså; det kan regnes som langtur. Basta! Høyenhallen i seg selv er et stakkarslig lite krypinn. De har spart på det meste. Speakertjenesten ville ingen bruke penger på, heller ikke var det penger å oppdrive til reparasjon av resultattavla. Og det værste av alt; de har ikke egen pølsekiosk. Men en ting har de brukt mye penger på, åtte store høytalere. Trenger jeg da egentlig nevne at vårt første møte med denne hallen var en vegg av gangsterrap? Nå er ikke alle i Klanen kjent for å komme tidsnok. Sistemann inn var selvfølgelig en av våre og han fikk da billett nr 14. Det var altså bare 14. betalende tilskuere av de vel 30 frammøte (ja, jeg kan faktisk telle til 30). Når prisen på billetten er 40 kroner, og en og annen slipper inn for 30 kroner, kun fordi billettselgerinnen ikke klarer å trekke 40 kroner i fra en 50-lapp, ja, da kan det ikke bli mye penger ut av det. Det merktes da også tydelig under kampen. Det gikk små rykter på tribunen om at Vålerenga fikk 2 millioner i startkapital før sesongen. Nå har aldri økonomi vært min sterke side, men det skulle ikke forundre meg om vi da har mer penger å bestikke dommerne med, enn hva for eksempel Høyenhall har. Makan til hyggelige dommere tror jeg nemlig aldri jeg har sett før. Kampen starta ikke helt heldig for oss. Høyenhall scorer kampens første to poeng, og den ikke helt upartiske frøkenen som styrer tavla, ga dem straks tre poeng for den. Vålerenga svarte selvfølgelig raskt og gikk opp i en 3-2 ledelse, men da legger den søte frøkenen på enda et poeng for Høyenhall, slik at tavla nå viste 4-3 til hjemmelaget. Om det var publikum eller spillerne hun prøvde å forvirre, vites ikke. Men undertegnede blei i hvert fall så forvirra av dette, at flere av St. Halvards poengplukkere ikke blei identifisert i 1. periode. Det virka som om gutta også blei satt litt ut av dette, for Høyenhall fulgte overraskende bra i første omgang. Faktisk fikk vi ikke ledelse før lillebror El-Safidi begynte storspillet. Først fikk han to straffer som han putta med enkelthet. Deretter fikk han to nye som tydeligvis ikke var like enkle som de foregående. Til lillebrors hell blei det dømt offside i målgården på den siste straffa, eller at en motspiller var inne i feltet før straffekastet blei tatt, som regelen lyder. En ekstra sjanse og den satt. Vi var nå 3 poeng foran. Det skulle bli mer. Den samme lillebroren sendte avgårde en vidunderlig pasning bak sin egen rygg, til Brenton som scora sikkert. Avstanden var nå betryggende. Høyenhallspillerne fikk nå klar beskjed fra de tilreisende om hvor dårlige de var. Dette førte til at den meget beryktede supporterklubben til Høyenhall, Ølberget, kom med trusler overfor Klanen. Det var godt det var en slags vegg i mellom oss, så denne meget fryktinngytende mannen ikke fikk tak i oss. Vel, vi fikk oss i hvert fall en god latter. Makan, hadde vi kanskje ikke betalt inngangsbilletten for å få lov til å slenge med leppa til motspillerne? Raseriet lot vente på seg. Faktisk var dommeren med på det, knuppelupp som han var og ga oss ballen uansett hvem som feila. Dessverre er det to dommere på hver kamp, og han andre var selvfølgelig en jævel og overså en en klar offside (backcourt for dere som ikke leste mitt forrige referat) fra Høyenhalls lag. Men den samme dommeren huska plutselig hvem som hadde betalt han, og like etterpå får Michael (jeg nekter å skrive det lange etternavnet) to straffer, for en feil langt unna der ballen var. Klokkeberta fortsetter å gjøre seg bemerka. Dommerne må irrettesette henne klart og tydelig for ikke å ha starta 24 sekunders klokka på nytt. Kurvball er helt klart best når man følger med. 52 sekunder før perioden var over så det ut til at kampen endelig skulle få sin første dunk. Brenton steig mot kurven og vi sa at det bare måtte bli dunk. Men han fikk en dytt i ryggen og måtte nøye seg med straffer i stedet. Så kom sjokket. Vålerengas forsvar var totalt utspilt og Høyenhalls nummer 11 storma aleine mot kurven. Det måtte jo bli dunk; men det eneste han klarte var å bevise at hvite menn ikke kan dunke. Han vippa ballen opp i kurven og plukka en helt vanlig og kjedelig 2-poenger. Vi kunne puste letta ut. 2. peiode starta best for Vålerenga og vi stakk nå ifra. De store situasjonene lot allikevel vente på seg; men ett minutt før slutt skulle det ta noe så inn i H... (les: Høyenhallen) av. Det hele starta med et Høyenhall angrep. Midt under Vålerengas kurv satt Thomas Selmer inn en takling, som selv Barklund (håkkipåkkivoldsmann for uvitende) ikke kunne gjort bedre. Høyenhalls desidert største spiller, både i høyde og bredde, fløy flere meter bortover gulvet og blei liggende igjen å sutre. Det hjelper ikke å være stor, når du treffer på noe som er større. De som snakker om kjærringsport må heretter tie. For etter en takling som til og med hadde gitt utvisning i hockey, fortsatte spillet som ingenting. Vålerenga kontra og Richard Brenton sendte hallen i ekstase med kampens første dunk. Lillebror El-Safadi vil ikke være dårligere. Han vinner ballen på midten, ser den trille langs gulvet, og like før en Høyenhallspiller fikk plukka den opp, kom han stupende bortover gulvet og slo ballen i retning av kurven. Ballen trilla videre og lillebor spratt kjapt opp, runde den samme spilleren, men blei dytta ut over sidelinja. Vi beholdt ballen og Brenton fikk æren av å score periodens to siste poeng. 3 periode starta rett og slett vannvittig. Først satt lillebror en topoenger. Deretter satt Orji fire topoengere på rad. Det så egentlig ikke ut til å hjelpe i det hele tatt. For i stedet for 63 poeng, viste tavla nå bare 53. Vi blei altså trukket ti poeng. Det er værre enn i fotball, men det gjør jo ikke så mye. Vålerenga scorte ti poeng på tida Høyenhall bare scorte tre. Høyenhall tok nå timeout uten at det hjalp stort. Lillebror El-Safadi starta nemlig opp igjen med et vakkert kyst til kyst løp, som påfulgtes av et glitrende Vålerengaspill og håpløs 0bortedømming (og det klager jeg på...). Hvor mange sekunder BadBoy sto oppreist av gangen vites ikke. Men jeg mistenker ham sterkt for å ha gått skuespilleropplæring hos italienske fotballspillere. Og øvelse gjør som sagt mester. Tross en soleklar skrittfeil fikk han filma seg til to straffekast. Nå skal det til dommerens unnskyldning legges til at BadBoy ikke brukte spraylakkerte blå sko, så at dommeren ikke så fire skritt er egentlig ikke så rart. Straffene blei i hvert fall omsatt med enkelthet. Høyenhall droppa nå sporenstreks taktikken. Nå var det teknikken som skulle være gjeldende. Teknikk i kurvball utøves uten ball, man trenger således hverken armer eller bein. Det holder at man kan snakke. Å sitte på benken og prate dritt om dommeren når han står to meter unna, pleier ikke å være spesielt lurt. Høyenhall blei da også idømt teknisk og Vålerenga fikk to nye straffer. Hansen satt bare en av dem, men straffeperioden skulle ikke være over med det. 9 sekunder seinere fikk nemlig lillebror to nye straffer fordi han satte albuen i brystkassa på en motstander. Om gutta var ute etter å bråke med store menn vites ikke, men det var igjen Høyenhalls største spiller som fikk gjennomgå. Like etterpå fikk han igjen to straffeforsøk. Det første kastet kan karakteriseres som årets største straffemiss, og for å beskrive det nærmere: Det var omtrent som å se meg forsøke å treffe tipsbøtta på Bohemen etter fire Absinth. Nok om det. Vålerenga fortsatte å få straffer. Denne gangen var det Sandvik som skulle prøve seg. Gutten har tydeligvis lest mitt forrige innlegg og gått til innkjøp av spraylakkerte blå sko, kun for å bli nevnt i referatet. Det lyktes han jo da også i og han fikk også en egen sang dedikert. "Diggilo diggilei, alle titter på meg, når jeg går i mine blåe sko." Lenger rakk vi dessverre ikke å komme, for sangen blei avbrutt av at lillebror kom flyvende gjennom salen og dunka så det ga gjenklang over hele Manglerud. Hadde vi vært i ekstase på dunken i sted, så fikk vi nærmest orgasme nå. En fantastisk måte å avslutte perioden på. Siste periode blei en nærmest tåpelig forestilling, uten at det var spillernes skyld. Det er greit at Klanen er et skremmende syn, men ærlig talt dommere. Så skremmende kan vel ikke tre menn og en snørrunge være, at dere ikke tør å dømme mot Vålerenga en eneste gang. Vel, det høres kanskje rart ut å klage på dommeren når han hele tida dømte for oss, men allikevel. Det er jo ikke nødvendig når vi leder med over 60 poeng. Vel, litt vakkert spill blei det også tid til i siste periode, og endelig skulle vi få en trepoenger. Faktisk kampens eneste trepoenger, og den blei satt av Thomas Selmer. Glem alle tidligere kremvarianter for å beskrive fantastiske pasninger og skudd. Heretter heter det "Biff og Bearnaise". Finspillet fortsatte med karusell av hr. Olsen og to poeng pluss ett straffepoeng. Blå sko hopper tydeligvis langt, for den 2. Vålerenga-spilleren med disse spraylakkskoa, Jide, satte sannsynligvis ny norgesrekord i lengde i det han henta en håpløs pasning minst èn, to, tre... mange meter bak kurven. Ballen havna hos hr. Olsen, også i ført spraylakkerte sko, som selvfølgelig omsatte Jides pasning til to poeng. Da skulle alle de tre fotfetishistene ha fått sin rettmessige benevnelse i dette referatet. Så da kan det endelig avsluttes. Kampen ble sett av Hjesus Publisert søndag 18. November 2001 |
||||||||||||||
|
||||||||||||||
|
|
||||||||||||||