Artikkelen fra Klansropet om Supportercupen 2000.
Fotball i fritt fossefall
Supporter-cup er et fortreffelig arrangement, der alle Norges supportere møtes i fred og fordragelighet rundt en ball, et beger eller begge deler. Årets vertskap for begivenheten, som var det syvende i rekken, var Klanen. Hva galt vertene hadde gjort for å fortjene en slik nedbørsmengde himmelen raust overøste dem med, vites ikke. Det skyldes i hvert fall ikke mangel på et profesjonelt stykke arbeid. Det sies at selv østlendinger, så smått skarret på r'en denne dagen.
Ekebergsletta ble et naturlig sted å legge en slik begivenhet, som samlet 46 supporterlag fra 12 respektive moderklubber. To hadde meldt forfall. Grundig forarbeid var gjort og alt tilsa at dette skulle bli det beste arrangementet så langt. Det var leid inn flere dasser enn strengt tatt nødvendig, det var gatekjøkken-telt, med grandiose pølser og burgere og det var et stort pub-telt med skjenkebevilling - og Fritz bak baren!
Regnet ble ikke tillagt annen oppmerksomhet, enn at det ble spøkt med fordelen bergenserne måtte ha av det.
Ved ankomst Ekeberg, gikk turen innom sekretariatets telt for å motta info og program. To småfrosne medarbeidere holdt folk à jour med resultater og annet turneringsrelatert nytt, og var nok de første til å ane konturene av hvor ille den grønne vinteren kan være, der de satt i det veggløse teltet.
I ølteltet var det godt med folk og stemningen var stor. Her kunne man nyte sine lunkne pils rundt langbordene, i ly for vær og vind, før pliktene kalte til dyst på banen.
(Nå hadde det seg slik at det var ikke mangel på kald pils. Den sto på en henger ved siden av teltet, men noen hadde naturligvis rotet bort nøkkelen…. )
For noen var det fullt alvor, mens andre mente dommeren pent måtte vente med å blåse kampen i gang til ølen var tømt. Her kunne man se Brann, Lillestrøm og Vålerengasupportere i lystig passiar med dommeren, hvis i ett tilfelle, hadde oversett det ene lags scoring - som må ha vært det eneste soleklare den dagen. Men også han hadde forsynt seg godt av det utsalget bød på, muligens var han minst sober av alle.
Ikke alle var barflys i pausen og valset rundt på banen i lett alkoholrus. Blant supporterne på Brann-stadion finnes det en tverrkirkelig kristen klikk. Disse hadde dannet ARG (Apostlenes røde gærninger) og kommet over langfjellene for å delta i dette rølpete sportsevenementet. Bernt Erik Haaland, Mosesen til gutta, mente det ikke spilte noen rolle for dem at turneringen hadde skjenkerett eller at enkelte sikkert så flere fotballer enn godt var. De mente det var artig å delta og kom sikkert til å gjenta det neste år. Å havne i pulje med ARG var for øvrig ikke videre populært, da disse hadde fordel av nettopp å være nyktre. Kjernen fra Trondheim søyt fælt over dette.
Etter hvert som dagen gikk og været ble stadig verre, med kraftig vind i tillegg til ennå mer regn, begynte det å tynnes ut med folk på sletta. Sekretariatet hadde forflyttet seg inn i en varm, komfortabel van, der undertegnede smått om senn ble innvilget asyl. Walkoverene ble stadig flere, folk begynte å miste lysten på heder og ære og ville rett og slett ikke avansere. I bronsefinalen var det to lag fra VIF, begge ga blaffen. Før finalen, mellom Kanarifansen og Bohemen, skulle det være 20 min. pause - ikke faen, rett på banen. Teltene var jo nedblåst, det fantes ikke lenger ly! Kanarifansen vant, Bohemene forsvant. De tok seg ikke engang tid til å motta sølvpokalen, som visstnok befinner seg på klanskontoret pr. dags dato.
Helt til slutt sto vi en håndfull personer igjen, som var sjeleglade det hele var over. Endelig kunne vi få en pust i bakken og tørre klær. Visjonene var store. Det skulle vært dartskiver, ølstafett og alskens forlystelser. Men alt som ikke fikk plass i ølteltet måtte skrinlegges. Det kunne blitt en heidundrende fest, men endte med bare fest - når vi fikk tilbake varmen. Det eneste jeg stusser over og som ikke virket så gjennomtenkt, men som rammet hovedpersonen selv: Hvordan kunne Jørund løpe rundt på sletta i 10 timer uten et eneste vanntett plagg - uten å bli syk!
Seppo Giske
|
 |
|
