Bohembussen, enda en buss og Malmös beste strender
Fredag 6. juli var det klart, medlemmer av Klanen hadde greid å samle
nærmere 60 sjeler til to busser. God plass i den ene, trangt om plassen i
den andre.
Ved litt ettertanke var det nok trangt i begge bussene. Med et steroanlegg
som går en russebuss en høy gang, og nok øl til å dekke resten av Klanens
borteturer denne sesongen var det kanskje en fordel at "Ultrasbussen" ikke
var helt fylt opp av festdeltakere.
Avreise fra Bohemen gikk etter planen. Presis kl. 19.00. la vi ut på den
smale landevei. At alle som var påmeldt faktisk stilte, ja ikke bare at de
kom, det at alle var presise var en prestasjon som går høyt over det som ble
prestert på fotballbanene i Malmö. De tre lagene som var losjert hos
Bohembussen var Alle Rettigheter, Stang Ut! Og Bohemen. Kan også nevne at vi
hadde med oss en obskur person som visstnok var Bodø/Glimt supporter, ingen
på bussen hadde sett han før og jeg tror ingen har noe ønske om å se ham
igjen ved en senere anledning. Det fjerde laget var "Ultras Vålerenga" og
de, ja de kjørte overraskende nok med "Ultrasbussen".
Litt om hvor vi skulle og hva vi skulle der: Vi skulle til den åttende
utgaven av MFF Support Cup i Malmö. En fotballturnering arrangert av
supportere for supportere. Alle supporterklubber i Norden har mulighet til å
stille lag. Fra Norge er det vel bare Stabæk som har stilt lag bortsett fra
Klanen. Hvorfor interessen er så liten hos de andre supporterklubbene i
Norge vites ikke, de går unsett glipp av noe som ikke går i glemmeboka med
det første.
Tommy Söderberg, den svenske landslagssjefen, åpnet turneringen med en
hyllest til supporterne og deres bidrag på tribunen. I fjor hadde MFF
Support fått den svenske fotballpresidenten til å innvie turneringen, det
har med andre ord blitt en turnering som har fått status som et "seriøst"
arrangement. På tross av stempelet "seriøs" er det sosiale med dertil
tilhørende fest som står i høysetet, ikke de sportslige resultatene. At vi
stiller med nærmere 60 personer i Malmö etter ni timer i buss er, noe som
ble satt pris på våre svenske supporterfrender. Vi er velkommne tilbake
neste år, og da håper vi enda flere til ta turen til Skåne.
Det var lagt opp til "teltleir" ved siden av banene og begge våre busser
fikk parkere inne på selve turneringsområdet, kort vei fra så vel dasser som
servering. Tar vi med at noen av Sveriges beste sandstrender fristet bare
femti meter unna er vel ingen i tvil om at dette må bli bra.
En gang mellom 03.00 og 04.00 rullet vi inn på Limhamnsfeltet, plassen vi
skulle være de neste døgnene. Ved ankomst ble vårt glade reisefølge sjekket
for kniver og andre typer våpen, er ikke de samme forhold i utlandet som i
gamle trygge Oslo Øst. Etter å ha tømt bussen for bagasje og noen spede
forsøk på å reise telt, bar det ned til stranden. De fleste var ganske hete
etter etter bussturen og shorts og bikini ble det nye antrekket, Mikkel dro
av seg alle klærne og tok like godt et nakenbad. Dette skapte visst
problemer for sigøynerne som "eide" stranden nattestid. Jentene deres skulle
ikke se andre nakne guttekropper og det ble et leven uten like. Stakkars
Mikkel, han skjønte ingenting!
Det ble lite søvn etter badingen. Treningsøkt før kampene preget
gressletten da Ultrasbussen rullen inn på Limhamsfeltet med bluss på taket
(15 timer etter avreise). Vålerenga var nå fulltallige og det fortsatte med
øl, cider, fotball og vannkrig fram til innsjekkingen av lag og åpningen av
arrangørens øltelt, da hadde klokka blitt 09.00. Vi holdt festen i gang til
kampene skulle starte klokka 11.30, derfra og inn var det bare å sette på
cruisekontrollen, dette skulle bli en lang fest. Even og "miniatyr-Haakon"
var tapre og holdt ut hele natten. De var vel noen av de som sov minst på
turen! (I den sammenhengen takker vi alle for at de oppførte seg pent mot de
små). At Haakon Markussen våknet opp i Ultrasbussen med kul i panna er et
mysterium for oss alle, kan noen i den bussen gi oss svar på det?
Før kampene startet rakk vi for øvrig å storme Systembolaget, og nok en gang
kaste oss i sjøen.
Nervøse og spente stilte etter hvert lagene til kamp, vi skulle vinne (i
hvert fall i ølteltet). Lite poeng i de første kampene, men humøret var
fortsatt på topp, vi hadde flere sjanser. O ettersom promillen steg kom
poengene. Den ukjente nordlendingen stilte til kamp i olabukse, utslitte
turnsko og bar overkropp, mens Audun ble skadet for resten av turen. Med en
ubeskrivelig varme , lite mat og masse alkohol kjempet lagene, ett for å gå
videre til spill neste dag og to for å slippe det. "Alle rettigheter" gjorde
jobben sin og endte på en fin andreplass i sin gruppe, det var kun ett mål
som skilte "Alle Rettigheter" fra å bli gruppevinner. "Stang Ut!" ville ikke
ha noe kamp neste morgen og gikk ut på banen med hendene i baklomma. Tap ble
det og keeper Hilde fikk sin cider etter kampen!
Bohemen tapte også sin kamp og var fornøyde med det. Interesse for mer
detaljerte resultater? Gå til det svenske fotballforbundets hjemmesider!
Vel ferdig med dagens kamper bar det i havet og deretter ølteltet. Som vi
vet fra før har Klanen en egen evne til å lage liv og det klarte vi denne
gangen også. Vi knuste svenskene i alt (utenom på fotballbanen). Vi sang og
sang og tømte baren. I ølstafetten stilte vi med fire individer. Finalen
ble et oppgjør mellom to nordmenn, Thomas fra "Stang Ut!" og Anders fra
"Ultras". Anders var helt overlegen, maken til øldrikking har vi aldri sett.
Vi gratulerer!
Utover kvelden steg stemningen ytterligere. Svenskene sang "kjente" svenske
sanger og den ukjente nordlendingen tok mikrofonen og sang en
Glimt-sang????????? Hvem kjente denne personen? Vedkommende som hadde tatt
han med seg på bussen sank sammen under bordet, hans navn lar vi forbli anonymt.
Nok en strippeøkt fra Mikkel og to søstres tabledance oppvisning fulgte
videre. Så var det ut på by’n. Glorias var første stoppested, der møtte vi
de som hadde tatt inn på hotell. Deretter var det Slakthuset, en enorm
nattklubb. I mellomtiden hadde Roger nesten klart å bli tauet inn av
polisen, men ble reddet av Silje i siste sekund.
Da de fleste var ganske utslåtte og rockeføttene begynte å bli slitne, ville
vi hjem! Men hvor var hjem? Ingen husket lenger hva plassen vi bodde på het,
etter forklaringer som grusbaner, pirer osv. kom vi oss tilbake, til mer
fest.
Bussjåfør Frode våknet opp med nordlendingens knær rundt hodet sitt samtidig
som han satt og peste over hodet hans. Frode var en glimrende reiseleder som
dreit i prinsippene sine på lørdagskvelden og ble med på fest. Vi føler
sterkt med han og synes synd på ham da han ble "antastet" av Glimt
supporteren. Christer het han visst.
Så kom dagen vi alle hadde prøvd å unngå: Søndag og kampstart kl. 09.00!
Slitne individer lå strødd utover gresset, noen litt vanskeligere å vkke enn
andre, men underet skjedd. Samtlige lag klarte å stille til kamp, bare Jokke
manglet, han satt på do og presset! Alle tre lagene ble slått ut og keeper
Hilde fikk tilbud om å spille for laget som vant turneringen, slå den
gutter! "Alle Rettigheter" var det sterkeste klanslaget i turneringen og
hadde håp om å gå videre, men tatt i betraktning av de slitne kroppene så
overlevde de tapet. Når keeperen til Alle Rettigheter detter ut av en taxi
fem minutter før avspark med t hvitvinsglass godt plassert der
keeperhanskene skulle vært, da veit man hvordan det vil ende. Knepent tap
1-2, ingen skade skjedd, vi skulle hjem til Norge.
Tilbake på gresset var det klart for en avslutningsøl/cider, og en siste
dukkert, nok en avslutningsøl/cider og en premieoverrekkelse. Alle lag fikk
deltakerbevis, disse er nå trygt plassert på en hylle, Bohemen er stedet og
der står de trygt. Så bar det inn i en glovarm buss. Hjemturen var et faktum
og vi takket for oss. Merkelig nok var det ingen som sov på bussen hjem.
Musikken satt litt bedre enn på veien nedover og stemmningen var fortsatt
høy. Vi hadde ikke fått nok! Vel hjemme var det klart for en liten bankett
på Bohemen, da Fritz noe senere ble nektet servering og tok en fløteshot i
stedet, da var vel turen, som vil gå inn i historien som en av de beste
noensinne, over.
60 stykker i Malmö, ved noen av dem.
Kåringer:
Beste spiller Alle Rettigheter: Conrad
Stang Ut!. Hilde
Bohemen: Tønnes
Turens syvsover: Fritz
Supporter: Birgit
Stripper: Mikkel
Tapre: Even og miniatyr Håkon Enersen
Vannalergiker: Thomas
Tabledance: Silje og Hilde
Tabbe: Henrik
Oscar: Thomas Iversen
Dommer: Atle
Toppscorer: Joachim
Solbrent: Line
Fyllebøtte: Roger
Skade: Audun
Par: Lars og Line
Misser: Trond
Blå negl: Are
Uinnvitert besøk: den ukjente Christer
Askebeger: Petter
Plageånd: Christiand
Campingsviker: Jørund (mannen bak at noen tok inn på hotel) Dette er
selvfølgelig helt feil, de ansvarlige var et ikke navngitt ektepar, men det
lar vi hvile.
|
 |
|
